Turisme og friluftsliv på Svalbard - Sysselmannen

På grunnlag av politiske føringer, målsettinger og formålet for vernede områder på Svalbard
er det et mål å kanalisere mest mulig av turismen til sentrale deler av Spitsbergen og begrense
veksten i de mer fjerntliggende områdene, som for eksempel reservatene på Øst-Svalbard.
Strategi:
• Ut fra dagens situasjon vil det ikke bli iverksatt tiltak for å begrense antall turister til
Svalbard. Eventuelle reguleringer og begrensninger bør i stedet rettes mot ferdsel og
aktivitet.
• Turismen bør i størst mulig grad kanaliseres til sentrale deler av Spitsbergen og volumet i
blant annet naturreservatene, bør holdes på et lavt nivå.
Ferdselsformer på Svalbard
Turister ankommer Svalbard enten med fly (rute-, charter- eller privatfly) eller med båt
(cruise- eller privatbåt). Per i dag er det ingen rutebåter som trafikkerer Svalbard. Internt på
øygruppa er det ulike former for ferdsel. Om sommeren vil man kunne ferdes til fots, med
fly/helikopter (mellom bosetningene) og med ulike båter. Om vinteren med snøscooter, ski og
hundespann – og med fly/helikopter.
I det følgende diskuteres de ulike ferdselsformene på Svalbard. Det understrekes at de
konklusjonene som Sysselmannen har kommet frem til er basert på dagens situasjon når det
gjelder ferdsel. En eventuell betydelig endring i ferdselsmønsteret vil kunne medføre behov
for endring av strategiene.
Ferdsel i lufta
Ikke motorisert
Eksempler på ikke-motorisert ferdsel i lufta er henge- og paraglidere, ballonger, m.m. Alle
disse ferdselsformene har funnet eller finner til tider sted på Svalbard. I de fleste tilfeller er
det lokalbefolkningen som er utøverne. Fra tid til annen kan det også være tilreisende som
utøver sin hobby på Svalbard eller som ønsker å gjennomføre spesielle prosjekter.
Eksempelvis forsøkte en britisk statsborger å fly ballong fra Longyearbyen over Nordpolen
for noen år siden.
Flygning med ikke-motoriserte fremkomstmidler som utøves i tråd med gjeldende lover og
regler av lokalbefolkningen eller tilreisende på individuell basis, anses ikke av Sysselmannen
å være problematisk eller medføre behov for spesielle reguleringer. I forbindelse med større
prosjekter som for eksempel ballongflyvning over større strekninger kan det oppstå et
spørsmål om aktiviteten er sikkerhetsmessig forsvarlig. I slike tilfeller vil imidlertid
aktiviteten komme inn under bestemmelsene i turistforskriften, som igjen gir mulighet til å
stille spesielle krav til utstyr og forsikring.
Ikke-motorisert ferdsel i lufta med kommersielt formål kommer inn under bestemmelsene i
Lov om luftfart og krever tillatelse fra Luftfartstilsynet. For para- og hengeglidere finnes det
også et eget regelverk, BSL D 4-7, Forskrift om bruk av hengeglidere. Sysselmannen anser
det derfor ikke nødvendig å regulere denne virksomheten særskilt på Svalbard.
60