Menneske først! - Udir.no

napper, forsiringer og arker. Men spørsmålet er om ikke den tenkemåten
som bar funksjonalismen, har flyttet seg til andre sektorer i samfunnet.
Der ser vi ut til å bli mer og mer nyttepreget. Stadig flere ubenyttede rom
skjæres vekk. Pauser i radio og fjernsyn fylles til siste sekund med heseblesende
reklame eller annonseringer av egne program. For å presse inn
enda mer må tempoet settes opp. I arbeidslivet forsvinner røykepausene,
som også var små lommer av tid for samtaler og rekreasjon. Søndagene
er ikke lenger hviledager, men handledager og aktivitetsdager. I skolen
skal ungene konsentrere seg om de nyttige fagene: lesing, skriving, matematikk
og IKT. (Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi
blir sett på som viktigere for den oppvoksende slekt enn for eksempel
musikk og billedkunst, uttrykk som har vært formende for mennesker
og kulturer i årtusener.)
Er vi i ferd med å forveksle det nyttige med det nødvendige? Med det
som ikke umiddelbart betaler seg, men som gir livet fylde, dybde og mening.
Det som holder ei råk åpen til den åndelige dimensjonen i våre liv,
og som kaster et fortryllelsens skjær over dagene. Alt det som gir livet
dufter, toner, farger: leken, den gode samtalen, klimpringen på gitaren,
diktene vi skriver og leser, den formålsløse glåmingen gjennom vinduet.
Ingenting av dette er nyttig i snever forstand, men jeg tror det er nødvendig.
Den kinesiske vismannen Lao-Tze (Tao-te-ching) minnet oss om at
det er det tomme rommet som gjør at krukken kan bære vann, eller at
huset kan beboes. «Det som er har nok sin nytte,» sier Lao-Tze, «men
det er det som ikke er som gjør at vi kan bruke det som er.»
Arkitekten Mogens Lassen bygde et fullstendig unyttig rom midt
inne i huset sitt. Jeg tror vi trenger slike rom i våre livs hus. Og i skolene.
Ikke for å glemme det nyttige, men for å huske det nødvendige.
Å måle gleden i et sinn
Det snakkes om måling av kunnskaper i skolen om dagen. Noen kunnskaper
lar seg måle. Vi kan måle om elevene har lært å lese eller skrive
eller regne. Det er viktig at alle elever lærer det. Og lærer det godt. Lesing,
skriving og regning er rotkunnskaper – og noen av de viktigste forutsetninger
for alt det andre vi skal lære.
Men det er også mye viktig i skolen som ikke lar seg måle. Vi kan
ikke måle verken hjelpsomhet, samarbeidsevne eller demokratisk sinnelag.
Heller ikke hva Per eller Kari opplever når de leser eventyret om Kvitebjørn
og kong Valemon, skriver dikt om dompappen – eller får en ligning
til å gå opp. Eller hvilken nytte de har av å studere et bilde av Picasso
eller lytte til en sonate av Mozart. For å vurdere betydningen av dette
må vi resonnere, anta og argumentere. Kort sagt: gjøre det mennesker til
39