Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

2. avd. sak nr. 7714 29
innsigerens varer og varemerke. Slike varer er – som tidligere fremhevet – til salgs i butikker i
Europa i tillegg til salget over Internet. Det kan vises til at varene skal finnes hos Feinkost
Kaefer i München (http://www. feinkost- kaefer.de/) og hos KaDeWe i Berlin
(http://www.kadewe-berlin.de/ index2 engl.php). Begge steder vil man finne et bredt spekter av
innsigerens varer i hyllene.
Når så medlemmene i omsetningskretsen i sitt – etter søkerens opplysninger – høye livstempo
svinger innom søkerens forretninger eller hører venner omtale søkerens virksomhet og
kjennetegn, vil de ikke legge tid og vekt på å studere kjennetegnet i detalj. ”Deli de Luca”s store
likhet med innsigerens kjennetegn vil da medføre at disse assosieres og koples til hverandre. Det
vil oppfattes som en fortsettelse av innsigeres virksomhet til også å omfatte Norge.
Den gjentatte forklaring fra søkersiden for navnevalget virker denne gang heller ikke mer
overbevisende enn tidligere og sett hen til de opplysninger som faktisk foreligger. Det skulle
ikke være nødvendig å gjennomgå dette i detaljer på ny, men det står fast at det i det tidligere
fremtrukne avisintervju om oppstarten av søkerens virksomhet klart ble uttalt at man hadde søkt
inspirasjon fra tilsvarende butikker i andre land og i søkerens forretningsnavn ”Dean & Deluca”.
Hvorvidt de intervjuede selv hadde foretatt eller vært med på det endelige navnevalg, er i denne
sammenheng uten avgjørende betydning. Så nært knyttet som disse var til oppstarten og til
Adriano Capoferro, må det i hvert fall kunne legges til grunn at de kjente bakgrunnen for
navnevalget i detalj. Søkeren har selv fremholdt at inspirasjon er hentet fra 3 land (Italia, Spania
og Frankrike), mens det i den nevnte avisartikkel er nevnt 5 land. Det er naturlig å anta at USA
er ett av de 2 øvrige, særlig når de intervjuede peker direkte på en inspirasjon fra innsigerens
virksomhet. Det er ikke på noe punkt fra søkerens side påvist at disse tre intervjuede uttalte seg
mot bedre vitende eller at den aktuelle journalist i Aftenposten har konstruert denne
inspirasjonskilde ut fra eget hode uten grunnlag i hva de intervjuede hadde uttalt.
Videre støtter de nå opplistede faktorer for søkerens valg av navn/kjennetegn ikke på noen måte
valget av nettopp ”Deli de Luca”. Det er hundrevis av andre navn som ville oppfylle disse
kriterier. Særlig er ikke valget av nettopp ”de Luca” sannsynliggjort. Hvorfor velge dette blant et
mylder av andre italienskklingende navn? Alle omstendigheter i saken peker efter innsigerens
oppfatning mot at søkeren i tråd med den inspirasjon som avisintervjuet forteller om, ønsket å
assosieres med innsigerens navn/kjennetegn og den goodwill som innsigeren hadde opparbeidet
seg.
Som påpekt i et tidligere innlegg, vil medlemmene i den aktuelle omsetningskrets ikke se noen
særlige trekk ved søkerens forretningssteder som peker på en særlig inspirasjon fra
søreuropeiske land. Utsalgene ser ut som en hvilken som helst annen hurtigmatkjede, og den vil
knyttes til USA som oppfattes som opprinnelsesstedet for slik virksomhet. Italienskklingende
navn er jo også hyppig forekommende i USA og ikke minst innenfor serveringssteder.
Innsigerens navn og de andre eksempler fra USA som tidligere er lagt frem i saken fra
søkersiden, understreker dette. Innsigeren fastholder derfor at det således ikke er noe ved
søkerens virksomhet som vil lede tankene bort fra USA og dermed fra innsigerens navn og
virksomhet.
3. FORVEKSLINGSFARE