Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

2. avd. sak nr. 7714 25
Fra innsigerens side vises det på dette punkt til det som tidligere er blitt uttalt vedrørende dette
spørsmål i uttalelsen av 4. juni 2007. Og det vil på ny understrekes at det er merkene slik de
foreligger, som skal vurderes mot hverandre. Eventuelle figurutforminger av merkene må det ses
bort fra. Jeg viser her til Stuevold Lassen/Stenvik ibid. side 347 hvor det uttales:
”Tilsvarende må man, når et varemerke søkes registrert, i forhold til eldre
kjennetegnsrettigheter vurdere det ut fra det som søkes registrert, og ikke ut fra
antagelser om hvordan merket kanskje kan bli brukt.”
De fremlagte eksempler på det søkte merket i figurmessige utforminger er således ikke av
relevans for denne sak, idet det søkte merket er søkt registrert som rent ordmerke, og Annen
Avdeling må derfor se bort fra dette fremlagte materiale.
Det mest fremtredende distinktive element i det søkte merket er ”DE LUCA”, og dette vil bli
oppfattet og uttalt identisk med innsigerens ”DELUCA”. Slik det er blitt fremholdt tidligere fra
innsigerens side, vil gjennomsnittsforbrukeren i den norske omsetningskrets ikke ha slike
kunnskaper i eksempelvis italiensk at det vil legges noen særskilt vekt på delingen av
elementene ”DE” og ”LUCA”; dette vil oppfattes som en enhet.
Annen Avdeling må også se bort fra søkerens påstand om at søkerens kjede i praksis omtales
som kun DELI. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for dette, og igjen vil det fra
innsigerens side understrekes at det søkte merket må vurderes slik det er søkt registrert.
Innsigeren vil også bestride at elementet ”&” er lite brukt og uvanlig i Norge. Dette
sammenbindende element er hyppig brukt for eksempel i foretaksnavn, og det vil derfor ikke
fremtre som et på en måte som gjør det særlig fremtredende i merket. Søkerens og innsigerens
merker er typiske ”muntlige” merker, dvs. at omsetningskretsens medlemmer omtaler merkene
for å anbefale disse til sine venner og bekjente. Det må derfor ved forvekselbarhetsvurderingen
legges avgjørende vekt på den fonetiske likhet mellom merkene. Det vises her igjen til uttalelsen
hos Stuevold Lassen/Stenvik ibid. side 352 tredje avsnitt hvor det fremholdes at det vil være
tilstrekkelig for å konstatere forvekselbarhet at merkene er enten visuelt eller fonetisk like. De
forskjeller som kan konstateres i skriftbildet for de to involverte merker, vil forsvinne i den
fonetiske helhet.
Fra innsigerens side vil det også fremholdes at gjennomsnittsforbrukeren ikke vil se noe særskilt
betydningsinnhold i de to merker utover at de fremtrer som navn. Det er ikke på noen måte gitt
at ”DELI” vil oppfattes som en forkortelse for ”delikatesse”. Når de øvrige elementer i merket så
klar fremtrer med et navnepreg, vil dette første element i det søkte merket like gjerne kunne
oppfattes som et fornavn. Omsetningskretsens sprogkunnskaper vil generelt sett ikke være så
sterke at merkets enkelte deler vil bli analysert og vurdert med sikte på å finne et særskilt
betydningsinnhold. Jeg viser her til EF-domstolens avgjørelse i sak nr. C-342/97 Lloyd, Sml. 199
I-3819, premissene 25 og 26 hvor det legges til grunn at ”Gennemsnitsforbrugeren oppfatter …
normalt et varemærke som en helhed og undersøker ikke de forskellige detaljer. ... Der må tages
hensyn til, at gennemsnitsforbrug-eren kun sjældent har mulighed for at foretage en direkte
sammenligning mellom de for-skællige mærker, men må stole på det ufuldstændige billede, han i
erindringen har af dem. Det må også tages hensyn til, at gennemsnitsforbrugerens
opmærksomhedsniveau kan variere, alt efter hvilken katagori af varer eller tjenesteydelser der
er tale om.” De varer og tjenester som denne saken dreier seg om, er nettopp slike hvor
oppmerksomheten ikke er særskilt skjerpet.