Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...
Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...
Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Tabellen viser prosentandel pasienter som har svart innen hver svarkategori. Antall<br />
svarere varierer imidlertid mellom de ulike spørsmålene. Bortsett <strong>fra</strong> behandling med<br />
ene-samtaler (hvor kun 7 respondenter har svart ikke mottatt), varier antall ikke mottatt<br />
behandling <strong>fra</strong> 53 % (behandling med medisiner) til 76 % (fysioterapi). Når det gjelder<br />
behandlingsformene fysioterapi, gruppeterapi, treningsopplegg for å mestre plagene og<br />
samtale der de nærmeste deltar, svarte flertallet at de ikke har mottatt dette. Det betyr<br />
at de nevnte behandlingstypene er vurdert av omtrent en firedel av svarerne. Av<br />
respondentene som oppgir samtaler inkludert pårørende som uaktuelt (161 stk) er det<br />
ingen kjønnsmessige forskjeller (61 % av 175 kvinner/ 57 % av 92 menn)<br />
Den vanligste behandlingsformen <strong>ved</strong> poliklinikken, samtale med én behandler, har<br />
pasientene opplevd som mest nyttig. Over en firedel, 27 %, sa at samtale med én<br />
behandler ga svært stort utbytte, mens over en tredel, 36 %, svarte det ga et stort<br />
utbytte. Kun 2 % mente behandlersamtaler ikke ga noe utbytte, og 5 % mente det ga lite<br />
utbytte. Disse svarene er i samsvar med de nasjonale resultatene <strong>fra</strong> 2007.<br />
Av de pasientene som har vurdert behandlingsformene fysioterapi, treningsopplegg for<br />
mestring og gruppeterapi/-kurs opplevde over halvparten at de hadde et stort eller svært<br />
stort utbytte (54 % på førstnevnte og 52 % på de to sistnevnte). Mellom 22 og 26 %<br />
vurderte at det ga en del utbytte. Av de pasientene som har hatt samtaler der deres<br />
nærmeste også deltar, er det en noe betydelig større andel som svarte at det ga stort<br />
eller svært stort utbytte (39 %) enn de som svarte at det ga lite eller ikke noe utbytte (23<br />
%). Hele 40 % opplevde at slike samtaler ga en del utbytte. Like fullt var det disse<br />
behandlingsformene som flest pasienter svarte ga lite eller ikke noe utbytte, mellom 22<br />
og 24 %. Dette betyr at rundt en firedel av pasientene vurderte disse behandlingsformene<br />
som lite virkningsfull behandling, mens i den nasjonale undersøkelsen <strong>fra</strong> 2007 omfattet<br />
dette rundt en tredel. Nevnes kan også at samtaler inkludert pårørende er den<br />
behandlingsformen som har fått minst positiv svar vurdert etter de to mest positive<br />
svarkategoriene, stor eller svært stort utbytte.<br />
Omlag halvparten av svarerne i undersøkelsen (53 %), angir at de ikke mottok behandling<br />
med medisiner, og ytterligere 16 % har ikke besvart spørsmålet. Dette avviker <strong>fra</strong> den<br />
nasjonale undersøkelsen i 2007 hvor prosentandelen ikke mottatt var kun 34 %. Imidlertid<br />
er det grunn til å stille spørsmålstegn <strong>ved</strong> reliabiliteten i vår undersøkelse. Andelen<br />
mottatt (107 respondenter) og ikke mottatt behandling med medisiner (121<br />
respondenter) er ikke i samsvar med andelen som har svart på spørsmålet om hvem som<br />
har skrevet ut medisiner (spm 45). Her oppgir 160 av 229 respondenter at de har fått<br />
utskrevet medisiner. Økningen kan skyldes at det er ulik sammensetning av hvem som har<br />
svart de to spørsmålene. 228/229 av 272 respondenter.<br />
Av pasientene som vurderte utbytte av behandling med medisiner, opplevde 63 %<br />
(nasjonal u.s. 45 %) at de hadde et stort eller svært stort utbytte. 2 av 10 pasienter oppga<br />
at utbyttet av denne behandlingsformen var lite eller <strong>fra</strong>værende: 12 % sa de hadde lite<br />
utbytte, og 7 % svarte at de ikke hadde noe utbytte. I den nasjonale u.s. oppga 24 % at de<br />
hadde lite eller ingen utbytte av denne behandlingsformen.<br />
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 17