Norsk svarteliste 2007

More documents

Recommendations

Info

Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species 2007 Norwegian Black List Boks 1. Introduksjoner i marine systemer, eksempel 1 Box 1 Introductions in marine ecosystems, example 1 Japansk drivtang (Sargassum muticum) fra kysten av Skagerrak der arten vokser i blanding med våre hjemlige tangarter som grisetang (Ascophyllum nodosum), nederst, og åletang (Chorda filum) til venstre. Japansk drivtang har tallrike små flyteblærer som gjør at den løfter seg opp mot overflaten. Sargassum (Sargassum muticum) from the coast of Skagerak where the species grows together with our indigenous seaweed species such as Ascophyllum nodosum, below, and Chorda filum to the left. Because of the buoyance of numerous small airbladders Sargassum stands up vertically to the surface. Foto Photo: Jan Rueness Japansk drivtang (Sargassum muticum) er en brunalge som opprinnelig finnes i japanske farvann. I de opprinnelige voksestedene blir arten sjelden mer en ca. 1 m. Tidlig på 1970- tallet ble algen introdusert til kysten av Bretagne gjennom import av østersyngel og spredte seg raskt både på fransk og engelsk side av kanalen (Rueness 1989). Siden har havstrømmer frakten den videre, og i 1984 ble det funnet rester av den på Sørlandet, og i 1988 hadde arten etablert faste bestander på Sørlandskysten, hvor den nå er vanlig. Arten har også spredt seg nordover og vokser spredt langs vestkysten nord til Sognefjorden. Det forventes at arten vil spre seg ytterligere (spres ved ettårige sideskudd med flyteblærer som løsner fra stammen og driver med vannmassene). Det er registrert at denne tangarten vokser svært godt når det er varmt i vannet, og eksemplarer på over 10 meter er registrert. Arten konkurrerer med sukkertare (Saccharina latissima) om plass, uten at det så langt er vist at den fortrenger stedegne arter (Rueness 1989, 1998, Steen 1992, Bjærke 2000). Saragassum (Sargassum muticum) is a brown alga originating in Japanese waters. In its primary locations, the species rarely reaches more than about 1 m. Sargassum was introduced to the Brittany coast early in the 1970s with imported oyster fry, and spread rapidly along both the French and British sides of the English Channel (Rueness 1989). Ocean currents have subsequently carried it further, and pieces were found in 1984 on the coast of southernmost Norway, and by 1988 the species had become permanently established at several places there and is now common on that coast. It has also spread northwards and grows here and there along the west coast as far north as Sognefjord. It is expected that Sargassum will continue to spread (it does so by way of 1-year-old side shoots equipped with bladders, which break off the stem and drift with the currents). It has been noticed that this seaweed grows unusually vigorously when the water is warm, and individual plants that are more than 10 m long have been recorded. The species competes for space with sweet tangle (Saccharina latissima), but it has so far not been found ousting indigenous species (Rueness 1989, 1998, Steen 1992, Bjærke 2000). 24
Norsk svarteliste 2007 Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species Boks 2. Introduksjoner i marine systemer, eksempel 2 Box 2 Introductions to marine ecosystems, example 2 Kongekrabbe Paralithodes camtschatica Foto Photo: Anette Karlsen Kongekrabbe (Paralithodes camtschatica) ble i det tidligere Sovjetunionen satt ut flere steder over en lengre periode i regi av Murmansk marinbiologiske institutt (PINRO) først på 1930-tallet for å etablere grunnlag for kommersiell fangst. Så vidt en kjenner til, fant den første vellykkede bestandsetableringen sted ved kysten av Murmansk på slutten av 1960-tallet. Første gang den ble registrert i Norge, var i 1977 da en krabbe ble tatt i et kveitegarn i Varangerfjorden. Knapt 20 år senere fanges den så langt sør som ved Skjervøy i Troms og enkeltindivider i Lofoten. På nyåret 2004 ble det fanget en kongekrabbe full av rogn utenfor Lødingen. Det har gått rykter om at kongekrabbe har vært satt ut illegalt i Lofoten. Enkelte mener at arten vil spre seg langs hele norskekysten og til og med havne i områder sør for Norge. Bestanden vokser svært raskt, og det er anslått at det til sammen på norsk og russisk side er mer enn ti millioner krabber (Sundet m.fl. 2000, 2002, Jørgensen 2006). Kongekrabben kan representere en trussel mot både bunndyrfauna og torskeyngel, det siste med bakgrunn i at den er vert for flere parasitter og sykdomsframkallende mikroorganismer, bl.a. en dødelig blodparasitt som kan overføres til torskeyngel. Kongekrabben er også en betydelig ressurs. Det er derfor ikke enkelt å finne fram til forvaltningsformer som er i tråd med bærekraftig ressursforvaltning, samtidig som internasjonale krav til ivaretakelse av det biologiske mangfoldet skal oppfylles (Sundet m.fl. 2000, 2002, Bevanger 2005, Jørgensen 2006). Red king crab (Paralithodes camtschatica) was released in several places in the former Soviet Union over a considerable space of time, initially in the 1930s under the direction of the Murmansk Institute of Marine Biology (PINRO), to form a basis for commercial fishing. As far as we know, the first successful population was established on the coast near Murmansk at the end of the 1960s. It was first recorded in Norway in 1977, when a crab was taken in a halibut net in Varangerfjord. Scarcely 20 years later, it is being caught as far west and south as Skjervøy in Troms and a few individuals in Lofoten. Around New Year in 2004, a red king crab replete with roe was caught off Lødingen in Vesterålen, and rumour has it that the species has been illegally released in the Lofoten archipelago. Some people believe it will spread along the entire coast of Norway and even continue to areas south of Norway. The population is growing very rapidly and it has been estimated that there are more then ten million crabs in Russian and Norwegians waters together (Sundet et al. 2000, 2002, Jørgensen 2006). The red king crab may pose a threat to both the bottom fauna and cod fry, the latter because it is the host of several parasites and pathogenic micro-organisms, including a lethal blood parasite that can be passed on to cod fry. The red king crab is also a significant resource. It is therefore not easy to find simple means of managing it that are in line with sustainable resource management, at the same time as international demands to safeguard the biological diversity must be fulfilled (Sundet et al. 2000, 2002, Bevanger 2005, Jørgensen 2006). 25
Page 1 and 2: Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegi
Page 3 and 4: Forord Preface Spredningen av fremm
Page 5 and 6: Innhold Contents Sammendrag 9 Summa
Page 7 and 8: Norsk svarteliste 2007 Innhold Cont
Page 9 and 10: Sammendrag Summery Norsk svartelist
Page 11 and 12: Norsk svarteliste 2007 Sammendrag S
Page 13 and 14: Innledning Introduction Det har len
Page 15 and 16: Norsk svarteliste 2007 Innledning I
Page 17 and 18: Norsk svarteliste 2007 Innledning I
Page 19 and 20: Spredning og effekter av fremmede a
Page 21 and 22: Norsk svarteliste 2007 Spredning og
Page 23: Norsk svarteliste 2007 Spredning og
Page 51 and 52: Risikovurdering Risk Analysis Risik
Page 53 and 54: Norsk svarteliste 2007 Risikovurder
Page 59 and 60: Arbeidet i ekspertgruppen The work
Page 61 and 62: Norsk svarteliste 2007 Arbeidet i e
Page 67 and 68: Resultater Results Arter i de ulike
Page 69 and 70: Norsk svarteliste 2007 Resultater R
Page 75 and 76:
Norsk svarteliste 2007 Resultater R
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Veien videre The way ahead Mange na
Page 89 and 90:
Norsk svarteliste 2007 Veien videre
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Litteratur References Alpert, P., B
Page 101 and 102:
Norsk svarteliste 2007 Litteratur R
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Artsregister Species index Vitenska
Page 109 and 110:
Norsk svarteliste 2007 Artsregister
Page 111 and 112:
Vedlegg Appendix Fremmede arter i N
Page 113 and 114:
Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegi
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Norsk artsnavn Norwegian common nam
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
show all

Norsk svarteliste 2007

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?