Norsk svarteliste 2007

More documents

Recommendations

Info

Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species 2007 Norwegian Black List sårbare. Spredning av fremmede arter innen landets egne grenser kan få negative konsekvenser av flere årsaker. I særlig grad bør oppmerksomheten rettes mot bevisste overflyttinger (introduksjoner) til isolerte økosystemer som for eksempel øyer og ferskvannsforekomster. Norskekysten med større eller mindre, isolerte øyområder uten rovdyr er slik sett et trygt sted å være for blant annet fugler som hekker på bakken. Introduksjon av fremmede rovdyr som mink (Mustela vison) og pinnsvin (Erinaceus europaeus) til slike økosystemer kan få dramatiske konsekvenser (boks 5 og 7). Det samme gjelder når stedegne rovdyr som rødrev (Vulpes vulpes), mår (Martes martes) og røyskatt (Mustela erminea) slipper til gjennom at øyområder knyttes til fastlandet gjennom tunneler og broer. I ferskvann kan introduksjoner av fisk i tidligere fisketomme vann føre til dramatiske endringer i miljøet for mange invertebrater og amfibier. Rovdyr som kommer til områder hvor det ikke har vært rovdyr tidligere, kan på kort tid utrydde andre arter extinct because of invasive alien species, and more are in danger (Fuller 2000, Lockwood et. al. 2007). Many ecosystems on land, in the sea and in fresh water have been greatly changed and depreciated under the impact of alien species. In addition, there are the indirect effects linked with damage to ecosystems through the use of chemicals and other means of combating the alien species (http://www.cabi-bioscience.ch/wwwgisp/gtc1. htm). It is characteristic of ecosystems where alien species have gained supremacy that they have been geographically (and historically) isolated (Elton 1958, Brown 1989), have low species diversity (Elton 1958, Fox & Fox 1986, Case 1990) and a large degree of human influence (Elton 1958, Frankell 1977, Fox & Fox 1986, Burke & Grime 1996, Case 1996, Suarez et al. 1998). Isolated ecosystems that lack predating mammals and herbivores, and have few parasites and pathogens are particularly vulnerable (Elton 1958, Ricklefs & Cox 1972, 1978, Newsome & Noble 1986). This often typifies island communities and freshwater ecosystems, which are therefore more vulnerable than marine Boks 7. Eksempler på effekter av introduksjoner av stedegne arter Box 7. Examples of effects of introductions of indigenous species Pinnsvin (Erinaceus europaeus). Observasjoner av at pinnsvin har gjort skade på fugler som hekker på bakken, stammer blant annet fra Vega (Oppegård 1996) og Sørarnøy i Nordland. Omkring 1990 ble det satt ut seks pinnsvin på Sørarnøy, og i løpet av få år ble det av lokalbefolkningen hevdet at bestanden hadde økt til flere tusen, og at konsekvensene var en dramatisk reduksjon av den opprinnelige fuglefaunaen, i første rekke ærfugl og måker (Myklevoll 1994). En omfattende undersøkelse fra Hebridene i Skottland viste også en betydelig nedgang i hekkesuksessen hos arter som rødstilk (Tringa totanus), myrsnipe (Calidris alpina), vipe (Vanellus vanellus), sandlo (Charadrius hiaticula) og tjeld (Haematopus ostralegus) etter at pinnsvin var introdusert. Predasjonsraten på egg var inntil 60 prosent for enkelte av artene. Konklusjonen var at uten tiltak for å fjerne pinnsvinet vil enkelte av fugleartene på øyer med pinnsvin sannsynligvis forsvinne i løpet av noen år (Jackson & Green 2000, Jackson 2001). Pinnsvin Erinaceus europaeus Foto Photo: Otto Frengen Lagesild (Coregonus albula) har etablert seg i Pasvikvassdraget i Finnmark etter en bevisst introduksjon i Enaresjøen i Finland. Den har ført til at den planktonspisende sikformen som fantes naturlig i vassdraget har gått kraftig tilbake i bestandsstørrelse og delvis er forsvunnet fra de frie vannmassene. Planktonspesialisten lagesild har også forårsaket store endringer i zooplanktonsamfunnet (Bøhn & Amundsen 1998, 2001, 2004). Lagesild Coregonus albula Foto Photo: Arild Hagen European hedgehog (Erinaceus europaeus). Observations of hedgehogs injuring birds nesting on the ground have been made on the islands of Vega (Oppegård 1996) and Sørarnøy in Nordland, among elsewhere. Six hedgehogs were released on Sørarnøy around 1990 and in the course of just a few years the local people claimed that the population had grown to several thousands and the consequence was a dramatic decline in the original avifauna, particularly common eiders and gulls (Myklevoll 1994). A comprehensive study on the Hebrides in Scotland also showed a significant decline in the breeding success of species like the redshank (Tringa totanus), dunlin (Calidris alpina), lapwing (Vanellus vanellus), ringed plover (Charadrius hiaticula) and oystercatcher (Hæmatopus ostralegus) following the introduction of hedgehogs. The predation rate on eggs was up to 60 % for some of the species. The conclusion was that if the hedgehog was not removed some of the bird species on islands with hedgehogs would probably disappear in the matter of a few years (Jackson & Green 2000, Jackson 2001). Vendace (Coregonus albula) has become established in the River Pasvik in Finnmark following its intentional introduction in Lake Enari in Finland. This has resulted in the plankton-eating form of powan, which occurred naturally in the river, declining greatly in numbers and disappearing from parts of the watercourse. The plankton specialist, the vendace, has also caused major changes in the zooplankton community (Bøhn & Amundsen 1998, 2001, 2004). 34
Norsk svarteliste 2007 Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species fordi de stedegne ikke har utviklet forsvarsstrategier (Sakai m.fl. 2001). I utlandet, ikke minst i subtropiske og tropiske områder, finnes mange eksempler på at fremmede arter har tatt helt overhånd og endret struktur og funksjon til terrestriske, limniske og marine økosystemer. Slike drastiske forandringer på økosystemnivå kan også skje i nordlige (boreale) områder. Kongekrabbe (Paralithodes camtschatica) og japansk drivtang (Sargassum muticum), pungreke (Mysis relicta), ørekyt (Phoxinus phoxinus) og vasspest (Elodea canadensis) har fått betydelige følger for marine og limniske miljøer i Norge (boks 1, 2 og 4), og mye oppmerksomhet på grunn av konsekvensene for henholdsvis ressursutnyttelse og bekjempelse. Om følgene av fremmede arter ikke blir så omfattende at de berører hele eller vesentlige deler av landskapet, kan de like fullt påvirke miljøet så mye at økosystemer endrer karakter eller forsvinner. Overbeite av introduserte dyr kan omdanne skog til grasmark med spredte trær og busker, lyngheier til grasmark og halvnaturlige enger til skrotemark. Spredning av fremmede trær fra skogbrukets plantefelt eller fra hager og andre grøntanlegg kan med tiden komme til å endre sammensetningen og strukturen til skog som nå er dominert av stedegne treslag. Forvillede busker og stauder fra hager preger allerede mang en skrotemark, veikant og jernbaneskråning. Disse stedene er nå viktige vokseplasser for mange konkurransesvake, stedegne arter som er på vikende front i et kulturlandskap som gror igjen. En rekke fremmede karplanter (bl.a. flertallet av dem som er risikovurdert), har allerede fått negative effekter på økosystemtyper og stedegne arter, og flere er blitt gjenstand for lokal bekjempelse som for eksempel kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), tromsøpalme (Heracleum persicum) (boks 8), parkslirekne (Fallopia japonica) og rynkerose (Rosa rugosa) (boks 10). Disse er meget herdige og livskraftige arter som lett spres gjennom menneskelig aktivitet, bl.a. ved utkast fra hager. I løpet av få år kan de danne omfangsrike og tette bestander som under veksten presser ut det meste av det som vokste der fra før. Arealene som invaderes endrer karakter, ikke bare mht. vegetasjonens artssammensetning og struktur, men også i jordsmonnets egenskaper, økt fare for erosjon, reduserte muligheter for dyr til å finne skjul, næring osv. Noen arter skiller ut stoffer som hindrer andre i å vokse i deres nærhet (allelopati, gjelder også for en del stedegne arter). De fleste økosystemtyper kan bli invadert av fremmede plantearter, men særlig utsatt er områder i lavlandet, der jorda er næringsrik og fuktig (bekkedaler, driftvoller, strandeng, rike skoger med åpen struktur, skogkanter m.fl.) og lysåpne, varme steder med konkurransesvake arter som skrotemark av ulike slag, berg langs strender og i veiskjæringer og lignende. ecosystems and terrestrially-associated ecosystems that are parts of a larger continent (Ebenhard 1988, Veitch & Clout 2001, Courchamp et al. 2003). However, this does not mean that continents or oceans are not vulnerable. The spread of alien species within the boundaries of a nation may have negative consequences on several accounts. Particular attention should be directed at intentional transfers (introductions) to isolated ecosystems such as islands and bodies of fresh water. The Norwegian coast, with its more or less isolated islands lacking beasts of prey, is thus a safe haven for ground-nesting birds, for example. The introduction of alien predators like American mink (Mustela vison) and European hedgehog (Erinaceus europaeus) to such ecosystems may have dramatic consequences (Box 5 and 7). The same applies when indigenous predators like the red fox (Vulpes vulpes), pine marten (Martes martes) and stoat (Mustela erminea) gain access to islands linked to the mainland by tunnels and bridges. In fresh water, introducing fish to lakes formerly lacking fish may lead to dramatic changes in the environment for many invertebrates and amphibians. Predators that come to areas that have not had predators earlier may rapidly wipe out other species because the indigenous ones have not evolved defence strategies (Sakai et al. 2001). In other countries, not least in subtropical and tropical areas, there are many examples of alien species having taken over complete supremacy and changed the structure and function of terrestrial, limnic and marine ecosystems. Such drastic changes on the ecosystem level may also take place in northerly (boreal) areas. The red king crab (Paralithodes camtschatica), Sargassum (Sargassum muticum), opossum shrimp (Mysis relicta), Eurasian minnow (Phoxinus phoxinus) and Canadian waterweed (Elodea canadensis) have had appreciable consequences for marine and limnic environments in Norway (Boxes 1, 2 and 4), and earned a great deal of attention because of the consequences for resource utilisation and control, respectively. Even though the consequences of alien species are not so wide-ranging that they affect the whole or significant parts of the landscape, they can nevertheless influence the environment so much that ecosystems change character or disappear. Overgrazing by introduced animals can turn woodland into grassland with scattered trees and bushes, heath to grassland, and semi-natural meadow to waste ground. The spread of alien trees from forestry plantations or gardens and other green spaces can, over time, change the composition and structure of woodland that is now dominated by indigenous trees. Bushes and perennials that run wild from gardens already characterise many areas of waste ground, roadsides and railway embankments. These places are 35
Page 1 and 2: Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegi
Page 3 and 4: Forord Preface Spredningen av fremm
Page 5 and 6: Innhold Contents Sammendrag 9 Summa
Page 7 and 8: Norsk svarteliste 2007 Innhold Cont
Page 9 and 10: Sammendrag Summery Norsk svartelist
Page 11 and 12: Norsk svarteliste 2007 Sammendrag S
Page 13 and 14: Innledning Introduction Det har len
Page 15 and 16: Norsk svarteliste 2007 Innledning I
Page 17 and 18: Norsk svarteliste 2007 Innledning I
Page 19 and 20: Spredning og effekter av fremmede a
Page 21 and 22: Norsk svarteliste 2007 Spredning og
Page 33: Norsk svarteliste 2007 Spredning og
Page 51 and 52: Risikovurdering Risk Analysis Risik
Page 53 and 54: Norsk svarteliste 2007 Risikovurder
Page 59 and 60: Arbeidet i ekspertgruppen The work
Page 61 and 62: Norsk svarteliste 2007 Arbeidet i e
Page 67 and 68: Resultater Results Arter i de ulike
Page 69 and 70: Norsk svarteliste 2007 Resultater R
Page 85 and 86:
Norsk svarteliste 2007 Resultater R
Page 87 and 88:
Veien videre The way ahead Mange na
Page 89 and 90:
Norsk svarteliste 2007 Veien videre
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Litteratur References Alpert, P., B
Page 101 and 102:
Norsk svarteliste 2007 Litteratur R
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Artsregister Species index Vitenska
Page 109 and 110:
Norsk svarteliste 2007 Artsregister
Page 111 and 112:
Vedlegg Appendix Fremmede arter i N
Page 113 and 114:
Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegi
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Norsk artsnavn Norwegian common nam
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
show all

Norsk svarteliste 2007

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?