Utdanning 08/2011 her (pdf) - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 8/20. april 2011
fra forbundet.
En mer praktisk ungdomsskole
> I siste nummer av Bedre skole skriver lærer
Arne Olav Walbye tankevekkende om tiltak for
å skape en mer praktisk ungdomsskole:
«Bruk av hendene til å utføre arbeid er sjølve
kjernen i vår utvikling. Vi kan takke teknisk orienterte
geni og menneske med praktisk sans for
at vi er på det velstandsnivået vi er i dag. Noreg
er på god veg inn i eit postindustrielt samfunn
med innleigd utanlandsk arbeidskraft til meir
og meir av det manuelle arbeidet, men uansett
korleis vi ønskjer å forme framtida, vil det vekse
opp ungdomar med ulike styrker og interesser.
Mange har det i seg at dei likar fysisk arbeid, er
tilfredse med å skape eit produkt og få ting til å
verke. Færre og færre av desse ungdomane finn
rollemodellar eller miljø som kan forme dei.
Ungdomsskulen treng ei meir praktisk orientering
for å stimulere desse elevane. Eg meiner
tida er overmogen for ei omstilling.»
Etter påske legger regjeringen fram den lenge
varslede stortingsmeldingen om ungdomsskolen.
Det skal bli spennende å se hvilke tiltak
Kristin Halvorsens departement anbefaler. Vi
kommer til å trenge mer enn gode intensjoner
og fromme ønsker. Det har Utdanningsforbundet
også markert tydelig i våre innspill til
Kunnskapsdepartementet underveis.
Ungdomstrinnet har i lang tid fått ufortjent
liten plass i den utdanningspolitiske debatten.
Sånn sett går det en klar linje fra tidligere
statsråd Gudmund Hernes’ utsagn om at ungdomsskolen
har vært i «skyggenes dal», til
statsråd Halvorsens erkjennelse i Stortinget
i mars 2010 om at «ungdomsskolen er et litt
forsømt skoletrinn».
En kunne tro at hovedproblemet var stillstand
og manglende oppmerksomhet. I virkeligheten
er det verre. Noen av oss husker så langt tilbake
som da det nye inntektssystemet for kommuner
og fylkeskommuner, «Alt i en sekk»,
ble innført midt på 80-tallet. Den gangen hadde
ungdomsskolen en egen ressursnøkkel, kalt
47,5-timersrammen. Til hver klasse ble skolene
tildelt 47,5 uketimer. Det innebar at skolene
kunne bruke 17,5 timer til ulike styrkings- og
differensieringstiltak pr. klasse hver uke i tillegg
til den ordinære undervisningsressursen på 6
lærertimer pr. dag. Denne ressursnøkkelen forsvant
med det nye inntektssystemet. I årene som
fulgte, forsvant også store deler av tilleggsressursene.
Ungdomsskolen har ikke bare blitt oversett. Den
har samtidig blitt utarmet. Slikt har sin pris. I
vårt innspill til departementet framhever vi hvor
viktig det er med mer praktisk tilnærming til
læring i alle fag for å motvirke en for teoritung
skole. Vi har mer tro på det enn på en avgrenset
valgfagsmodell. Det vi foreslår og etterlyser, er
mer og bedre praktisk tilnærming som et generelt
tiltak på ungdomstrinnet. Slik vi en gang faktisk
hadde bedre mulighet til.
Det kommer til å koste, fordi det også handler
om å styrke lærertettheten. Utfordringen med å
praksisorientere opplæringen er komplisert og
kan ikke møtes med enkle tekniske eller organisatoriske
grep alene. Lærernes kompetanse er
avgjørende for at undervisningen skal kunne
få en mer praktisk og gjerne yrkesrettet innfallsvinkel.
I tillegg til kompetanse handler det
også om ressurser. En praktisk tilnærming i
alle fag vil ofte kreve mindre grupper, høyere
lærertetthet, særskilt utstyr, verktøy eller materiale,
egnede rom, alternative læringsarenaer
osv. Professor Kåre Heggen pekte i høst på det
samme: «Det vil koste, for ein meir variert skule
vil også vere ein meir kostbar skule» (Heggen,
Sunnmørsposten 06.11.2010).
Det er tid for å rette opp gamle feilgrep. Følg
med fredag etter påske!
Haldis Holst
> 1. nestleder i Utdanningsforbundet
Foto: Tom-Egil Jensen
«Ungdomsskolen har
ikke bare blitt oversett.
Den har samtidig blitt
utarmet.»
56