Menneske først! - Udir.no

ning av skolens grunnleggende verdier mindre viktig.
Å tenke over formålet med menneskers oppdragelse og utdannelse
er å reflektere over hva mennesket er, og hvilken plass det bør ha i samfunnet
og naturen. Altfor sjelden gjør vi det. Isteden lener vi oss til en
formålsparagraf, som når den blir tatt opp til drøfting, heller utløser reflekser
enn refleksjon. 3
Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med
sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske
oppgave. Istedenfor å være en trygg og opplyst havn for seilende sjøfarere,
risikerer skolen å bli en flytende kork på de medieskapte bølgers hav,
der vinden er skiftende politikeres ønsker om å sette spor etter seg.
Å formulere et mål for undervisning og oppdragelse, er som å sette
seg et mål når vi legger ut på reise. Målet er viktig, men veien og reisemåten
er ikke mindre viktig. Noen veier leder oss på avveier, andre fører
oss til nye mål bortenfor det vi en gang merket av på kartet. Slik også i
pedagogikken: målet former prosessen, og prosessen farger målet. Alltid
en levende vekselvirkning.
Den greske dikteren Konstantinos Kavafis reflekterer over forholdet
mellom hvor og hvordan når han skriver om Odyssevs, en av verdenslitteraturens
aller første reisende. I sine mange år i utlendighet lengter
Odyssevs tilbake til sin hjemlige øy Ithaka. Kavafis skriver:
Ha alltid Ithaka i dine tanker.
Å komme dit er ditt egentlige mål.
Men forhast deg ikke.
La reisen vare i årevis.
Når du endelig ankrer opp, er du gammel og rik på alt
hva du har opplevd og lært underveis
- men uten å forvente at Ithaka skal skjenke deg flere rikdommer.
Ithaka har gitt deg reisen.
Uten Ithaka ville du ikke ha dratt.
Nå har hun ikke mer å gi deg.
Og hvis du finner henne fattig,
så si ikke at Ithaka har bedratt deg.
For du er blitt vis og full av erfaring:
Du har forstått betydningen av Ithaka. 4
13