Norsk svarteliste 2007

Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species
2007 Norwegian Black List
Boks 1. Introduksjoner i marine systemer, eksempel 1
Box 1 Introductions in marine ecosystems, example 1
Japansk drivtang (Sargassum muticum) fra kysten av Skagerrak der arten vokser i blanding med
våre hjemlige tangarter som grisetang (Ascophyllum nodosum), nederst, og åletang (Chorda filum)
til venstre. Japansk drivtang har tallrike små flyteblærer som gjør at den løfter seg opp mot overflaten.
Sargassum (Sargassum muticum) from the coast of Skagerak where the species grows together
with our indigenous seaweed species such as Ascophyllum nodosum, below, and Chorda filum to
the left. Because of the buoyance of numerous small airbladders Sargassum stands up vertically to
the surface. Foto Photo: Jan Rueness
Japansk drivtang (Sargassum muticum) er en brunalge som
opprinnelig finnes i japanske farvann. I de opprinnelige
voksestedene blir arten sjelden mer en ca. 1 m. Tidlig på 1970-
tallet ble algen introdusert til kysten av Bretagne gjennom
import av østersyngel og spredte seg raskt både på fransk og
engelsk side av kanalen (Rueness 1989). Siden har havstrømmer
frakten den videre, og i 1984 ble det funnet rester av den
på Sørlandet, og i 1988 hadde arten etablert faste bestander på
Sørlandskysten, hvor den nå er vanlig. Arten har også spredt
seg nordover og vokser spredt langs vestkysten nord til Sognefjorden.
Det forventes at arten vil spre seg ytterligere (spres ved
ettårige sideskudd med flyteblærer som løsner fra stammen og
driver med vannmassene). Det er registrert at denne tangarten
vokser svært godt når det er varmt i vannet, og eksemplarer på
over 10 meter er registrert. Arten konkurrerer med sukkertare
(Saccharina latissima) om plass, uten at det så langt er vist
at den fortrenger stedegne arter (Rueness 1989, 1998, Steen
1992, Bjærke 2000).
Saragassum (Sargassum muticum) is a brown alga originating
in Japanese waters. In its primary locations, the species rarely
reaches more than about 1 m. Sargassum was introduced to
the Brittany coast early in the 1970s with imported oyster fry,
and spread rapidly along both the French and British sides of
the English Channel (Rueness 1989). Ocean currents have
subsequently carried it further, and pieces were found in 1984
on the coast of southernmost Norway, and by 1988 the species
had become permanently established at several places there and
is now common on that coast. It has also spread northwards
and grows here and there along the west coast as far north
as Sognefjord. It is expected that Sargassum will continue to
spread (it does so by way of 1-year-old side shoots equipped
with bladders, which break off the stem and drift with the currents).
It has been noticed that this seaweed grows unusually
vigorously when the water is warm, and individual plants that
are more than 10 m long have been recorded. The species competes
for space with sweet tangle (Saccharina latissima), but it
has so far not been found ousting indigenous species (Rueness
1989, 1998, Steen 1992, Bjærke 2000).
24