Menneske først! - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

det er også en roman om barn fullstendig frikoblet fra voksnes rettledning og oppdragelse. Slik sett forutser William Golding de kriminelle barnegjengene, som det finnes mange av i verdens storbyer. Barn som mangler tydelige voksne rundt seg, og som ikke har lært å utvikle indre grenser. I sin etter hvert klassiske studie, The Culture of Childhood (1970), sammenligner professor i antropologi og sosiologi, Mary Ellen Goodman, barn i så ulike kulturområder som Filippinene, Java, New Zealand, Japan, Mexico, Midt-Østen og USA. Hun spør i sitt avslutningskapittel om vi kan si noe allmenngyldig om barn og barndom. Svært lite, mener hun, bortsett fra to behov som synes universelle: behovet for kjærlighet og rettledning. Hun skriver: Barn har behov for gjentatte og konsekvente eksempler på kjærlighet og rettledning - det siste ikke mindre enn det første. Ethvert tegn på oppmerksomhet og omsorg, uansett hvor trivielt, kan overbringe det budskap at det eldre, givende menneske føler hengivenhet og kjærlighet. … Behovet for kjærlighet og rettledning står øverst på listen over allmenngyldige sannheter. 19 Hva har så Mary Ellen Goodman å si til den stadig sterkere vektlegging av vennenes rolle i oppdragelsen? Hun svarer: Det er galt å anta at gruppen av jevnaldrende nødvendigvis må øve sterkere innflytelse enn de voksne. Å tro på dette er jevngodt med å oppfordre til gruppetyranni, og bøye seg for dette allerede før det dukker opp, som om det skulle være noe uunngåelig. Inntar vi denne holdningen, blir det uunngåelig. Goodman legger også stor vekt på å gjøre barn ansvarlige for sine handlinger: Hvis barna ikke, helt fra de er ganske små, holdes ansvarlige for virkningene av sine handlinger på andre mennesker, vil de viljesterke og egoistiske barna lett kunne utvikle seg til hensynsløse voksne. … Det er galt å tro at det lar seg gjøre å bevare et velordnet samfunn, hvis borgernes opptatthet av egne rettigheter overskygger og utkonkurrerer deres vilje til å påta seg ansvar. For Mary Ellen Goodman er dette lærdommer hun har trukket av sin tverrkulturelle forskning gjennom mange år. Hun mener de er kla- 25
26 re og utvetydige og faller sammen med «det sunne folkevett» hos kloke foreldre og lærere. Hun håper at hennes arbeid vil kunne være til nytte for foreldre og lærere – «når de gir seg i kast med den største og mest utfordrende av alle oppgaver: den kjærlige og hengivne rettledning av de kommende generasjoner». Jeg deler Mary Ellen Goodmans synspunkter. Det vil være en stor feil å utviske skillet mellom barn og voksne, og det vil være en stor feil å overlate den moralske rettledningen til jevnaldrende. Det er vi som må påta oss ansvaret for å oppdra barna. Vi kan ikke abdisere som voksne under vimpler som hyller den grenseløse frihet og den totale autonomi. Barn må veves inn i et sosialt nettverk av ulike aldersgrupper, slik at de føler at de betyr noe, hører til et sted. Der de både har plikter og blir rettledet. Mon tro om ikke stadig flere kjenner seg som den frigitte slaven Bark i Antoine de Saint-Exupérys (1900–44) roman Sand, vind og stjerner. Han har fått sin frihet, men vet ikke riktig hva han skal bruke den til. Han føler en glupende trang til å være et menneske blant mennesker, til å være knyttet til andre. Men Bark oppdager til sin forskrekkelse at han som frigitt slave er uten tilknytning til verden: Han var fri, men så grenseløst fri at han ikke følte at han veide noe på jorden. Han manglet det som betyr noe i forholdet til andre mennesker, og som får en til å gå langsommere: tårene og avskjedene, bebreidelsene og gledene - alt det menneskene kjærtegner eller river i stykker hver gang de gjør den minste bevegelse, de tusen bånd som knytter oss til de andre og gjør oss tunge. Når Bark går omkring i kaféene og salgsbodene i Agadir, er han en kunde på lik linje med de andre kundene. Når han kjøper et glass te, får han et lite smil med på kjøpet. For å få et nytt smil må han kjøpe et nytt glass. Slik streifer han rundt i byen, venneløs og vektløs. Og han kjenner at den friheten han så sterkt hadde ønsket, smaker bittert. Til slutt kommer en liten fattiggutt forbi. Bark klapper ham forsiktig på kinnet. Gutten smiler. Ikke tillært og beregnende som de andre, men varmt og tillitsfullt. For Bark er det som å bli kalt tilbake til livet igjen. Smilet tiner noe inni ham. Der og da fatter han en beslutning. Han går bort til salgsbodene og kommer tilbake med favnen full av leker, armbånd og gullbroderte tøfler. Fattigungene kommer løpende, den ene etter den andre, flokker seg om ham – og alle får gaver. For dem er Bark den svarte guden, som har gjort denne dagen forskjellig fra alle andre dager. Til tross for at han har ruinert seg og brukt opp alle sine penger, er han overveldet av lykke. Han har betydd noe for noen. Og han kjenner tyngden av de tusen håp. Med en hale av barn etter seg har han fø-
Page 1 and 2: Inge Eidsvåg Menneske først!
Page 3 and 4: 2 © UTDANNINGSDIREKTORATET 2004 De
Page 6: «Ikke for skolen, men for livet»
Page 10 and 11: Skolen - en ung institusjon I enhve
Page 12 and 13: ubetingete autoritet til det sekul
Page 14 and 15: ning av skolens grunnleggende verdi
Page 16 and 17: mennesker inn i vår moralske horis
Page 18 and 19: Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje m
Page 20 and 21: i våre hender», betyr ikke det å
Page 22 and 23: tredje, et guddommelig nærvær, av
Page 24 and 25: Frihet og avhengighet (forpliktelse
Page 28 and 29: lelsen av å pløye sin første fur
Page 30 and 31: For det andre undergraver verdirela
Page 32 and 33: Dannelsen av barn og unge er aldri
Page 34 and 35: trykksløst ansikt eller et falskt
Page 36 and 37: Men hvis dannelsen har dette konser
Page 38 and 39: Hvordan begrunner vi betydningen av
Page 40 and 41: napper, forsiringer og arker. Men s
Page 42 and 43: har aldri levet, som klog på det e
Page 44 and 45: Å leve som en sonate av Mozart Det
Page 46 and 47: Den enkelte og fellesskapet Fordi e
Page 48 and 49: te og enestående egenskaper, som s
Page 50 and 51: li løst: «Trygghet og frihet er t
Page 52 and 53: Min bønn til skolene er: Tenk fors
Page 54 and 55: tilfellet falt inn under noen av de
Page 56 and 57: Forsker Anders Bakken konkluderer i
Page 58 and 59: Kunde eller elev? Barn og unge voks
Page 60 and 61: arnebarnet ikke kan en eneste av de
Page 62 and 63: het. Fellesskapsreglene skal framel
Page 64 and 65: Ordet kommer av det greske demos (f
Page 66 and 67: straffbart fram til 1972.) Det kan
Page 68 and 69: Hal Koch skrev i 1946: «Det er sam
Page 70 and 71: virkelig føler at vi lever? Dessut
Page 72 and 73: var i konflikt med hverandre, samme
Page 74 and 75: Skolen i det flerkulturelle Norge V
Page 76 and 77:
og vaner. I skolen skal hver enkelt
Page 78 and 79:
KRL og hijab Jeg er en sterk tilhen
Page 80 and 81:
Lærerens verdier Uten Dem, uten de
Page 82 and 83:
ske regler, fordi vi mangler kjærl
Page 84 and 85:
anfekter hennes tro. Nesten uten å
Page 86 and 87:
Hva nå? Utdannelse spiller en fund
Page 88 and 89:
liseringsmelding fra i fjor følgen
Page 90 and 91:
Håpet gir oss et valg. Vi kan lær
Page 92:
Vi burde kanskje ikke ha fjernet de
Page 96:
Eksempler Eksempler på undervisnin
Page 99 and 100:
98 og trygghet. (Og helt grunnlegge
Page 101 and 102:
Grunnskolen Skulen,bygda og verda G
Page 103 and 104:
102 skulen. Elevane bidrar med unde
Page 105 and 106:
104 bygdas pensjonister. De baker k
Page 107 and 108:
Grunnskolen Sand skole - et hjerte
Page 109 and 110:
108 skoleår, med fokus på alt fra
Page 111 and 112:
110 ma fikk hovedansvaret for utarb
Page 113 and 114:
Grunnskolen Mandag kl. 10.15 i Amfi
Page 115 and 116:
114 tilfredsstiller alle fasetter a
Page 117 and 118:
116 og på oppslagstavler. Her heng
Page 119 and 120:
Grunnskolen På samme lag Aspåsen
Page 121 and 122:
Grunnskolen Jakten på selvtilliten
Page 123 and 124:
122 stykket bevisstgjorde elevene o
Page 125 and 126:
124 Det blir helt galt når fysisk
Page 127 and 128:
Grunnskolen Mat og måltider på sk
Page 129 and 130:
128 alle. Som lærere har vi ikke b
Page 131 and 132:
130 Men det er ganske mye, og det k
Page 133 and 134:
Den videregående skolen Sølve Teg
Page 135 and 136:
Den videregående skolen Nord-Gudbr
Page 137 and 138:
136 tive, formande sider av seg sj
Page 139 and 140:
138 løse enkeltsaker som kan utvik
Page 141 and 142:
Den videregående skolen Kristiansa
Page 143 and 144:
Den videregående skolen Drømtorp
Page 145 and 146:
Den videregående skolen Kvinesdal
Page 147 and 148:
Verdiprosjektet Skal-Skal ikke Tlf:
Page 149 and 150:
148 Noter 1 Hans Jørgen Dokka: Fra
Page 151 and 152:
150 se, at eleverne udvikler erkend
Page 153 and 154:
152 39 Aftenposten, 20.06.2003. 40
Page 155 and 156:
154 77 Professor Bernt Hagtvet skri
show all

Menneske først! - Udir.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?