Norsk svarteliste 2007

Arbeidet i ekspertgruppene The work by the team of experts
2007 Norwegian Black List
Norwegian Institute for Nature Research
Information on alien species in fresh water (streams,
rivers, small and large lakes) in Norway mostly concerns
fish, partly because we know a great deal about the fish
fauna in Norwegian lakes and rivers. In addition, it has
long been a practice to release fish to form occurrences
and stocks that are attractive for angling and provide
food. Many species of fish have thus been spread to new
rivers and lakes so that their present distribution bears
little resemblance to their original one. This includes
the spreading of species (both fish and other organisms)
which were thought to be favourable food for the fish
that had been released to improve the fishing. Some
alien species in fresh water tolerate brackish water, and
in some cases also salt water, and shipping has spread
them to the lower stretches of rivers in ballast water or
other ways. They have therefore reached this country in
the same way as many marine species.
Only a few species of freshwater fish have been
imported from other parts of the world (mainly North
America) or Europe. In these cases, it will often be difficult
to determine with certainty whether the species
occurs naturally or is introduced, particularly if the
possible introduction took place a long time ago (in
the Middle Ages, for instance). Species found naturally
in Norwegian rivers and lakes, but which people have
spread to new localities, are nevertheless more problematical.
This concerns most species of freshwater fish
which people have considered useful (e.g. trout (Salmo
trutta), char (Salvelinus alpinus), powan (Coregonus
lavaretus) and grayling (Thymallus thymallus)). For the
moment, we have concentrated on species that are conarter.
Undersøkelser tyder på at om lag halvparten av
artene kommer som påvekst på skip, og halvparten i
ballastvann. En annen kilde til introduksjoner i marint
miljø er handel med levende sjømat. Denne virksomheten
er global og økende.
Norsk institutt for naturforskning
Kunnskapen om fremmede arter i ferskvann (bekker,
elver, tjern, innsjøer) i Norge er i stor grad konsentrert
til fisk. Delvis skyldes dette at vi har god kunnskap om
fiskefaunaen i norske vann og vassdrag. I tillegg har
det historisk sett vært en tradisjon for å sette ut fisk for
å skape fiskeforekomster og -bestander som er attraktive
for sports- og matfiske. Dette har ført til at mange
fiskearter er spredt av mennesket til nye vassdrag på en
slik måte at dagens utbredelse ligner lite på den opprinnelige.
Inkludert i dette er spredning av arter som man
har trodd vil være gunstig næring for de fiskeartene som
har blitt satt ut for å bedre fisket. Noen av de fremmede
artene i ferskvann tolererer brakkvann eller i noen
tilfelle også saltvann, og er spredd til de nedre delene av
elver med skipsfart i ballastvann eller på annet vis. De
er altså brakt til landet på samme vis som mange marine
arter.
Utvalget av ferskvannsfisk er relativt enkelt når det
gjelder arter som er importert fra andre verdensdeler
(særlig Nord-Amerika) eller fastlands-Europa. For disse
artene vil det ofte være vanskelig å si med sikkerhet om
arten er opprinnelig eller innført dersom innførselen til
Norge skjedde for lenge siden, f. eks i middelalderen.
Det er likevel mer problematisk med arter som finnes
naturlig i norske vassdrag, men som er spredd til nye
lokaliteter ved menneskets hjelp. Dette gjelder de fleste
ferskvanns-fiskeartene som av mennesket er betraktet
som nyttige, f. eks ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus
alpinus), sik (Coregonus lavaretus) og harr (Thymallus
thymallus). Vi har i denne omgang konsentrert oss om
de artene som anses å utgjøre et problem når de spres til
nye lokaliteter, og der det ser ut til å foregå en spredning
også i dag. I dag må også spredning av oppdrettslaks
betraktes som et problem knyttet til temaet fremmede
arter.
Kunnskapen om hvilke fremmede fugler og pattedyr
som er introdusert til og spredt i Norge er generelt
god. I denne oversikten oppgis arter som er påvist en
eller flere ganger i frihet og som antas å ha mulighet til
å overleve og reprodusere i norsk natur. Det er i tillegg
mange arter som er innført til Norge som produksjonsdyr,
som kjæledyr, i zoologiske hager m.m. og som
enten ikke er påvist utenfor fangenskap eller som antas
ikke å kunne overleve og reprodusere i norsk natur.
Noen eksempler på slike arter er flamingo (Phoenicopterus
ruber) og lama (Lama glama). Disse er i denne
omgang ikke tatt med på lista over fremmede arter
edge of many of these is inadequate. In addition to
many groups of organisms in the marine environment
being poorly studied, there is currently a significant
movement in the boundaries of the northerly distribution
of southern species and the southerly distribution
of northern species.
Aquaculture has been a significant source of introductions
of alien species, partly because farmed species
have escaped and established populations in the wild,
partly because the imported species (or packing materials)
have unintentionally been bearers of other species.
This problem has been reduced after ICES (the International
Council for the Exploration of the Sea, http://
www.ices.dk/indexfla.asp) introduced quarantine regulations
in its ”Code of Practice on the Introductions and
Transfers of Marine Organisms”. Substantial numbers
of alien species are nowadays introduced by shipping.
Studies suggest that about half the species come as fouling
on ships and half in ballast water. Another source of
introductions in the marine environment is trade in live
seafood, which is global and rising.
62