Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
28<br />
Fellesskapsverdier og verdipluralisme<br />
Men er ikke alt snakk om plikter og fellesskapsverdier bare en romantisk<br />
lengsel tilbake til Gerhardsen, Husbanken og Kirkvaag i en kanal,<br />
til felles Fadervår ved skoledagens begynnelse og ingen elever med annen<br />
hudfarge? Må vi ikke akseptere en gang for alle at verdipluralismen har<br />
kommet for å bli. Vi lever ikke lenger i en enhetlig kultur, der de fleste<br />
har samme målestokk for rett og galt, pent og stygt. (Har vi <strong>no</strong>en gang<br />
hatt det?) I våre klasserom sitter kristne, buddhister, muslimer og human-etikere<br />
ved siden av hverandre, og på skolens åpne dag serveres vafler,<br />
rømmegrøt, kebab og na<strong>no</strong>-brød. Nita i sjuende klasse bærer hijab<br />
(skaut), Lises mor lever i partnerskap med en annen kvinne.<br />
Våre liv er innfiltret i hverandre, og det finnes intet menneske som<br />
ikke lar seg påvirke av andre mennesker. Ingen kultur som ikke lar seg<br />
påvirke av andre kulturer. Det betyr at jeg – under andre omstendigheter<br />
– kunne ha vært en annen. Min kultur kunne ha vært en annen kultur.<br />
«Potensielt er hver eneste kultur uttrykk for alle kulturer.» (Paul<br />
Feyerabend)<br />
Verdipluralismen er et mangfold av verdier og verdisystemer som lever<br />
side om side. Men det er <strong>no</strong>e annet enn verdirelativisme. Verdirelativismen<br />
tar sitt utgangspunkt i at alle våre verdier avhenger av alder,<br />
kjønn, religion, kultur, livsform, personlig bakgrunn, osv. I sin mest ekstreme<br />
form hevder den at det ikke fins <strong>no</strong>en kriterier eller standarder for<br />
å kunne dømme om <strong>no</strong>en verdier er bedre enn andre. Vi kan knapt forstå<br />
og diskutere verdier på tvers av religioner og kulturer. «East is East,<br />
and West is West, and never the twain shall meet,» 21 skrev Rudyard<br />
Kipling på slutten av 1800-tallet. Det fins ingen objektive verdier, bare<br />
mine, dine, våre og deres verdier. Å si at <strong>no</strong>en verdier er bedre enn andre,<br />
betyr ikke <strong>no</strong>e annet enn at en liker <strong>no</strong>en verdier bedre enn andre. Hvis<br />
jeg sier at det er galt å lyve, betyr det at jeg synes det er galt å lyve.<br />
Verdier blir et spørsmål om smak og behag, og det finnes ikke <strong>no</strong>e<br />
utenfor oss selv som kan avgjøre om for eksempel det å lyve er rett eller<br />
galt. Slike spørsmål har ikke <strong>no</strong>e riktig svar, hevder verdirelativisten.<br />
Det finnes ingen moralsk gullstandard. Hvis omskjæring av kvinner er<br />
vanlig i en kultur, ja så er det ifølge denne kulturens <strong>no</strong>rmer også riktig.<br />
Hvilken rett har vi – i en helt annen kultur – til å dømme deres levemåte?<br />
Vi forstår den jo ikke engang! Det ville være intolerant å hevde at<br />
vår moralske praksis på dette området er bedre enn deres. For toleranse<br />
betyr jo nettopp å respektere andres verdier og levemåte. Eller gjør det<br />
ikke det – alltid?<br />
Den ekstreme verdirelativismen ser bort fra to ting. For det <strong>først</strong>e:<br />
Det er faktisk stor enighet mellom mennesker om de aller fleste verdier.<br />
De fleste mener at det er galt å drepe, stjele, lyve, ikke holde avtaler, ikke<br />
hjelpe mennesker i nød, osv.