Menneske først! - Udir.no

For det andre undergraver verdirelativisten sitt eget ståsted: Hvis ingenting
er sannere eller mer verdifullt enn noe annet, hvordan kan da
verdirelativisten hevde at hans eget standpunkt er gyldig? Det må vel
også være ett av flere mulige?
Og når det gjelder toleransekravet: Heller ikke det kan for verdirelativisten
være noe absolutt moralsk krav, for slike eksisterer jo ikke. Hvis
toleranse er noe som bør gjelde absolutt og for alle, da har verdirelativisten
gjort ett unntak: sin egen regel om toleranse. Da har han godtatt at
det i hvert fall finnes en standard som ikke er relativ i forhold til et individ
eller en gruppe.
Jeg mener at pluralisme og multikulturalisme forutsetter noen felles
verdier. Uten noen grunnleggende fellesverdier og prosedyrer for å løse
konflikter vil samfunnet falle fra hverandre. Spørsmålet er hvilke felles
verdier et sivilisert samfunn må ha – og hvor mye verdipluralisme det
kan tåle og endog se på som berikende? Det spørsmålet kan ikke besvares
en gang for alle, men må gjennomtenkes i en vedvarende dialog.
En verdirelativistisk holdning ville gjøre all undervisning umulig.
Den har nemlig som sitt uttalte mål å danne mennesker til noe. Det skjer
aldri i et verdimessig vakuum. Utfordringen for lærere og foreldre er
ikke at vi «mangler verdier», men at utbudet av verdier er blitt så stort. I
løpet av et døgn møter dagens barn og unge et utall verdibudskap, som
ofte står i motstrid til hverandre. På vei heim fra skolen passerer Kari
og Ali frelsesarmésoldaten som samler inn til nødlidende – og de forførende
plakatene fra Hennes og Mauritz, som oppfordrer oss til å kjøpe
det siste på markedet. Så går de forbi databutikken, som lokker med det
voldelige spillet «Counter force» – før de kommer heim og skal passe lillesøster
et par timer før middagen, leksene, leken og fjernsynet.
Våre foreldre og besteforeldre levde i et pliktsamfunn, der tradisjonen
var streng og valgene få. Vi befinner oss på mulighetstorget i et rettighetssamfunn.
Det gir oss frihet og muligheter.
Men mange kjenner seg ensomme. Hvem skal en rådføre seg med, og
hva om en velger galt? Når enhver er sin egen lykkes smed, blir det vanskeligere
for dem som ikke makter å løfte hammeren. I tradisjonssamfunnet
stod en alltid sammen med noen – på godt og vondt. På mulighetstorget
står en ofte alene.
29