Turisme og friluftsliv på Svalbard - Sysselmannen

Politiske mål og føringer
St. meld. nr. 39 (1974-75) Vedrørende Svalbard
Reiseliv som næring på Svalbard har vært gjenstand for behandling i en rekke
stortingsmeldinger de siste tiår. I St.meld. nr. 39 (1974-75) ble reiselivet viet betydelig plass
og mulige utviklingsbaner ble diskutert. Selv om meldingen gjorde det klart at man ikke
ønsket å utvikle Svalbard til et utpreget turistområde, ble det foreslått en rekke tiltak for å
møte den forventede økningen i turismen som følger av åpningen av Svalbard lufthavn i 1975.
Blant annet var planene for et hotell i Longyearbyen kommet langt, og man anså det som
mulig at det også ville bli behov for innkvartering andre steder. Tanken på å organisere turer
med kvalifiserte guider var også skapt. Regjeringen ønsket å innføre alminnelig melde- og
forsikringsplikt for individuell ferdsel, og fremla forslag om merkede turløyper,
selvbetjeningshytter og avmerkinger av turstier på kart.
Meldingens behandling av reiselivet var i hovedsak basert på at man måtte ta konsekvensene
av den forventede veksten og viet ikke større oppmerksomhet til de mulighetene turismen
hadde til å utvikle seg til en lønnsom næring.
St.meld. nr. 40 (1985-86) Svalbard
I St.meld. nr. 40 (1985-86) fulgte man opp mange av punktene fra den forrige meldingen,
men nå var det miljøvernproblemene som den økte turismen ville føre med seg, som ble viet
størst oppmerksomhet. I motsetningen til St.meld. nr. 39, så man nå for seg at turismen kunne
vise seg å representere et ikke ubetydelig ressurspotensiale, og ville kunne styrke og utvide
næringsgrunnlaget på Svalbard. Meldingen fortsatte diskusjonen omkring innkvartering,
registrering og kontroll.
St.meld. nr. 40 ble fulgt opp ved at det ble nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som
skulle utrede mulighetene for, og ønskeligheten av å utvikle reiselivet som næring på
Svalbard. Gruppens innstilling ble oversendt Næringsdepartementet i 1988 og dannet
grunnlaget for behandlingen av reiselivet i St.meld. nr. 50 (1990-91).
St.meld. nr. 50 (1990-91) Om næringsutvikling på
Svalbard
I St.meld. nr. 50 var det en merkbar endring i holdningen til reiselivet som næring på
Svalbard. Fortsatt var problematikken rundt turisme kontra miljøvern et av hovedpunktene,
men diskusjonene var gått over i en vurdering av potensialet og økonomisk virkning av
reiselivet. Meldingens hovedinnhold var diskusjonen om ny næringsutvikling på Svalbard
som skulle erstatte arbeidsplasser som var forventet å gå tapt som følger av nedtrapping i
gruvedriften. Reiseliv, sammen med forskning og undervisning, ble utpekt som nye
satsningsområder.
Meldingen konkluderte med at det skulle utvikles en stedlig reiselivsnæring, men at denne
utviklingen skulle tilpasses de begrensninger som miljøet og gjeldende lover, forskrifter og
regler satte. Det ble påpekt at det hastet med å komme i forkant av utviklingen.
Justisdepartementet ville utarbeide en forskrift for turisme, mens Næringsdepartementet fikk
ansvaret for utarbeidelse av en reiselivsplan. Vertskapsfunksjonen og infrastrukturen skulle
10