Norsk svarteliste 2007

Norsk svarteliste 2007
Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species
Kan vi hindre at flere fremmede arter
kommer inn?
Det er knyttet store utfordringer til å få oversikt over de
vektorer som sprer uønskede, fremmede arter. Spredningen
foregår daglig og året igjennom, både til vanns,
på landjorda og i lufta. Det antas at titusener av arter
på denne måten er i bevegelse til enhver tid (Carlton &
Ruiz 2004). I realiteten kan alle typer varer, transportmidler
og aktivitet bidra til å spre fremmede arter. Det
er derfor så godt som umulig å hindre at nye fremmede
arter kommer inn eller å stoppe tilførsler av fremmede
arter som allerede er registrert i Norge. Det er imidlertid
mulig å gjennomføre tiltak og ta forholdsregler for å
hindre at stadig flere fremmede arter etablerer seg i landet.
For eksempel lager Mattilsynet bekjempelsesplaner
for furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) (boks
12) og pærebrann (Erwinia amylovora) (boks 11) i 2007.
Det er særlig viktig å forhindre at nye arter kommer
inn i marine miljø etter som mulighetene til å begrense
utbredelsen, bekjempe og utrydde fremmede marine
arter er begrenset.
I utgangspunktet er bevisste eller tilsiktede innførsler
(introduksjoner) gjort ut fra økonomiske eller politiske
motiver (forretningsmessig, privat eller militært). De
produktene eller varene som kan være med å spre arter
er både levende (biotisk) og dødt materiale (abiotisk).
Det innebærer at alle slags matvarer (ferskmat, frosset
eller tørket) og planteprodukter som prydplanter, snittblomster,
frukt og grønnsaker er potensielle vektorer.
Alle typer treprodukter vil naturlig nok være mulige
vektorer ved siden av mange andre typer varer; fra vanlige
husholdningsartikler til klær, møbler, biler og båter.
I et moderne samfunn er vareutvalget så stort at det er
vanskelig å forestille seg det mangfold av objekter som i
realiteten kan fungere som en vektor for fremmede arter.
Ved siden av selve varene, gir emballasje og lagring store
muligheter for å dra med seg fremmede arter, dvs. alt fra
containere til trepaller, sagflis, pappkasser og avispapir.
I tillegg medfører de store menneskeforflytningene som
i dag skjer, at fremmede arter følger med på flyttelass
og i bagasje. I tilknytning til mennesker, dyr, planter,
matvarer og annet vil også assosierte livsformer i form
av endo- og ektoparasitter, bakterier, virus, sopp og
protister ha store muligheter til å forflytte seg (Carlton
& Ruiz 2004) over landegrensene.
Om man ønsker å øke effektiviteten av tiltak er det
viktig å være spesielt på vakt mot de artene som har vist
seg å være invaderende andre steder slik at det kan settes
inn ressurser på å hindre kjente problemarter i å komme
til landet eller starte bekjempelse så tidlig som mulig
etter ankomst (se boks 12 om furuvednematode). Dette
krever internasjonalt samarbeid og gode overvåknin
cargos of unbarked spruce timber from Estonia. It
has subsequently been found several times in similar
cargos. So far, no reproducing populations have been
found in Norwegian forests, but the species has been
found wintering once in a large, intermediate stockpile
of imported timber. I. amitinus is a potentially serious
pest in coniferous forests, particularly on spruce. It is
also found in Finland, where it has expanded since the
Second World War. Individuals of this species have
probably reached Norway several times without being
observed, since timber has been imported for a long
time from areas where the species occurs (Økland et al.
2007, Thunes et al. 2007).
Several new species in the Norwegian maritime environment
are a result of the discharge of ballast water.
When a ship has unloaded and returns to another port,
its tanks have to be filled with water (ballast water) to
give the vessel the correct weight for stability when sailing.
Ballast water is filled where the cargo is unloaded
and can contain many living, marine species that are
thus carried from one part of the world to another in a
short time. When the vessel is going to take on a new
cargo, the ballast tanks are emptied and any species
that are in the water are released (Carlton 1985, DN
2001). The International Maritime Organization (IMO)
has drawn up a Ballast Water Convention which was
approved in February 2004, and which Norway has
ratified (http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressemeldinger/2006/Norge-tiltrer_Ballastvann_konvensjonen.html?id=424435).
This compels the signatory
nations to ensure, by 2016, that all ballast water in both
old and new ships is treated before being discharged. By
2012, all new ships must treat their ballast water, and
prior to that year all vessels must discharge their ballast
water in the open sea.
Alien plants enter Norway in numerous ways (Fremstad
& Elven 1997), but the vectors change somewhat
over time. Many of the vascular plants on the lists of
alien species came during the period when ships in the
merchant fleet used earth and stone as ballast. When
this practice ceased, the introduction of these new
plants declined. Some have come in later with other
vectors, such as special means of transport, packing
materials or goods. In recent years, investigations have
been carried out of plants that accompany timber
imported from Russia and the Baltic States (Often et
al. 2006), and in the future other trade routes, products
and means of communication will be important for
what enters the country.
47