Rapport. Resultater fra brukertilfredshetsundersøkelse ved ...

1. Oppsummering
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn gjennomførte høsten 2009 for andre gang en
spørreundersøkelse blant brukere av poliklinikker for voksne.
På grunn av lav svarprosent (46 % av 586 personer) anses resultatene i denne rapporten
kun som gyldige for den gruppen vi faktisk har fått svar fra, og ikke for pasienter ved
denne poliklinikk generelt. Fullstendig oversikt over prosentfordeling per spørsmål
fremgår av vedlegg 5.
I den forrige undersøkelse som ble gjennomført i 1998 var svarprosenten på 53 %. Dette
er tilfredsstilende mht generalisering av resultatene fra utvalget til populasjonen 1 .
Resultatene er beskrevet i en artikkel som var publisert i Tidskrift for Norsk
psykologforening (Holand m.fl. 2000 )2 . I denne undersøkelsen ble det foretatt statistisk
analyse av sammenheng mellom variabler, jf pkt 4.7. Det er fullt mulig å gjennomføre
dette i forliggende undersøkelse i etterkant, slik at ytterligere sammenligning er mulig.
Tilfredshet
På lik linje med den nasjonale undersøkelsen ved poliklinikkene i landet i 2007, viser
denne undersøkelsen at brukerne har gode erfaringer med poliklinikkene på mange
områder. Hva gjelder respondentenes opplevelse av effekten av behandlingen er det
totalt sett størst andel av positive svar (stort eller svært stort) på utbytte av
behandlingsform, med en variasjon mellom 39 % (samtaler inkludert pårørende) til 63 %
(ene-samtaler). Det er jevnt over mange som har valgt den midtre, nøytrale kategorien
”en del utbytte”. Variasjonen på negativt svarkategori lite eller ingen utbytte ligger
mellom 7 % (ene-samtaler) til 26 % (gruppeterapi/-kurs).
Av de pasientene som har vurdert behandlingsformene fysioterapi, treningsopplegg for
mestring og gruppeterapi/-kurs, opplevde over halvparten at de hadde et stort eller svært
stort utbytte (kap 5.2). Like fullt var det disse behandlingsformene som flest pasienter
svarte ga lite eller ikke noe utbytte, mellom 22 og 24 %. Dette betyr at rundt en firedel av
pasientene vurderte behandlingsformene fysioterapi, treningsopplegg for mestring og
gruppeterapi/-kurs som lite virkningsfull behandling, mens i den nasjonale undersøkelsen
fra 2007 omfattet dette rundt en tredel. Nevnes kan også at samtaler inkludert pårørende
er den behandlingsformen som har fått minst positiv svar vurdert etter de to mest
positive svarkategoriene, stor eller svært stort utbytte.
Som det påpekes i PasOpp rapporten kan en forbedring i helsetilstand og sosial fungering
selvsagt indikere at poliklinikkene har hjulpet sine pasienter, men vi kan imidlertid ikke
med sikkerhet si at det er selve behandlingen fra poliklinikkene som er årsak til endring.
Andre forhold, som er utenfor poliklinikkens kontroll, kan også ha innvirket på
pasientenes vurdering av hvordan de har det. Uavhengig av hvordan man velger å tenke
rundt årsaksforhold, så viser resultatene at et stort flertall av pasientene selv opplever at
de har det bedre enn de hadde det før, både når det gjelder omfanget av psykiske plager
og hvordan de fungerer sosialt. Det er imidlertid mange som har valgt den midtre,
Brukerundersøkelsen 2009 – Voksenpsykiatrisk poliklinikk, PSTO Side 6