Norsk svarteliste 2007
Last ned Norsk svarteliste 2007 - Artsdatabanken
Last ned Norsk svarteliste 2007 - Artsdatabanken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Norsk</strong> <strong>svarteliste</strong> <strong>2007</strong><br />
Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species<br />
Kanadagås (Branta canadensis) ble bevisst<br />
satt ut i Norge fra 1930-tallet og frem<br />
til midt på 1960-tallet. Bestanden er<br />
økende og er blitt den vanligste gåsearten<br />
i enkelte områder. Det er registrert at<br />
kanadagåsa kan hindre grågås (Anser anser)<br />
i å hekke, men det er usikkert hvilke<br />
effekter den har på stedegne arter over<br />
tid. Canada goose (Branta canadensis)<br />
was intentionally released in Norway from<br />
1930 to the mid-1960s. Its population is<br />
increasing and in some places B. canadensis<br />
become one of the most common species of<br />
goose. It has been observed that the Canada<br />
goose may prevent the Greylag goose (Anser<br />
anser) from breeding, but it is uncertain<br />
which impacts it has on indigenous species<br />
over time. Foto Photo: Morten Ekker<br />
i 1895, men først etter åtte tidligere introduksjonsforsøk<br />
(Lever 1987), og det finnes mange slike eksempler<br />
(Sax & Brown 2000). Årsaken ligger trolig i tilfeldige<br />
demografiske (f.eks. alders- og kjønnssammensetning<br />
blant individene) og miljømessige hendelser, som også<br />
er viktige faktorer i forhold til hvorvidt naturlig spredning<br />
lykkes (Gilpin & Soulé 1986, Lande 1988, Mack<br />
1995).<br />
For karplanter er antall tilfeldige arter i fremmedfloraen<br />
(”casuals”, arter som ikke har stabile, reproduserende<br />
populasjoner) gjerne like høyt eller høyere enn<br />
antall arter som har klart å etablere seg (Williamson &<br />
Fitter 1996). Dette er tilfellet også i Norge (R. Elven i<br />
Lid & Lid 2005). På samme måte innføres jevnlig en<br />
lang rekke insektarter som tilfeldige blindpassasjerer<br />
med varetransport og reisevirksomhet. De aller fleste av<br />
disse vil aldri kunne etablere seg i Norge.<br />
Sannsynligheten for at bevisste introduksjoner skal<br />
lykkes er naturlig nok større enn når arter kommer<br />
tilfeldig. Dette har bl.a. bakgrunn i at bevisste introduksjoner<br />
tar utgangspunkt i arter en mener har stor sannsynlighet<br />
for å klare seg (Lonsdale 1994, Smith m.fl.<br />
1999). Arter en ønsker å introdusere blir også gjerne satt<br />
ut flere ganger (Enserink 1999).<br />
De fleste artene som blir invaderende, blir det først<br />
etter en betydelig latensperiode (”time lag”), hvor de<br />
holder seg på forholdsvis lave bestandsnivå (boks 3).<br />
Når og hvorfor en art blir invaderende er mye diskutert<br />
(Kowarik 1995). Ett av forholdene som fremheves for<br />
terrestriske miljø er endringer i økosystembetingelser<br />
forårsaket av endringer i arealbruk. Dette kan favorisere<br />
noen arter fremfor andre. Det kan også være en effekt av<br />
at arealdisponeringer lager korridorer som knytter sammen<br />
forskjellige leveområder. Langsom tilpasning til nye<br />
klimaforhold kan også gjelde for en del arter, ikke minst<br />
de med lang levetid og høy alder før de når reprodukwood<br />
et al. <strong>2007</strong>). In the case of alien vascular plants,<br />
it has been estimated that 3-5 % of the species become<br />
invasive in Nordic environments (Fremstad 2005).<br />
Repeated introductions offer a greater probability<br />
of species becoming established (Perrings et al. 2002).<br />
For instance, the European starling (Sturnus vulgaris)<br />
became established in the USA in 1895, but only following<br />
eight earlier attempts at introduction (Lever<br />
1987), and there are many other similar examples (Sax<br />
& Brown 2000). The reason is probably to be found in<br />
fortuitous demographic (e.g. age and gender compositions<br />
among the individuals) and environmental events,<br />
which are also important factors in relation to whether<br />
natural dispersal will be successful (Gilpin & Soulé<br />
1986, Lande 1988, Mack 1995).<br />
In the case of vascular plants, the number of casual<br />
species in the alien flora (species that do not have<br />
stable, reproducing populations) is generally as high or<br />
higher than the number of species that have succeeded<br />
in becoming established (Williamson & Fitter 1996).<br />
This is also the case in Norway (R. Elven, in Lid & Lid<br />
2005). Similarly, numerous species of insects are regularly<br />
introduced as chance stowaways with goods and as<br />
travelling companions, but the vast majority will never<br />
be able to establish themselves in Norway.<br />
The probability that intentional introductions will<br />
succeed is naturally somewhat higher than when species<br />
arrive accidentally. This is partly because intentional<br />
introductions concern species which it is thought will<br />
have a high probability of survival (Lonsdale 1994,<br />
Smith et al. 1999). Species which people wish to introduce<br />
are also generally released several times (Enserink<br />
1999).<br />
Most species that become invasive do so first after<br />
a considerable time lag, during which period their<br />
population remains at a comparatively low level (Box 3).<br />
23