Turisme og friluftsliv på Svalbard - Sysselmannen

De oversjøiske cruisebåtene, som kan ha opp til flere tusen personer om bord, gir særlige
utfordringer. Det kan stilles spørsmål ved om arrangementer som grillfester og høy musikk
ved for eksempel gravstedet i Magdalenefjorden er i tråd med målet om å bevare Svalbard
villmarkskarakter. På en annen side er ilandstiningslokalitetene for de oversjøiske
cruisebåtene i stor grad begrenset til bosetningene, Magdalenefjorden og Møllerhamna. Noe
av årsaken til dette er at seilings- og ankringsforholdene gjør disse stedene spesielt egnet for
store båter.
Med det store presset i Magdalenefjorden, kan man ikke se bort fra at også større cruisebåter
etter hvert velger andre ilandstigningspunkter med de konsekvensene for natur, kulturminner
og annen virksomhet som det måtte medføre. Samtidig er det mulig at vanskelige seilings- og
ankringsforhold andre steder gjør en slik utvikling mindre aktuell.
Vi kjenner til at mindre ekspedisjon-/kystcruise ikke gjør ilandstigninger i Magdalenefjorden
fordi de større båtene ødelegger opplevelsesverdien for mindre grupper. Dette på grunn av det
store antall personer og på grunn av deres opptreden. Ekspedisjon-/kystcruiseoperatører
oppsøker bevisst områder hvor det er mer eller mindre garantert at de ikke vil møte andre
båter. Med økt antall båter og seilinger øker også antall ilandstigningspunkter. For noen av
ekspedisjon-/kystcruiseoperatørene er det også en bevisst strategi at de ikke foretar
ilandstigning på én og samme lokalitet for mange ganger i løpet av en sesong, for å spre
belastningen på natur og kulturminner.
Det er iverksatt miljøovervåkning på noen utvalgte kulturminnelokaliteter på Svalbard.
Overvåkingssystemet baserer seg på innsamling av data i et langtidsperspektiv. Lange
måleserier er nødvendige for at systemet skal dokumentere eventuelle endringer. De lengste
måleseriene Sysselmannen har per i dag er på 9 år. Systemet er imidlertid videreutviklet i de
siste årene, og en analysedel for innsamlet informasjon/sammenliknbare data er under
utarbeidelse. Det bør derfor være mulig å tolke resultatene fra de lengste måleseriene i løpet
av kort tid.
Ferdsel i seg selv kan utgjøre en belastning både på natur og kulturminner. Hvor stor
belastningen er, avhenger selvsagt av volumet. Hvorvidt ferdselen har negative konsekvenser
for naturen eller kulturminnene er imidlertid avhengig av tålegrensene. Et strandområde som
hovedsakelig består av stein, vil kunne tåle mye tråkk uten at dette har negative konsekvenser
for miljøet. Vegetasjonsdekket mark vil ha en mye lavere tålegrense. Det samme gjelder for
kulturminner. En solid bygning vil kunne tåle relativt mange besøk uten at dette påvirker
kulturminnet nevneverdig, mens en spekkovn og en tuft fort vil kunne bli skadet av ferdsel
dersom man trår direkte på disse.
Om hvalrosser blir skremt fra en liggeplass én til to ganger i løpet av en sesong vil det
sannsynligvis ikke ha så store konsekvenser for dyrene, forutsatt at det ikke er hunndyr med
unger i flokken (da vil panikk kunne føre til at unger blir trampet i hjel). Men dersom dette
skjer gang på gang, kan det få konsekvenser. For enkelte liggeplasser har hyppigheten av
turistbesøk nå blitt så stor at den kanskje er betenkelig. Norsk Polarinstitutt planlegger å
gjennomføre et forskningsprosjekt med utgangspunkt i denne problemstillingen.
Man er kommet inn i et mønster med økning og spredning av ferdselen langs Svalbards
kyster. Dette gir behov for å vurdere om dagens situasjon eller forventet fremtidig situasjon,
gjør det nødvendig å foreta reguleringer av hensyn til natur og kulturminner. I tillegg fører
68