Menneske først! - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

arnebarnet ikke kan en eneste av de sangene bestefar sang som barn, da er generasjonskløften blitt urovekkende dyp. «Rektors time» var et åpent rituale. Alle elevene var med, hver og en kunne lese sin egen mening inn i ordene, bildene og musikken. I en flerkulturell skole må det være åpne ritualer, der det er plass til alle, uansett livssyn og tro. For noen år siden avsluttet vi et seminar på Nansenskolen om fellesskapsetikk i et flerkulturelt Norge ved å plante et tre. Representanter for alle religioner og livssyn sto i en ring omkring og leste korte tekster fra sine tradisjoner om betydningen av å plante. Deretter gikk hver enkelt fram og bidro med en spade jord. Alle var med, alle fant en begrunnelse for handlingen i sin egen tradisjon. Og treet forente oss. Det var en sterk og fortettet opplevelse. Jeg tror ritualer forbinder seg med dybdestrukturer i vår bevissthet. De viser oss en mening bortenfor ordene, peker på en retning, minner oss om at vi er sammen om noe. Viktige verdier finner en form og et uttrykk. Vi avmerker tida, åpner et rom og utdyper et fellesskap. Jeg er meg – og samtidig del av noe som er større enn meg. I løpet av den siste generasjon har den forestillingen bredt seg at man ikke bør akseptere et formspråk som ikke stemmer med ens egne følelser. Hvis jeg ikke føler at jeg kan delta fullt og helt, bryter jeg ut. Og hvis en bryter ut, ødelegges den rituelle formen. Dette har selvfølgelig sammenheng med hele det moderniseringsprosjekt som våre samfunn har vært gjennom, der individualisering og autensitet er blitt stadig viktigere. Alt vi gjør, skal kunne begrunnes rasjonelt. Jeg må stå inne for det, helt og fullt. Hvis ikke blir jeg ikke med. Et stykke på vei har dette vært en sunn reaksjon mot meningsløse ritualer. For det finnes både gode og dårlige ritualer. Det som er fint på barnetrinnet, kan bli en tvangstrøye i videregående skole. Og ikke noe er lettere å latterliggjøre enn ritualer. Her, som så ofte ellers, gjelder Goethes ord om at «det man ikke skjønner, spotter man». Hvis det felles symbolske rommet i skolen forsvinner, sier den tyske pedagogen og sosiologen Thomas Ziehe 55 , gjenstår to ting: den enkeltes subjektive følelser – og den objektive verdens funksjonelle ordninger. Vi har kvittet oss med et sosialt rom, hvor vi kunne omgås «upersonlig», dvs. uten psykisk utlevering og intimitet. Thomas Ziehe skiller mellom nærhet og intensitet. Nærhet betyr å åpne seg for hverandre og nakent stille ut sitt innerste liv. Hele personligheten brettes ut, grensene mellom meg og de andre oppheves. Vi skal være psykisk intime, ekte og nære. En slik nærhet kan vi nok erfare i forhold til ett eller noen få mennesker, men det blir umulig i klasserommet. Det vil isåfall bety at vi gjør en offentlig situasjon privat. Det er verken mulig eller ønskelig. Hvis vi prøver, gjør vi klasserommet til en kvasi- 59
60 terapeutisk klinikk, tilklinet av private frustrasjoner. Det alternativ Thomas Ziehe tilbyr, er intensitet, dvs. sterke fellesopplevelser. Jeg vil ikke trampe inn i de andres innerste rom, krever ikke ekthet for enhver pris – og ønsker heller ikke selv å brette ut «hvordan jeg egentlig har det». Men jeg vil være sammen med mine elever og kolleger om en intens følelsesmessig erfaring, og slik oppleve en fortetning av livet. Det symbolske rommet i skolen må iscenesettes. Ikke som pompøse arrangement, men som enkle handlinger som alle kan delta i. Vi kan bruke musikk, bevegelse, lys, stillhet. Det kan være på faste dager eller spesielle tider. Det kan skje i klasserommet eller ute i naturen. Spennvidden kan være stor: fra bursdager til lokale merkedager, fra FN-dagen til dagen da bjørka springer ut eller sola vender tilbake, fra ukas felles samlingsstund til den internasjonale kjøpefrie dagen. Eller det kan være, som jeg har hørt om ved noen multietniske skoler i England, ritualer for forsoning. En langvarig konflikt mellom enkeltelever – eller grupper av elever – får sin avslutning gjennom et forsoningsrituale. Da har man lenge snakket om konflikten, men innser at alt ikke kan snakkes vekk. (Ofte vil slike samtaler føre til nye misforståelser og krenkelser, og vi vet hvor lett det er å kjøre seg fast i gamle spor.) I forsoningsritualet skriver alle ned på en lapp alt det som har såret dem. På en annen lapp skriver de ned hvordan de selv har krenket de andre – og ber om unnskyldning og tilgivelse for det. Så leses lappene høytidelig opp. Deretter graves de ned i en krukke jord, der en vakker plante plantes. Slik gir ritualet mulighet til å uttrykke noe som ikke lar seg uttrykke bare med ord. Tidligere uvenner føres sammen i en atmosfære av tillit og forståelse. Ritualets form gjør det lettere å åpne seg og komme med innrømmelser, uten på forhånd å kreve noe av den andre. Ritualer løfter oss ut av hverdagsligheten, hvelver en regnbue over våre hoder, gir oss øyeblikk av intense fellesskapsopplevelser. Øver oss i oppmerksomhet og stillhet. Gjør én dag annerledes enn alle andre dager. Frihet og form Ordet disiplin har fått en negativ klang i norsk skole. Straks ordet nevnes, ser vi for oss de smale øynene bak brilleglassene, den susende linjalen, de forskremte blikkene. Disiplin forveksles med lydighetstrening, underkuelse og trakassering. Ordet betyr egentlig «opplæring, undervisning» (lat. disciplina; vi finner det igjen i «disippel»). Disiplin har altså med læring å gjøre. Det er fellesskapsregler vi pålegger oss for at den enkelte skal få størst mulig fri-
Page 1 and 2:
Inge Eidsvåg Menneske først!
Page 3 and 4:
2 © UTDANNINGSDIREKTORATET 2004 De
Page 6:
«Ikke for skolen, men for livet»
Page 10 and 11: Skolen - en ung institusjon I enhve
Page 12 and 13: ubetingete autoritet til det sekul
Page 14 and 15: ning av skolens grunnleggende verdi
Page 16 and 17: mennesker inn i vår moralske horis
Page 18 and 19: Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje m
Page 20 and 21: i våre hender», betyr ikke det å
Page 22 and 23: tredje, et guddommelig nærvær, av
Page 24 and 25: Frihet og avhengighet (forpliktelse
Page 26 and 27: det er også en roman om barn fulls
Page 28 and 29: lelsen av å pløye sin første fur
Page 30 and 31: For det andre undergraver verdirela
Page 32 and 33: Dannelsen av barn og unge er aldri
Page 34 and 35: trykksløst ansikt eller et falskt
Page 36 and 37: Men hvis dannelsen har dette konser
Page 38 and 39: Hvordan begrunner vi betydningen av
Page 40 and 41: napper, forsiringer og arker. Men s
Page 42 and 43: har aldri levet, som klog på det e
Page 44 and 45: Å leve som en sonate av Mozart Det
Page 46 and 47: Den enkelte og fellesskapet Fordi e
Page 48 and 49: te og enestående egenskaper, som s
Page 50 and 51: li løst: «Trygghet og frihet er t
Page 52 and 53: Min bønn til skolene er: Tenk fors
Page 54 and 55: tilfellet falt inn under noen av de
Page 56 and 57: Forsker Anders Bakken konkluderer i
Page 58 and 59: Kunde eller elev? Barn og unge voks
Page 62 and 63: het. Fellesskapsreglene skal framel
Page 64 and 65: Ordet kommer av det greske demos (f
Page 66 and 67: straffbart fram til 1972.) Det kan
Page 68 and 69: Hal Koch skrev i 1946: «Det er sam
Page 70 and 71: virkelig føler at vi lever? Dessut
Page 72 and 73: var i konflikt med hverandre, samme
Page 74 and 75: Skolen i det flerkulturelle Norge V
Page 76 and 77: og vaner. I skolen skal hver enkelt
Page 78 and 79: KRL og hijab Jeg er en sterk tilhen
Page 80 and 81: Lærerens verdier Uten Dem, uten de
Page 82 and 83: ske regler, fordi vi mangler kjærl
Page 84 and 85: anfekter hennes tro. Nesten uten å
Page 86 and 87: Hva nå? Utdannelse spiller en fund
Page 88 and 89: liseringsmelding fra i fjor følgen
Page 90 and 91: Håpet gir oss et valg. Vi kan lær
Page 92: Vi burde kanskje ikke ha fjernet de
Page 96: Eksempler Eksempler på undervisnin
Page 99 and 100: 98 og trygghet. (Og helt grunnlegge
Page 101 and 102: Grunnskolen Skulen,bygda og verda G
Page 103 and 104: 102 skulen. Elevane bidrar med unde
Page 105 and 106: 104 bygdas pensjonister. De baker k
Page 107 and 108: Grunnskolen Sand skole - et hjerte
Page 109 and 110: 108 skoleår, med fokus på alt fra
Page 111 and 112:
110 ma fikk hovedansvaret for utarb
Page 113 and 114:
Grunnskolen Mandag kl. 10.15 i Amfi
Page 115 and 116:
114 tilfredsstiller alle fasetter a
Page 117 and 118:
116 og på oppslagstavler. Her heng
Page 119 and 120:
Grunnskolen På samme lag Aspåsen
Page 121 and 122:
Grunnskolen Jakten på selvtilliten
Page 123 and 124:
122 stykket bevisstgjorde elevene o
Page 125 and 126:
124 Det blir helt galt når fysisk
Page 127 and 128:
Grunnskolen Mat og måltider på sk
Page 129 and 130:
128 alle. Som lærere har vi ikke b
Page 131 and 132:
130 Men det er ganske mye, og det k
Page 133 and 134:
Den videregående skolen Sølve Teg
Page 135 and 136:
Den videregående skolen Nord-Gudbr
Page 137 and 138:
136 tive, formande sider av seg sj
Page 139 and 140:
138 løse enkeltsaker som kan utvik
Page 141 and 142:
Den videregående skolen Kristiansa
Page 143 and 144:
Den videregående skolen Drømtorp
Page 145 and 146:
Den videregående skolen Kvinesdal
Page 147 and 148:
Verdiprosjektet Skal-Skal ikke Tlf:
Page 149 and 150:
148 Noter 1 Hans Jørgen Dokka: Fra
Page 151 and 152:
150 se, at eleverne udvikler erkend
Page 153 and 154:
152 39 Aftenposten, 20.06.2003. 40
Page 155 and 156:
154 77 Professor Bernt Hagtvet skri
show all

Menneske først! - Udir.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?