Menneske først! - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

lelsen av å pløye sin første fure gjennom verden. En fattig familie venter på ham: «Lik en erkeengel som var for lett til å leve menneskenes liv, men som slu hadde sydd inn blystykker i beltet, slik gikk Bark med tunge skritt, tynget til jorden av tusen barn som absolutt måtte ha gulltøfler.» Noen barn kjenner seg frie, men så grenseløst frie at de ikke føler at de veier noe på jorden. Vektløse overlates de til seg selv og sin egen gruppe av jevnaldrende. Kanskje samler de seg rundt det nye ildstedet, fjernsynet eller datamaskinen, der de hutrende varmer seg på hverandre og den sprakende skjermen. Eller de prøver krefter mot spilleautomatene, der drømmene plinger og lyser, og der tida er et langt sugende nå. På samme måten som barn må beskyttes mot fysisk utnyttelse og overgrep, skal de også beskyttes mot skadelig påvirkning. Enten det er aggressiv markedsføring, pengespill eller voldsforherligende filmer. Forgiftning av sinnet er ikke mindre skadelig enn forgiftning av kroppen. Video- og dataspillbutikkene er i dag gigantiske oppvekstsentra, der det skjer en påvirkning som ofte er langt mer effektiv enn den skolen kan gi. Hvorfor skal disse institusjonene fritas fra konsekvensene av den oppdragelsen de faktisk er med på? Hvorfor skal familien og skolen stilltiende finne seg i å reparere skader som andre institusjoner påfører barna? Skolen forsøker kanskje å lære barna samarbeid og fredelig konfliktløsning. Men hva hjelper det når dataspillet stimulerer aggressivitet og utsteder «licence to kill»? Konvensjonen om barnets rettigheter (1989) bærer i seg det internasjonale samfunns syn på barn i vår tid. Tre stikkord kan stå som bærebjelker i denne konvensjonen: Provision, Protection, Participation. (Forsørgelse, beskyttelse, deltakelse.) Barn er i denne konvensjonen sikret ytringsfrihet, tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet (art. 13, 14, 15). Det sies i konvensjonen at massemedia skal «sikre at barnet har tilgang til informasjon og stoff fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder, særlig de som tar sikte på å fremme hans eller hennes sosiale, åndelige og moralske velvære og fysiske og mentale helse» (art. 17). Men det heter i samme artikkel (e) at signaturpartene skal «oppmuntre utviklingen av passende retningslinjer til vern av barnet mot informasjon og stoff som er skadelig mot hans eller hennes velbefinnende» (min utheving). Vi har i en lang periode i vår kultur vært opptatt av barnets rettigheter. 20 Det har vært nødvendig og bra. Nå er det på tide at vi blir minst like opptatt av barnets beskyttelse. I det arbeidet kan det overordnete perspektiv være det gamle afrikanske ordtaket: «Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.» Men og det er alltid et men: Vi må ikke beskytte barnet på en slik måte at vi i realiteten gjør det ubeskyttet. Barnet må også få møte livets realiteter for å bli livsdyktig. Det må få lære at «it takes all kinds of people to make a world», og at ikke alle mennesker alltid vil dem vel. 27
28 Fellesskapsverdier og verdipluralisme Men er ikke alt snakk om plikter og fellesskapsverdier bare en romantisk lengsel tilbake til Gerhardsen, Husbanken og Kirkvaag i en kanal, til felles Fadervår ved skoledagens begynnelse og ingen elever med annen hudfarge? Må vi ikke akseptere en gang for alle at verdipluralismen har kommet for å bli. Vi lever ikke lenger i en enhetlig kultur, der de fleste har samme målestokk for rett og galt, pent og stygt. (Har vi noen gang hatt det?) I våre klasserom sitter kristne, buddhister, muslimer og human-etikere ved siden av hverandre, og på skolens åpne dag serveres vafler, rømmegrøt, kebab og nano-brød. Nita i sjuende klasse bærer hijab (skaut), Lises mor lever i partnerskap med en annen kvinne. Våre liv er innfiltret i hverandre, og det finnes intet menneske som ikke lar seg påvirke av andre mennesker. Ingen kultur som ikke lar seg påvirke av andre kulturer. Det betyr at jeg – under andre omstendigheter – kunne ha vært en annen. Min kultur kunne ha vært en annen kultur. «Potensielt er hver eneste kultur uttrykk for alle kulturer.» (Paul Feyerabend) Verdipluralismen er et mangfold av verdier og verdisystemer som lever side om side. Men det er noe annet enn verdirelativisme. Verdirelativismen tar sitt utgangspunkt i at alle våre verdier avhenger av alder, kjønn, religion, kultur, livsform, personlig bakgrunn, osv. I sin mest ekstreme form hevder den at det ikke fins noen kriterier eller standarder for å kunne dømme om noen verdier er bedre enn andre. Vi kan knapt forstå og diskutere verdier på tvers av religioner og kulturer. «East is East, and West is West, and never the twain shall meet,» 21 skrev Rudyard Kipling på slutten av 1800-tallet. Det fins ingen objektive verdier, bare mine, dine, våre og deres verdier. Å si at noen verdier er bedre enn andre, betyr ikke noe annet enn at en liker noen verdier bedre enn andre. Hvis jeg sier at det er galt å lyve, betyr det at jeg synes det er galt å lyve. Verdier blir et spørsmål om smak og behag, og det finnes ikke noe utenfor oss selv som kan avgjøre om for eksempel det å lyve er rett eller galt. Slike spørsmål har ikke noe riktig svar, hevder verdirelativisten. Det finnes ingen moralsk gullstandard. Hvis omskjæring av kvinner er vanlig i en kultur, ja så er det ifølge denne kulturens normer også riktig. Hvilken rett har vi – i en helt annen kultur – til å dømme deres levemåte? Vi forstår den jo ikke engang! Det ville være intolerant å hevde at vår moralske praksis på dette området er bedre enn deres. For toleranse betyr jo nettopp å respektere andres verdier og levemåte. Eller gjør det ikke det – alltid? Den ekstreme verdirelativismen ser bort fra to ting. For det første: Det er faktisk stor enighet mellom mennesker om de aller fleste verdier. De fleste mener at det er galt å drepe, stjele, lyve, ikke holde avtaler, ikke hjelpe mennesker i nød, osv.
Page 1 and 2: Inge Eidsvåg Menneske først!
Page 3 and 4: 2 © UTDANNINGSDIREKTORATET 2004 De
Page 6: «Ikke for skolen, men for livet»
Page 10 and 11: Skolen - en ung institusjon I enhve
Page 12 and 13: ubetingete autoritet til det sekul
Page 14 and 15: ning av skolens grunnleggende verdi
Page 16 and 17: mennesker inn i vår moralske horis
Page 18 and 19: Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje m
Page 20 and 21: i våre hender», betyr ikke det å
Page 22 and 23: tredje, et guddommelig nærvær, av
Page 24 and 25: Frihet og avhengighet (forpliktelse
Page 26 and 27: det er også en roman om barn fulls
Page 30 and 31: For det andre undergraver verdirela
Page 32 and 33: Dannelsen av barn og unge er aldri
Page 34 and 35: trykksløst ansikt eller et falskt
Page 36 and 37: Men hvis dannelsen har dette konser
Page 38 and 39: Hvordan begrunner vi betydningen av
Page 40 and 41: napper, forsiringer og arker. Men s
Page 42 and 43: har aldri levet, som klog på det e
Page 44 and 45: Å leve som en sonate av Mozart Det
Page 46 and 47: Den enkelte og fellesskapet Fordi e
Page 48 and 49: te og enestående egenskaper, som s
Page 50 and 51: li løst: «Trygghet og frihet er t
Page 52 and 53: Min bønn til skolene er: Tenk fors
Page 54 and 55: tilfellet falt inn under noen av de
Page 56 and 57: Forsker Anders Bakken konkluderer i
Page 58 and 59: Kunde eller elev? Barn og unge voks
Page 60 and 61: arnebarnet ikke kan en eneste av de
Page 62 and 63: het. Fellesskapsreglene skal framel
Page 64 and 65: Ordet kommer av det greske demos (f
Page 66 and 67: straffbart fram til 1972.) Det kan
Page 68 and 69: Hal Koch skrev i 1946: «Det er sam
Page 70 and 71: virkelig føler at vi lever? Dessut
Page 72 and 73: var i konflikt med hverandre, samme
Page 74 and 75: Skolen i det flerkulturelle Norge V
Page 76 and 77: og vaner. I skolen skal hver enkelt
Page 78 and 79:
KRL og hijab Jeg er en sterk tilhen
Page 80 and 81:
Lærerens verdier Uten Dem, uten de
Page 82 and 83:
ske regler, fordi vi mangler kjærl
Page 84 and 85:
anfekter hennes tro. Nesten uten å
Page 86 and 87:
Hva nå? Utdannelse spiller en fund
Page 88 and 89:
liseringsmelding fra i fjor følgen
Page 90 and 91:
Håpet gir oss et valg. Vi kan lær
Page 92:
Vi burde kanskje ikke ha fjernet de
Page 96:
Eksempler Eksempler på undervisnin
Page 99 and 100:
98 og trygghet. (Og helt grunnlegge
Page 101 and 102:
Grunnskolen Skulen,bygda og verda G
Page 103 and 104:
102 skulen. Elevane bidrar med unde
Page 105 and 106:
104 bygdas pensjonister. De baker k
Page 107 and 108:
Grunnskolen Sand skole - et hjerte
Page 109 and 110:
108 skoleår, med fokus på alt fra
Page 111 and 112:
110 ma fikk hovedansvaret for utarb
Page 113 and 114:
Grunnskolen Mandag kl. 10.15 i Amfi
Page 115 and 116:
114 tilfredsstiller alle fasetter a
Page 117 and 118:
116 og på oppslagstavler. Her heng
Page 119 and 120:
Grunnskolen På samme lag Aspåsen
Page 121 and 122:
Grunnskolen Jakten på selvtilliten
Page 123 and 124:
122 stykket bevisstgjorde elevene o
Page 125 and 126:
124 Det blir helt galt når fysisk
Page 127 and 128:
Grunnskolen Mat og måltider på sk
Page 129 and 130:
128 alle. Som lærere har vi ikke b
Page 131 and 132:
130 Men det er ganske mye, og det k
Page 133 and 134:
Den videregående skolen Sølve Teg
Page 135 and 136:
Den videregående skolen Nord-Gudbr
Page 137 and 138:
136 tive, formande sider av seg sj
Page 139 and 140:
138 løse enkeltsaker som kan utvik
Page 141 and 142:
Den videregående skolen Kristiansa
Page 143 and 144:
Den videregående skolen Drømtorp
Page 145 and 146:
Den videregående skolen Kvinesdal
Page 147 and 148:
Verdiprosjektet Skal-Skal ikke Tlf:
Page 149 and 150:
148 Noter 1 Hans Jørgen Dokka: Fra
Page 151 and 152:
150 se, at eleverne udvikler erkend
Page 153 and 154:
152 39 Aftenposten, 20.06.2003. 40
Page 155 and 156:
154 77 Professor Bernt Hagtvet skri
show all

Menneske først! - Udir.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?