Turisme og friluftsliv på Svalbard - Sysselmannen

ferdsel vil kunne medføre nye utfordringer. Dersom negative konsekvenser av en slik økning
registreres, må strategien vurderes på nytt.
Ferdsel generelt
FriFo mener at det sannsynligvis er forsvinnende få som er individuelle turister og utøver det
enkle naturvennlige friluftslivet. Det er derfor ikke denne formen for turisme som utgjør en
trussel mot naturen og villmarkspreget på Svalbard. Det bør derfor heller ikke legges unødige
og ikke begrunnende begrensninger på denne form for ferdsel på Svalbard. De mener at det til
en viss grad bør kunne legges til rette for de som har forutsetninger for og av eget initiativ
ønsker å drive friluftsliv på Svalbard.
NP mener at strategien om at mest mulig av turismen bør kanaliseres til sentrale deler av
Spitsbergen, og at volumet i blant annet naturreservatene bør holdes på et lavt nivå, ikke
synes å har lagt føringer på strategier andre steder i dokumentet, bl.a. hva angår båt- og
cruiseturisme. Den utviklingen Sysselmannen har akseptert senere år innenfor
ekspedisjonscruiseturismen samsvarer ikke med nevnte strategi.
Svalbard Reiselivsråd etterspør en nærmere definisjon av ”nærområdet til Longyearbyen” og
etterlyser en registrering av antall feltdøgn knyttet til forskning. En oversikt over totalt antall
feltdøgn vil gi et mer helhetlig bilde av totalt ferdselsmønster.
Sysselmannens kommentarer:
Dagens regelverk og forvaltning hindrer ikke utøvelse av det ”enkle naturvennlig
friluftslivet”. Det er anledning til å ferdes ikke-motorisert for fastboende og tilreisende over
stort sett hele øygruppen. Noen hundre personer foretar slike turer årlig. Når Sysselmannen
ikke deler FriFo`s syn på at det i en viss grad bør legges til rette for at flere kan utøve denne
aktiviteten, er det i all hovedsak bergrunnet med de særlige sikkerhetsmessige utfordringer
som følger med ferdsel på Svalbard. Personer som skal ferdes på egenhånd på Svalbard må
kunne orientere seg, til tider under ekstreme forhold, uten å være avhengig av merkede stier.
De må også til enhver tid være utrustet for leirslagning. Ingen som ferdes på egenhånd på
Svalbard bør være avhengig av hytter, da ekstreme naturforhold i mange tilfeller kan føre til
at man aldri når frem til slike hytter.
Det vises også til overordnede politiske føringer som signaliseres at turisme i størst mulig
grad bør inn i organiserte former.
Når det gjelder NP`s syn på at strategien om større begrensninger på ferdsel i bl.a.
naturreservatene ikke er fulgt opp, for eksempel når det gjelder båt- og cruiseturisme, vises
det til punktet ”Ferdsel til vanns”.
Svalbard Reiselivsråd etterlyser en nærmere definisjon av ”nærområdet til Longyearbyen”. En
slik definisjon vil være vanskelig å gi, da den sannsynligvis vil varierer fra arealplanområde
til Forvaltningsområde 10, avhengig av hvilke aktiviteter som omtales. Sysselmannen er enig
i at en fullstendig registrering av feltdøgn, både relatert til forskningsaktivitet, fastboendes
utøvelse av friluftsliv og næringsvirksomhet, samt ferdsel innenfor Forvaltningsområde 10,
ville har gitt et mer helhetlig bilde. Per i dag har man imidlertid ikke ressurser eller hjemmel
til å iverksette en totalregistrering av ferdsel.
109