Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

2. avd. sak nr. 7714 14
Alt dette underbygger at innsigeren har reelle markedsinteresser i Norge og Europa, og at han
dermed har en legitim interesse av å beskytte sitt varemerke her. Dette gjelder også mot at andre
får registrert et forvekselbart varemerke i Norge når søkeren erkjenner å ha kjent innsigerens
virksomhet og er ”inspirert” denne. Det kan ikke være avgjørende for saken at innsigeren ikke
har åpnet egne særskilte utsalg i Europa eller i Norge. I dagens omsetningsmarked hvor avtaler
om salg inngås gjennom elektroniske medier, er ikke lokale avdelinger avgjørende for hva som
skal anses som markedsområder eller interesse- og ekspansjonsområder.
Innsigeren må anses å ha etablert goodwillbærende rettighet her i Norge på søknadstidspunktet
gjennom sin virksomhet, og det må anses å representere et brudd på den alminnelig foreliggende
standard for god forretningsskikk å søke å snylte på denne. Det er selvsagt tillatt å orientere seg i
et marked og la seg generelt inspirere av andre næringsdrivendes virksomhet, men grensen for
det tillatte er overtrådt når man bevisst ønsker å etterligne en annen næringsdrivendes særskilte
forretningsdrift eller – som her – bevisst ønsker å etterligne den andre næringsdrivendes
kjennetegn.
Det forhold at innsigeren og innsigerens kjennetegn er nevnt særskilt i den tidligere omtalte
artikkel i Aftenposten, viser en bevisst vilje til å etterligne én særskilt næringsdrivendes
virksomhet og kjennetegn. Grunnleggere av søkerens selskap bekrefter her at man bevisst har
søkt en efterlignelseshandling med åpne øyne med sikte på å dra nytte av de goodwill som
innsigeren har opparbeidet seg.
Det forhold at Aftenpostens journalist særlig trekker frem denne ”inspirasjon” hos grunnleggerne
viser også at tilknytningen til innsigeren ansås som et viktig poeng, fordi innsigerens virksomhet
allerede var kjent i Norge og for Aftenpostens lesere. Ingen journalist ville tatt med en
henvisning til en amerikansk kjede som var helt ukjent for det norske publikum i en så kortfattet
artikkel som dette.
OPPSUMMERING
Det foreligger således efter innsigerens oppfatning en forvekslingsfare mellom de to involverte
kjennetegn, og søknaden er under de omstendigheter som er blitt klarlagt, inngitt med en viten
om innsigerens virksomhet og varemerke, samt under omstendigheter som må sies å representere
et brudd på den alminnelige standard for god forretningsskikk. Søkeren ha bevisst søkt å
efterligne søkerens kjennetegn for å dra nytte av den goodwill som var knyttet til dette
kjennetegn også i Norge. Registrering av det søkte merket må derfor nektes i medhold av
varemerkelovens § 14 første ledd nr. 7.
På innsigerens vegne fastholdes derfor påstanden om at Første Avdelings avgjørelse av 24.
oktober 2006 må oppheves og registrering må nektes i medhold av den nevnte § 14 første ledd
nr. 7."
I innlegg av 20. august 2007 uttaler innehavers fullmektig: