Menneske først! - Udir.no

76
I Vesten har man beveget seg fra en æresmoral til en verdighetsmoral.
80 Idealet er å være uavhengig og autentisk, og de samme standarder
skal gjelde for kvinner og menn, fargede og hvite, fattige og rike. Både
menneskerettighetene og skolen bygger på denne type identitet.
Når innvandrere fra føydale landsbysamfunn kommer til Vesten, tar
de med seg sin føydale æresmoral. Den vil da eksistere side om side med
verdighetskodeksen. Inger-Lise Lien siterer en pakistansk gutt, som var
blitt medlem av en gjeng:
Da jeg kom hit til skolen, var alt så mildt og fritt. Ingenting skjedde.
Jeg kunne gjøre alt jeg ville, og det var ingen reaksjoner. Jeg kunne
se rett inn i øynene til en lærer og banne, og hun så forferdelig
ulykkelig ut og spurte meg: «Hvorfor snakker du på denne
måten?» Jeg sier deg: Denne snillheten har ødelagt meg.
Første steget på veien til å løse slike verdikonflikter er å erkjenne
at de eksisterer. Deretter må vi ta opp problemene. Kunnskap, samtale
og bevisstgjøring er nødvendige redskap i denne prosessen. Elevene må
øves i å tenke moralsk, blant annet om hvilke konsekvenser deres ord og
handlinger får overfor andre. En iransk gutt sier etter i en tid å ha snakket
med en psykolog: «Psykologen trener meg opp til ikke å tenke på
ære. Det er til mitt eget beste, sier han. Han forsøker å fjerne ordet fra
tankene mine, for å sette meg fri.»
Inger-Lise Lien foreslår også «en større grad av ytre kontroll i den
flerkulturelle skolen … for å skape trygge rammer overfor elever som
kan misforstå en liberal form for skole, som de ikke er vant til». Trygge
rammer og forutsigbarhet er viktige verdier i skolesamfunnet. De lar seg
utmerket kombinere med nærhet, vennlighet og respekt.
Alt dette reiser det overgripende spørsmålet om hvordan vi bygger
det flerkulturelle fellesskapet. Hva skal være felles – og hva skal overlates
til de enkelte gruppene å bestemme? Det må være en overgripende, felles
kultur i et samfunn, som alle grupper aksepterer og bidrar til – i tillegg
til at de tar vare på sin egenart.
Jeg er derfor enig med høgskoledosent Thor Ola Engen, som i mange
år har arbeidet med flerkulturell pedagogikk, når han sier at dette ikke
er noe som vokser fram nedenfra, «like lite som kultur og identitet i det
forrige nasjonsbyggingsprosjektet gjorde det. Derfor må skolen drive en
ny type nasjonsbygging av multikulturell karakter». 81
Her tror jeg vi kan lære mye av skoler som i mange år har hatt elever
fra mange nasjoner, og som i praksis har måttet forholde seg til noen av
de spørsmålene vi her har berørt, for eksempel Gran skole i Oslo og Fjell
skole i Drammen.