Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret
Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret
Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2. avd. sak nr. 7714 25<br />
Fra innsigerens side vises det på dette punkt til det som tidligere er blitt uttalt vedrørende dette<br />
spørsmål i uttalelsen av 4. juni 2007. Og det vil på ny understrekes at det er merkene slik de<br />
foreligger, som skal vurderes mot hverandre. Eventuelle figurutforminger av merkene må det ses<br />
bort fra. Jeg viser her til Stuevold Lassen/Stenvik ibid. side 347 hvor det uttales:<br />
”Tilsvarende må man, når et varemerke søkes registrert, i forhold til eldre<br />
kjennetegnsrettigheter vurdere det ut fra det som søkes registrert, og ikke ut fra<br />
antagelser om hvordan merket kanskje kan bli brukt.”<br />
De fremlagte eksempler på det søkte merket i figurmessige utforminger er således ikke av<br />
relevans for denne sak, idet det søkte merket er søkt registrert som rent ordmerke, og <strong>Annen</strong><br />
Avdeling må derfor se bort fra dette fremlagte materiale.<br />
Det mest fremtredende distinktive element i det søkte merket er ”DE LUCA”, og dette vil bli<br />
oppfattet og uttalt identisk med innsigerens ”DELUCA”. Slik det er blitt fremholdt tidligere fra<br />
innsigerens side, vil gjennomsnittsforbrukeren i den norske omsetningskrets ikke ha slike<br />
kunnskaper i eksempelvis italiensk at det vil legges noen særskilt vekt på delingen av<br />
elementene ”DE” og ”LUCA”; dette vil oppfattes som en enhet.<br />
<strong>Annen</strong> Avdeling må også se bort fra søkerens påstand om at søkerens kjede i praksis omtales<br />
som kun DELI. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for dette, og igjen vil det fra<br />
innsigerens side understrekes at det søkte merket må vurderes slik det er søkt registrert.<br />
Innsigeren vil også bestride at elementet ”&” er lite brukt og uvanlig i Norge. Dette<br />
sammenbindende element er hyppig brukt for eksempel i foretaksnavn, og det vil derfor ikke<br />
fremtre som et på en måte som gjør det særlig fremtredende i merket. Søkerens og innsigerens<br />
merker er typiske ”muntlige” merker, dvs. at omsetningskretsens medlemmer omtaler merkene<br />
for å anbefale disse til sine venner og bekjente. Det må derfor ved forvekselbarhetsvurderingen<br />
legges avgjørende vekt på den fonetiske likhet mellom merkene. Det vises her igjen til uttalelsen<br />
hos Stuevold Lassen/Stenvik ibid. side 352 tredje avsnitt hvor det fremholdes at det vil være<br />
tilstrekkelig for å konstatere forvekselbarhet at merkene er enten visuelt eller fonetisk like. De<br />
forskjeller som kan konstateres i skriftbildet for de to involverte merker, vil forsvinne i den<br />
fonetiske helhet.<br />
Fra innsigerens side vil det også fremholdes at gjennomsnittsforbrukeren ikke vil se noe særskilt<br />
betydningsinnhold i de to merker utover at de fremtrer som navn. Det er ikke på noen måte gitt<br />
at ”DELI” vil oppfattes som en forkortelse for ”delikatesse”. Når de øvrige elementer i merket så<br />
klar fremtrer med et navnepreg, vil dette første element i det søkte merket like gjerne kunne<br />
oppfattes som et fornavn. Omsetningskretsens sprogkunnskaper vil generelt sett ikke være så<br />
sterke at merkets enkelte deler vil bli analysert og vurdert med sikte på å finne et særskilt<br />
betydningsinnhold. Jeg viser her til EF-domstolens avgjørelse i sak nr. C-342/97 Lloyd, Sml. 199<br />
I-3819, premissene 25 og 26 hvor det legges til grunn at ”Gennemsnitsforbrugeren oppfatter …<br />
normalt et varemærke som en helhed og undersøker ikke de forskellige detaljer. ... Der må tages<br />
hensyn til, at gennemsnitsforbrug-eren kun sjældent har mulighed for at foretage en direkte<br />
sammenligning mellom de for-skællige mærker, men må stole på det ufuldstændige billede, han i<br />
erindringen har af dem. Det må også tages hensyn til, at gennemsnitsforbrugerens<br />
opmærksomhedsniveau kan variere, alt efter hvilken katagori af varer eller tjenesteydelser der<br />
er tale om.” De varer og tjenester som denne saken dreier seg om, er nettopp slike hvor<br />
oppmerksomheten ikke er særskilt skjerpet.