Utdanning 08/2011 her (pdf) - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 8/20. april 2011
rett på sak.
Om innskudd
i våre pensjonsbanker
> En dag i juni 2010 satt jeg på Kastrup og ventet på flyet som skulle
frakte meg til Bergen. Boka, mitt gode følge, sank ned i fanget mens jeg
studerte reisende som hastet av gårde i flere retninger. Mange var med
i reisegrupper med seniorer. Skulle noen av dem til Norge Har de en
pensjonsordning som oss Disse ferierende menneskene skaper omsetning
og merverdi i samfunnet når de bruker pensjonen sin! Gjennom
ulike aktiviteter setter også vi pensjonerte norske lærere pengene våre i
omløp, til glede for hele samfunnet vårt. Pensjonen er jo uttak av penger
vi selv har tjent og spart gjennom et langt arbeidsliv. Pengene er satt inn
i «pensjonsbankene».
Min far, som var ansatt i staten 1919–1970, fortalte at han betalte 10
prosent av lønna til Statens pensjonskasse (SPK) i mange år fram til 1957.
Hans arbeidsgiver betalte fra 1948 15 prosent beregnet av fars lønn til SPK.
Mange lærere blei innmeldt i SPK allerede omkring 1920. Og fra 1936
betalte mange trygdeavgift i skatten, fram til innføringen av folketrygden.
Fra 1958 til folketrygden blei innført betalte alle lærere 6 prosent til SPK,
og arbeidsgiver betalte inn 12 prosent. Til sammen 18 prosent av lønna
inn i vår pensjonsbank.
Etter innføringen av folketrygden 1. januar 1967 betalte vi lærere 2
prosent til SPK og arbeidsgiver 12 prosent inn på pensjonskontoen vår.
Denne prosentsatsen sank til 8 prosent i midten av 1970-årene, men er
nå 10,46 prosent for grunnskolelærere og har steget til 12,48 prosent for
dem som underviser i videregående. Fra 1. januar 1967 har også vi betalt
folketrygdavgift, samtidig som arbeidsgiver har betalt sin andel inn i vår
pensjonsbank. Noe av dette skal også dekke forsikring for uførhet.
Dette blei mange tall og mye prosentregning. Det gir imidlertid bakgrunn
for å skjønne at vi som ansatte i skoleverket har bidratt fullt ut til
egen pensjon!
Argumentene mot å gi lærerne høyere lønn har vært at vi har så god
pensjon. Ja vel, ja
Arbeidsgivers andel av innbetalingen til våre konti i «pensjonsbankene»
er altså å anse som en del av lønna, som vi får litt sånn i etterkant
Foto: bilder@fotojorgen.no
Av: Odd Torp
> medlem av pensjoniststyret
i Utdanningsforbundet
På realskolen blei vi kjent med en formel som handlet om renters
rente. Vi lærte at når vi setter et fast beløp i banken hvert år i mange år, blir
det sammen med rentene en meget stor sum etter som årene går. Da er det
naturlig å stille spørsmålet om hvor mye våre konti i «pensjonsbankene»
har vokst til, etter alle våre år i arbeidslivet
Når vi tar sparepengene våre ut av «pensjonsbankene», gjør vi det i
visshet om at det er egne penger som har forrentet seg. Vi gjør det i visshet
om at banken har gitt oss høyeste rente i alle år. «Pensjonsbankene» har jo
disponert våre penger fra vi startet som lærere og fram til pensjonsalder. I
alle de årene har renter og renters rente vokst fra en liten bekk til en flott
elv. Og rentene fortsetter å flyte stille inn på pensjonskontoen vår selv om
vi tar ut noe av formuen og bruker til årets pensjon.
Vi lærerpensjonister ligger ingen til byrde. Våre pensjoner er med og
skaper en mengde arbeidsplasser i det norske samfunnet. Når vi ferierer
i utlandet, skapes arbeidsplasser i andre land også, slik som pensjonister
fra andre land skaper omsetning og merverdi i Norge.
Husk: Pensjonen har vi selv betalt inn i «pensjonsbankene» gjennom
et langt liv i skolens tjeneste.
Så gode kollega, gled deg over pensjonisttilværelsen. Nå er det opp til
deg selv å oppfylle drømmene du har båret på i mange år.
«Gjennom ulike aktiviteter setter også vi pensjonerte norske lærere
pengene våre i omløp, til glede for hele vårt samfunn.»
45