Utdanning 08/2011 her (pdf) - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 8/20. april 2011 kronikk. > Nye regler for tilskudd til private barnehager: Mer penger til barna Det må tillegges at departementet «vil vurdere å foreslå nasjonale regler om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikkekommunale barnehager når full likebehandling er innfaset i statsbudsjettet» (s. 14). Fagforeninger bør følge med og være kritiske til hvordan et slikt regelverk eventuelt vil fungere i praksis. Denne typen beregninger er nemlig kompliserte. Samtidig har kommersielle aktører objektive interesser av innsparinger på personalkostnader, ettersom disse i snitt utgjør 80 prosent av totale driftskostnader. Prinsippet om likeverdig behandling kunne vært ivaretatt bedre også i andre sammenhenger. Gjennom retten (plikten) til å utforme egne vedtekter (paragraf 7 i barnehageloven) kan private selv bestemme hvilke barn de vil ta inn, så lenge kriteriene for opptak er såkalt objektive. (Unntak for barn med nedsatt funksjonsevne og vedtak om plass etter barnevernstjenesteloven, jf. barnehagelovens paragraf 13). Dette betyr at de, til tross for at det offentlige betaler, kan velge å ta inn barn under ett år, samtidig som ettåringer med rett til plass blir stående uten, fordi kommunen ikke har plasser. I tillegg til at dette i seg selv framstår som merkelig, utgjør opptak av barn under ett år et konkurransefortrinn. Når et barn har begynt i en barnehage, er sannsynligheten for bytte liten. Det kan innvendes at opptak av barn under ett år ikke er særlig omfattende, men for kommuner og foreldre som mangler plasser, er problemstillingen høyst reell. Det nye regelverket åpner også for kvalitetsforskjeller. «Det kommunale tilskuddet kan ikke avkortes mot direkte eller indirekte økonomiske støtte fra private aktører» (merknader til paragraf 3). I praksis betyr dette at bedriftsbarnehager og andre private er sikret den samme finansieringen som kommunale barnehager, samtidig som de kan «toppe» sitt tilbud med midler fra (bedrifts-)eieren. Bedriftsbarnehager vil for eksempel kunne se seg tjent med å tilby ekstragoder i form av ballettundervisning, dramagrupper eller lesegrupper med særskilt kompetente pedagoger. Man kan også tenke seg andre, mer foreldrerettede tilbud som transport, innkjøp, klesvask eller barnevaktordninger. Slike ekstraytelser er, opp til et gitt beløp, skattefrie for foreldrene. Det samme gjelder arbeidsgivers dekning av ordinært tilbud i bedriftsbarnehager (Lignings-ABC, pkt. 4.4). Drifts- og kapitalkostnader Etter de nye reglene skal overføringene til private barnehager fastsettes på grunnlag av separate beregninger av drifts- og kapitalkostnader. I kommuner som har egne barnehager, skal dekning av driftskostnader være basert på tilsvarende kostnader i kommunale barnehager. Kommuner som ikke har egne barnehager, skal benytte en nasjonal sats. Fastsetting av kapitalkostnader kan skje på grunnlag av kommunens egne stipulerte kostnader eller etter nasjonal sats. De nasjonale satsene vil høyst sannsynlig utgjøre sentrale referanser. De dokumentasjonskravene som stilles, sammen med omfattende klagerett, gjør at kommuner med lavere beregnede kostnader bare unntaksvis vil se seg tjent med ikke å korrigere slike opp til nasjonalt nivå. Og kommuner som ønsker å stimulere til privat etablering eller overtagelse av kommunale plasser, kan stimulere til dette ved høyere kostnadssatser og endog tilskudd utover fastsatte satser. På den annen side motiveres kommuner med egne barnehager til kostnadsbevissthet fordi dette, ved jevn fordeling av private og kommunale barnehager, gir dobbel effekt. En krone lavere kostnader i kommunale barnehager medfører, forenklet sagt, en krone mindre i tilskudd til private. Uansett vil fastsetting av nasjonale satser hvert år bli et viktig mellomværende mellom sentrale myndigheter og Private barnehagers landsforbund. Det er et åpent spørsmål om dette i praksis bidrar til å styrke kommunens selvstyre. Samtidig vil sentralt fastsatte kostnadsnormer muligens kunne bidra til å sikre en viss minimumsstandard. Ettersom personalkostnadene i snitt utgjør 80 prosent av de totale kostnadene, vil kommersielle aktører først og fremst fokusere på driftsmarginer knyttet til bemanning. Ved siden av lavere bemanning (s-faktor), det vil si flere barn pr. voksen, gir (konsekvent) bruk av personell med lavere kvalifikasjoner mulighet for økt utbytte. Assistenter uten utdanning og kort ansiennitet er langt billigere enn erfarne barne- og ungdomsarbeidere. Og pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet er billigere enn pedagogiske ledere med utdanning og erfaring. Sistnevnte er et tankekors: Det lønner seg å søke og få innvilget dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogiske ledere, samtidig som mangelen på førskolelærere gjør det enkelt å argumentere for slike dispensasjoner. Tilskudd til kapitalkostnader skal dekke avskrivninger, kapitalkostnader og avkastning på egenkapital. I praksis betyr dette overføringer som i alle fall dekker renter og avdrag på lån. Tilskudd til dekning av avkastning på egenkapital vil ha marginal betydning fordi det reelle egenkapitalnivået er lavt. Ifølge opplysninger fra Husbanken (2011), der de fleste private barnehager har lån, utgjorde egenkapitalen (ved lånopptak) for barnehager bygd de ti siste årene ca. fem prosent. For 2009 var andelen to prosent. Lånene er gitt med pant i barnehagene og i en del tilfeller med kommunale garantier. Risikonivået er følgelig også svært lavt. I tillegg er mulighetene for inntektssvikt moderat, ettersom sannsynligheten for sviktende etterspørsel og vesentlig lavere tilskudd ikke er særlig stor. «Hjemfallsrett» Regjeringen foreslo at verdier bygget opp ved offentlige tilskudd og foreldrebetaling skulle tilbakeføres til kommunene, utover nærmere spesifisert avkastning på egenkapital. Forslaget ble trukket etter sterke protester fra private aktører. Dette er høyst forståelig fordi nedbetaling av lån utgjør betydelige offentlige overføringer til en privat interessegruppe. For barnehager med lån i Husbanken utgjør disse overførin- «En krone lavere kostnader i kommunale barnehager medfører, forenklet sagt, en krone mindre i tilskudd til private.» 48
kr 225,– ISBN 9788202284114 God å ha! på eksamen gene (i form av avdrag) for 2010 325 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til det eiere tar ut i godtgjøring, utgiftsdekning og lønn, på anstendig nivå. For en barnehage med 50 plasser (middels stor) utgjør denne typen overføringer, inkludert etableringstilskudd, over en tiårsperiode gjennomsnittlig 720.000 kroner per år. Samtidig er utgifter til vedlikehold og oppgradering i praksis dekket etter regning. Kvalitet og kostnader Rammefinansieringsordningen motiverer kommunene til større kostnadsbevissthet, ikke minst fordi innsparinger i barnehagesektoren kan brukes til å styrke eldreomsorgen. Og lavere kostnader i kommunale barnehager gir i utgangspunktet tilsvarende lavere overføringer til de private. I kommuner med dårlig økonomi og press i eldreomsorgen vil barnehagene, både private og offentlige, sannsynligvis få økt innsparingspress. Kommersielle aktører må, dersom de i slike situasjoner skal sikre utbytte, intensivere jakten på besparelser. Kutt i personalkostnadene vil være mest aktuelt. Det er derfor fare for at kvaliteten på barnehagetilbudet vil bli utsatt for press fra to kanter: fra eldreomsorgen på den ene siden og fra kommersielle aktører på den andre. Noen vil mene at dette er et vel dystert framtidsbilde. Men uansett må man innse at ressurser som tas ut av barnehagen, enten de går til å styrke eldreomsorgen eller til utbytte til kommersielle aktører, vil svekke kvaliteten på tilbudet. Kommunepolitikere og kommersielle aktører hevder at det ikke nødvendigvis er særlig sterk sammenheng mellom kostnader og kvaliteten på tilbudet til barna og foreldrene. Effektiv organisering kan gi bedre tilbud og lavere kostnader. Dette kan gjelde bilverksteder og kirurgiske avdelinger, men i liten grad barnehager. Og grunnen er ganske enkel. Uansett hvordan man organiserer tilbudet, er det en grunnleggende premiss at det her dreier seg om bruk av relasjoner, relasjoner mellom barn og voksne og relasjoner mellom barn, tilrettelagt av kompetente voksne, gjennom samarbeid blant voksne. Antall barn pr. voksen vil derfor ha betydning for kvaliteten på tilbudet. Det er også mulig å kutte kostnader ved lavere lønn og dårligere pensjonsgoder til de ansatte. Dette vil angivelig ikke automatisk gi dårligere tilbud. Ifølge Private barnehagers landsforbund er brukere av private barnehager mer fornøyde, til tross for at disse har vesentlig lavere lønnsog pensjonskostnader pr. årsverk. For det første er det neppe grunnlag for å hevde at brukere av private barnehager er vesentlig mer fornøyde. Og for det andre sier aktuelle brukerundersøkelser lite om kvaliteten på det pedagogiske tilbudet. Men de sier en del om foreldrenes tilfredshet med visse aspekter ved tilbudet. Uansett er det grunn til å anta at anstendige lønns- og pensjonsforhold gir bedre trivsel og mer stabilt arbeidsmiljø, som naturlig nok har innvirkning på kvaliteten på tilbudet, i særdeleshet og i kritisk grad for de minste barna. Og det er, ut fra et slikt perspektiv, tankevekkende at sykefravær og utskifting av personale, spesielt blant ufaglærte, er høyt i norske barnehager. Det er også grunn til å anta at det er sammenheng mellom arbeidsvilkår og kvaliteten på arbeidskraften. Erfarne assistenter eller førskolelærere, som koster mer, gir et bedre pedagogisk tilbud enn persontall med liten erfaring og utdanning. Det er i alle fall slik i andre samfunnssektorer, hvor kvalifikasjons- og utdanningskravene skjerpes. Videregående skole Mye mer enn en ordliste! Gjør det enklere å skrive riktiG nynorsk for alle som har bokmål som hovedmål, enten man er ansatt i skolen eller er elev i videregående skole. Her kan man slå opp på bokmålsordet og finne riktig nynorsk ord. • over 31 000 oppslagsord • detaljerte opplysninger om bøyning • Mange eksempler og uttrykk • rammer med norske ordtak • Minigrammatikk og kart • lett og raskt å slå opp på riktig ord • tillatt å bruke på eksamen les Mer oG bla i ordboken, se www.cdu.no 49
Page 1 and 2: 8 20. april 2011 www.utdanningsnytt
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 8/20. april
Page 5 and 6: spesialpedagogikk satser på tidlig
Page 7 and 8: arbeidsliv støtter skjerping av ko
Page 9 and 10: arbeidsTid Holmboeprisen til sigbj
Page 11 and 12: siste skrik Vil du bruke dine pedag
Page 13 and 14: Utdanning > nr 8/20. april 2011 tem
Page 15 and 16: Rektor ved Gausdal videregående sk
Page 17 and 18: flere av politidistriktene Utdannin
Page 19 and 20: Nytt nettsted for barnehageforeldre
Page 21 and 22: pråk MATEMATIKK FOR FLERSPRÅKLIGE
Page 23 and 24: ing For barneskolen TeKST oG FoTo:
Page 25 and 26: Utdanning > nr 8/20. april 2011 AKT
Page 27 and 28: - Jeg stoler så mye på det jeg gj
Page 29 and 30: Utdanning > nr 8/20. april 2011 AKT
Page 31 and 32: Galskapsprosjektet > Et teaterstykk
Page 33 and 34: se meg på fire bilder > Bruk mobil
Page 35 and 36: Utdanning > nr 8/20. april 2011 GYL
Page 37 and 38: Ett svømmetak fra livet > En vakke
Page 39 and 40: Ny utgave 2011! per» gis svært d
Page 41 and 42: VidereUTdanning i finnMark Registre
Page 43 and 44: anbUdSHySTerieT Ta tjenestene tilba
Page 45 and 46: Utdanning > nr 8/20. april 2011 ret
Page 47: Illustrasjon: Tone Lileng www.tonel
Page 51 and 52: BARNEHAGER ”Ski skal være en kom
Page 53 and 54: Ullensvang herad Ynskjer du å fl y
Page 55 and 56: Utdanning > nr 8/20. april 2011 LOV
Page 57 and 58: Kompetanse i UH-sektoren: Situasjon
Page 59 and 60: ner - etanse WWW.UDF.NO Nytt på ud

Utdanning 08/2011 her (pdf) - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?