VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
VEILEDER Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer ... - NVE
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
• Erosjonsstabilitet <strong>av</strong> selve terskelen, dvs. stabilitet <strong>av</strong> topp, skråning, flanker og terskelfot,<br />
både <strong>for</strong> terskler <strong>av</strong> fast materiale og løsmasseterskler. Dette er nærmere behandlet i <strong>av</strong>snitt<br />
4.13.<br />
3.3.2 Steingrupper og celleterskler<br />
Steingrupper eller blokker spredt både over bredden og over en lang strekning <strong>av</strong> elveløpet vil gi en<br />
moderat heving <strong>av</strong> vannstanden ved alle vannføringer. Det kan oppstå lokal erosjon omkring<br />
elementene, men de kan gi en gjennomsnittlig reduksjon <strong>av</strong> materialtransporten og på sikt kan det<br />
oppstå et strykparti over og rundt slike steingrupper. Denne type bunnsikring gir et mer naturlig<br />
utseende og virkning enn mer konstruerte terskler.<br />
Steingrupper og enkeltblokker må grunnes godt ned og gis et mest mulig uryddig og ’rufsete’<br />
utseende.<br />
Kulpetrinn eller såkalte celleterskler er fallserier <strong>av</strong> terskler og kunstige kulper i bratte elveløp<br />
Vannstrømmen kan styres fra kulp til kulp ved å variere dimensjonene og plasseringen <strong>av</strong> steinen.<br />
Bruk <strong>av</strong> steingrupper og celleterskler er nærmere beskrevet i Vassdragshåndboka (Sæterbø 2009).<br />
3.4 Sikring mot lokal erosjon – omkring konstruksjoner i<br />
løpet<br />
Lokal erosjon kan oppstå i tilknytning til <strong>erosjonssikringer</strong> og konstruksjoner i vassdrag. Erosjonen<br />
kan oppstå som en følge <strong>av</strong> endrede strøm<strong>for</strong>hold, <strong>for</strong> eksempel der en plasserer en pilar eller bune ut i<br />
løpet eller samler strømmen gjennom en kulvert, over en terskel eller ved å plassere en fylling ut i<br />
løpet. Erosjonen kan også oppstå som en følge <strong>av</strong> at motstanden mot erosjon endres og angrepspunktet<br />
<strong>for</strong> erosjon <strong>for</strong>flyttes. Eksempler på steder der det kan være aktuelt å være oppmerksom på faren <strong>for</strong><br />
lokal erosjon og sikre mot dette er listet opp neden<strong>for</strong>.<br />
• Omkring konstruksjoner som står i eller stikker ut i elveløpet, vanligvis sikres det ved bruk <strong>av</strong><br />
steinlag, støpte blokker eller matter.<br />
• Ved midlertidige utfyllinger ut i elveløpet.<br />
• Nedstrøms kant <strong>av</strong> dekklag mot undergr<strong>av</strong>ing.<br />
• Inn og utløp ved kulverter, bruer, innsnevringer og kanaler. Sikres med dekklag <strong>av</strong> stein eller<br />
spesielt ut<strong>for</strong>mede energidrepere <strong>for</strong> å hindre tilbakegr<strong>av</strong>ing og undergr<strong>av</strong>ing.<br />
• Sikring <strong>av</strong> terskelskråninger og nedstrøms foten <strong>av</strong> terskler (oppbygging <strong>av</strong> selve terskelen og<br />
bunnen nedstrøms).<br />
• Sikring mot lokale isskader.<br />
3.4.1 Energidrepere<br />
Energidrepere er konstruksjoner som plasseres i eller nedstrøms bratte vannløp med stor<br />
vannhastighet, <strong>for</strong> å om<strong>for</strong>me rettlinjet strømning til turbulens og virvler og dermed begrense lokale<br />
skadevirkninger når strømmen møter eroderbar grunn eller på annen måte kan gjøre stor skade. Mest<br />
vanlig er spesielt ut<strong>for</strong>mede groper eller dype kulper med en terskel<strong>for</strong>met vegg eller innsnevring som<br />
<strong>av</strong>slutning. Men det brukes også serier <strong>av</strong> terskler, faststøpte blokker eller store stein plassert systematisk<br />
i vannstrømmen, slik at den bremses undervegs før den når eroderbar grunn med mindre helling.<br />
57