Norsk svarteliste 2007

More documents

Recommendations

Info

Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species 2007 Norwegian Black List Fig. 1 Antatt spredingsmønster for utilsiktet innførte fremmede arter. Trolig ankommer blindpassasjerene med for eksempel varetransport til ulike sentra for deretter å spre seg naturlig og suksessivt til nye områder pga. god spredningsevne og stort reproduksjonspotensiale. Om artene ikke stoppes av økologiske begrensinger, vil de etter hvert få en mer eller mindre kontinuerlig utbredelse. Assumed dispersal pattern for unintentionally introduced alien species. The stowaways probably arrive at various centres through the transport of goods, for example, and then spread naturally and successively to new areas owing to their good dispersal ability and high reproduction potential. If the species are not halted by ecological limitations, they will gradually achieve more or less continuous distribution. Hvordan kommer fremmede arter til Norge? Fremmede arter er kommet til Norge på mange forskjellige måter. Fra gammelt av har arter blitt flyttet mellom land og kontinenter i tilknytning til større og mindre folkevandringer. Jordbruk og skogbruk har i tusenvis av år lagt forholdene til rette for enkeltarter. Domestiserte dyr og planter vi har hatt direkte nytte av, har på grunn av dette fått utbredelse langt ut over deres opprinnelige utbredelsesområder, mange til og med en global utbredelse (Bevanger & Ree 1994, Pimentel 2002, Bevanger 2005). I nyere tid har potensialet for spredning av fremmede arter økt dramatisk som følge av omfattende reisevirksomhet og internasjonalisering av handel (Hammond 1974, Samways 1999). Noen arter blir bevisst innført til landet, og noen av disse blir også bevisst satt ut i naturen. De første fugler og pattedyr vi tok med oss fra ett sted til et annet, ble i stor grad gjort ut fra rene nyttebetraktninger. For eksempel ble det omkring 1875 innført fasan (Phasianus colchicus) til Norge for å få et nytt jaktobjekt, og i 1936 ble kanadagåsa (Branta canadensis) innført av samme grunn. I Finland og Russland har også pattedyrarter blitt satt ut for å øke antall pelsvilt-arter, for eksempel mårhund (Nyctereutes procyonoides), vaskebjørn (Procyon lotor) og bisam (Ondatra zibethicus) (Bevanger 2005). Interessen for hager og hagebruk har opp gjennom tidene ført til at trær og prydplanter er hentet fra alle verdenshjørner, men også dyr har blitt tatt inn for å Alien species as vectors for parasites and diseases Many terrestrial species bring in parasites and diseases. The history of the black rats (Rattus rattus) that came to the port of Bergen in 1349 carrying the Black Death (the bacterium Pasteurella pestis) is in many ways the classic example in Norway. Knowledge of, for instance, bacteria, protozoa and viruses in nature is, however, generally very inadequate, whether we are talking of ecosystems on land, in fresh water or in the sea. As some studies have pointed out, some alien species can rid themselves of their indigenous parasites and pathogens (micro-organisms that cause disease) when they come to a new place, and thus become far more vital (Torchin & Mitchell 2004). However, harmful micro-organisms and parasites may also accompany the newcomers and cause problems where they arrive. Even though the ecological effects are often far less obvious than, for example, when a predating mammal like the mink kills many birds in a seabird colony, they can have the same effects, and in this respect are to be considered micropredators (Williamson 1996). Pathogenic organisms are generally not intentionally introduced, and can often be very difficult to discover before it is too late. There are many examples in agriculture, forestry and aquaculture which show that the economic consequences of such introductions can be very serious. A salmon parasite (Gyrodactylus salaris) has been responsible for one of the most dramatic impacts of alien parasites 42
Norsk svarteliste 2007 Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species øke den estetiske opplevelsen. Da kong Gustav den 5. og dronning Victoria bygde sommerslottet Solliden på Öland for om lag hundre år siden, ble rød skogsnegl (Arion rufus) importert fra Tyskland og satt ut i parken for at den skulle bli enda finere å være i (Bevanger 2005). Som den viktige matressurs fisk er, begynte mennesker å flytte fiskearter ganske tidlig. Det er funnet indikasjoner på at mennesker allerede i steinalderen (for ca. 6 000 år siden) satte ut ørret på Hardangervidda (Indrelid 1986, Kålås & Lura 1995), og slik forflytning av fisk til fisketomme vann har folk foretatt helt fram til i dag. I de senere tiårene har spredning av stedegne fiskearter og andre ferskvannsorganismer, så vel som introduksjon av fremmede arter, økt betydelig (Hokstad & Skurdal 1995, 1996). Uvettig bruk av levende agn og bevisst utsetting av karpefisk har flere steder ført til ødelagte fiskevann, innførsel av ukjente parasitter og sykdomsframkallende mikroorganismer, redusert vannkvalitet og totalt sett betydelig nedgang i det biologiske mangfoldet. Mennesker har tilsynelatende alltid hatt ønsker om å ha kjæledyr. I mange tilfeller har dette ført til etablering av viltlevende bestander av slike arter. Det finnes eksempler på at kjæledyr har klart å etablere levedyktige bestander. I Norge har vi bl.a. forvillede katter; i perioder har det også levd villhunder i Finnmark (Bevanger 2005). Akvariefisk som gullfisk (Carassius auratus) er blitt sluppet ut og har klart å etablere bestander. Mer enn 200 ulike arter av invertebrater er også bevisst innført som terrariumdyr, fôr eller til sommerfugloppdrett. Dette er i hovedsak tropiske dyr som i liten grad har mulighet til å etablere seg i Norge, men det har vært begrenset kontroll og risikoanalyser knyttet til disse innførslene (Tømmerås m.fl. 2002). Biologisk bekjempelse av skadedyr i jordbruket er i dag en omfattende virksomhet. For å unngå eller redusere bruk av kjemiske plantevernmidler til å bekjempe uønskede arter, benyttes ofte insektparasitter eller predatorer innen insekter og midd. Typiske eksempler er snylteveps, marihøner og rovmidd. Disse dyrene er kommersielle produkter som avles frem industrielt av spesialiserte firma og eksporteres rundt om i hele verden. Det har imidlertid vist seg at enkelte slike arter har etablert seg i naturen og påvirket økosystemene. I 2001 ble det innført nye reguleringer omkring innførsel og bruk av slike arter i Norge, som bl. a. krever miljørisikoanalyser for de artene det søkes om å bruke. Totalt fem av 19 arter det ble søkt om i 2001 ble ikke godkjent. Tre av disse har imidlertid blitt brukt i Norge før de nye reguleringene kom (Tømmerås m.fl. 2002). Harlekinmarihøna ble ikke godkjent for bruk i Norge og er et eksempel på en art som har hatt store økologiske effekter i naturen (se boks 6). in recent time. Another disease introduced through imports of smolt is furunculosis, also called boils because infected fish develop haemorrhages and pusfilled boils on their flesh. This is caused by a bacterium (Aeromonas salmonicida ssp. salmonicida), and salmon that are seriously attacked may die. Crayfish plague (the fungus Aphanomyces astaci) was recorded in Norway for the first time as recently as autumn 2006 (Vrålstad et al. 2006). It has been dispersed to the Nordic countries by the importation of the signal crayfish (Pasifastacus leniusculus) from North America. There are many other examples, including the Varroa mite (Varroa destructor), fireblight (Erwinia amylovora) and Dutch elm disease (Ophiostoma ulmi and O. novo-ulmi) (Box 11). How do alien species come to Norway? Alien species have reached Norway by many different means. In the distant past, species have been moved between countries and continents during major and minor human migrations. For thousands of years, farming and forestry have paved the way for some species. Animals and plants that have been domesticated to make them directly useful to us, have therefore achieved a distribution far beyond their original ranges, many even gaining a global distribution (Bevanger & Ree 1994, Pimentel 2002, Bevanger 2005). In modern times, the potential for dispersing alien species has increased dramatically as a consequence of extensive travelling and the internationalisation of trade (Hammond 1974, Samways 1999). Some species are intentionally introduced to the country, and some of these are also intentionally released into the wild. When we took the first birds and mammals with us from one place to another, this was generally done solely from the viewpoint of their usefulness. For instance, the pheasant (Phasianus colchicus) was introduced to Norway about 1875 to obtain a new object for hunting, which was also why the Canada goose (Branta canadensis) was introduced in 1936. Several species of mammals have also been released in Finland and Russia to increase the number of wild fur-bearing animals; examples here are the raccoon dog (Nyctereutes procyonoides), the common raccoon (Procyon lotor) and the muskrat (Ondatra zibethicus) (Bevanger 2005). The interest for gardens and gardening has resulted in many trees and ornamental plants being imported from every corner of the world over the years, but animals have also been introduced to enhance the aesthetic experience. When King Gustav V and Queen Victoria built their summer palace, Solliden on Öland, about a 43
Page 1 and 2: Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegi
Page 3 and 4: Forord Preface Spredningen av fremm
Page 5 and 6: Innhold Contents Sammendrag 9 Summa
Page 7 and 8: Norsk svarteliste 2007 Innhold Cont
Page 9 and 10: Sammendrag Summery Norsk svartelist
Page 11 and 12: Norsk svarteliste 2007 Sammendrag S
Page 13 and 14: Innledning Introduction Det har len
Page 15 and 16: Norsk svarteliste 2007 Innledning I
Page 17 and 18: Norsk svarteliste 2007 Innledning I
Page 19 and 20: Spredning og effekter av fremmede a
Page 21 and 22: Norsk svarteliste 2007 Spredning og
Page 41: Norsk svarteliste 2007 Spredning og
Page 51 and 52: Risikovurdering Risk Analysis Risik
Page 53 and 54: Norsk svarteliste 2007 Risikovurder
Page 59 and 60: Arbeidet i ekspertgruppen The work
Page 61 and 62: Norsk svarteliste 2007 Arbeidet i e
Page 67 and 68: Resultater Results Arter i de ulike
Page 69 and 70: Norsk svarteliste 2007 Resultater R
Page 87 and 88: Veien videre The way ahead Mange na
Page 89 and 90: Norsk svarteliste 2007 Veien videre
Page 91 and 92: Norsk svarteliste 2007 Veien videre
Page 93 and 94:
Norsk svarteliste 2007 Veien videre
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Litteratur References Alpert, P., B
Page 101 and 102:
Norsk svarteliste 2007 Litteratur R
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Artsregister Species index Vitenska
Page 109 and 110:
Norsk svarteliste 2007 Artsregister
Page 111 and 112:
Vedlegg Appendix Fremmede arter i N
Page 113 and 114:
Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegi
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Norsk artsnavn Norwegian common nam
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
show all

Norsk svarteliste 2007

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?