Turisme og friluftsliv på Svalbard - Sysselmannen

Leiretablering
Forskrift om leiropphold på Svalbard som ble gitt i medhold av svalbardmiljøloven har en
relativt detaljert regulering av leiropphold i terrenget på Svalbard. For reiselivsnæringen
medfører forskriften søknadsplikt for såkalte baseleirer. For individuelle reisende er det
meldeplikt for planlagte leiropphold dersom leiren skal stå på samme sted i mer enn en uke.
Både søknad og melding må inneholde detaljerte opplysninger om planene.
Bakgrunnen for forskriften er blant annet hensynet til natur og kulturminner, men er også å
ivareta sikkerheten i forhold til isbjørn, både for mennesker og isbjørnen.
Noen av bestemmelsene i leirforskriften har ført til reaksjoner fra publikum. Dette gjelder for
eksempel bestemmelsen om at det ikke er tillatt å etablere leir innenfor en 100-meters sone
rundt en hytte dersom hytta er et kulturminne. Denne bestemmelsen er imidlertid ikke ny.
Reguleringen var også nedfelt i den tidligere kulturminneforskriften, men da bare på
vegetasjonsdekt mark.
Videre har Sysselmannen fått kritikk for streng håndhevelse av den ovennevnte
bestemmelsen. Kulturminner er ikke alltid enkle å oppdage og det kan kanskje være vanskelig
for publikum å akseptere reaksjoner fra myndigheten når de uaktsomt har etablert leir
innenfor en sone rundt et kulturminne de ikke visste eksisterte. For Sysselmannen vil det
derfor være en utfordring å finne balansen mellom håndhevelse av regelverket, forståelse for
regelverket og best mulig effekt av reaksjoner.
Publikum har også reagert på en bestemmelse i forskriften som sier at man så langt som mulig
skal slå opp telt på vegetasjonsfri mark. For såkalte baseleirer er dette en nødvendighet for at
ikke leiren skal medføre synlig spor i terrenget etter endt sesong. For enkeltovernattinger kan
det være grunnlag for å vurdere behovet for denne bestemmelsen. Det ligger i campingens
natur at man ønsker å finne et ”mykt” sted å sove når man slår opp telt. Samtidig ønsker man
å finne et sted der teltbunnen ikke skades av steiner eller lignende. Ut fra miljøhensyn vil
slike enkeltovernattinger sannsynligvis ikke medføre særlig store konsekvensen for
vegetasjonen.
Leirforskriften er detaljert, men stiller ikke særskilte krav til ryddighet i leiren ut over krav til
oppbevaring av mat, avfall og sanitære forhold. Det kan vurderes om et ”rotete” leirområde
kan fremstå som en forstyrrelse av villmarksopplevelsen. Forskriften har heller ikke
bestemmelser om hvor lenge en leir kan stå på samme sted. Dette kan reise spørsmål om
muligheten for å etablere leir for en lengre periode enn én sesong.
Etter Sysselmannens vurdering vil det være behov for å evaluere og vurdere behovet for
revidering av leirforskriften. Spørsmålene omkring leiretablering på vegetasjonsdekt mark og
innenfor 100-meters-sonene til hytter som er i bruk, bør inngå en slik prosess. Når det gjelder
telting på frossen og snødekt mark i sikringssonene til kulturminner har Sysselmannen også
bedt Riksantikvaren om å vurdere hvordan dette kan løses.
Strategi:
Erfaringene med leirforskriften skal evalueres og forskriften vurderes revidert.
74