Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

2. avd. sak nr. 7714 22
På innsigerens vegne skal jeg få bemerke følgende til dette nye innlegg av 20. august 2007 fra
søkerens fullmektig og jeg gjør her oppmerksom på at jeg har bygget denne uttalelse opp på
samme måte som søkeren i dette innlegg av 20. august 2007:
1. INNLEDNING
Dette nye innlegg fra søkerens fullmektig bringer som sådan ikke særlig vesentlig nytt inn i
saken i forhold til det som er fremkommet tidligere; det synes dog som om søkeren på ny
forsøker å skape en bakgrunn for navnevalget som skal distansere det aktuelle kjennetegn fra
innsigerens kjennetegn. Se om dette nedenfor. I all hovedsak fastholdes derfor de tidligere
anførsler fra innsigerens side og det vil bli opprettholdt at søkeren har valgt sitt varemerke vel
vitende om innsigerens kjennetegn, og at vi således står overfor en bruk og forsøk på registrering
i ”ond tro”, jfr. varemerkelovens § 14 første ledd nr. 7.
2. HISTORIKK
Det søkes her i det nye innlegg fra søkerens fullmektig å skapes et bilde av at søkeren valgte sitt
varemerke ut fra sin italienske bakgrunn og uten noen tilknytningspunkter til innsigeren eller til
USA. For innsigeren fremstår dette forsøk på å skape en slik forhistorie for navnevalget som lite
overbevisende.
Det forsøkes for det første gjort gjennom å skape et bilde av at grunnleggeren, Adriano
Capoferro, ønsket å starte noe som skilte seg fra amerikanske forbilder, og i stedet skulle hente
sin inspirasjon fra Italia, Spania og Frankrike. Besøker man imidlertid ett av søkers
forretningssteder og for eksempel 7 Eleven – slik undertegnede har gjort for første gang i
forbindelse med denne innsigelse – ses ingen særlige forskjeller. Den vanlige forbruker vil ikke
se noe særlig som peker på en inspirasjon fra Søreuropeiske land ved søkers virksomhet.
Forretningen ser ut som en hvilken som helst annen hurtigmatkjede, og den vil knyttes til USA
som oppfattes som opprinnelsesstedet for slik virksomhet. Det er således intet ved søkerens
virksomhet som vil lede tanke bort fra USA.
Og igjen forsøkes det fortalt at varemerket ble valgt helt tilfeldig, fordi det kun var ønsket å
opprette en tilknytning til Italia. Innsigeren kan forstå Adriano Capoferros ønske om ikke å
bruke sitt eget navn ut fra de grunner som gis i dette siste innlegg fra søkerens fullmektig, men
dette begrunner ikke valget av ”LUCA”. Når det i tillegg både i dette innlegg og i tidligere
uttalelser fra søkersiden vises til LUCA er både et personnavn, stedsnavn, vei- og gatenavn i
Italia, samtidig som det er vist til andre serveringsetablissementer som bærer navnet ”LUCA”,
synes dette å være argumenter nettopp for å velge noe annet og mer originalt. Grunntanken bar
valget av et varemerke er som hovedregel at man ønsker å skape noe som ikke vil forbindes med
andre og andres virksomheter. Innsigeren vil derfor fastholde sitt spørsmål: Hvorfor velge
”LUCA”? Og fremholde at søkeren ikke har klart å komme opp med noe fullgodt svar som
overskygger oppfatningen at søkeren har ønsket å snylte på allerede etablerte rettigheter.
Og når det gis uttrykk for at Capoferro også var av den oppfatning at ”navnet [klang] godt
sammen med forstavelsen DELI”, beveger man seg efter innsigerens oppfatning meget nær å
innrømme at man ønsket å ta i bruk noe som lå så tett opp til innsigerens kjennetegn at man
kunne dra nytte av den goodwill som allerede var knyttet til dette.