TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

12 • YRKE oKToBER 2012
Komfortabelt
Alexander Mollan har det komfortabelt
inne i hytta på lassbæreren «John Deere
1010 E» som er en hypermoderne og ny
skogsmaskin, 2011 modell. Han bruker
T-skjorte selv om det er et par kuldegrader
utendørs. Og han slipper å snu og
vende på hodet, eller vri på kroppen slik
man måtte i eldre skogsmaskiner. Hytta
svinger han lett opptil 360 grader med en
hendel.
Skogsmaskinfører er et spesielt yrke.
Alexander visste ikke så mye om skogsmaskinførerfaget
før han begynte på
videregående skole.
- Jeg startet på Mære landbruksskole, men
visste ikke hva jeg skulle bli. Det første
året «VG1 naturbruk» ble veldig kjedelig.
Fraværet var stort og karakterene små.
Men på skolen fikk jeg øye på skogsmaskina.
Den vekket oppsikt. Skolen
hadde også en hogstmaskin simulator med
akkurat de samme knappene og utstyret
som en ordentlig Valmet hogstmaskin. Jeg
ble sittende å kjøre denne «hogstmaskina»
time etter time. Det var moro, minnes han.
Alexander Mollan begynte på «VG 2
Skogbruk». Da ble skolen plutselig svært
interessant.
- Fraværet forsvant og karakterene ble
gode. Jeg avsluttet med en sterk fem-er
i skogeksamen. Jeg fikk høre at det var
nesten umulig å få sekser`n.
Mye masing
Alexander Mollan var med andre ord klar
for å komme seg ut i en bedrift og bli
lærling i skogsmaskinførerfaget i 2008.
Men det viste seg svært så vanskelig å få
lærlingplass. På den tiden var det nærmest
hogststopp i Trøndelag. Behovet for
skogsmaskinfører var dermed svært lite.
- Jeg ringte og maste til de som hadde
maskiner, gang etter gang. Men jeg måtte
jobbe med noe helt annet et par år, før
jeg fikk napp hos Næsbø skog på Hegra i
januar i 2010. Her har jeg vært lærling og
her har jeg fått jobb, sier han. Alexander
er fagarbeider. Han kjører for det meste
lassbærer, men har også erfaring med
hogstmaskin. Han kommer med andre
ord til å veksle mellom maskinene som
hogger trær og de som bringer dem til
tømmerlunnene.
Nå og da
Skogbruk nå og skogbruk for et par
generasjoner siden, er veldig forskjellig.
Utviklingen fram til moderne skogbruk
har vært utrolig.
Alexanders bestefargenerasjon var ute
i skogen med hest og slede, sag og øks.
- Da farfar drev i skogen om vintrene,
gjorde de det veldig godt økonomisk. En
gang, etter vinterens arbeid hadde han
råd til å kjøpe en traktor for pengene han
tjente på tømmeret. Prisene på tømmer
er ikke i nærheten av hva det var, fastslår
Alexander Mollan. Og da snakker han om
den reelle pengeverdien, hva man kan få
for pengene i samfunnet.
Moderne skogsmaskiner er store og tunge
og setter derfor spor etter seg i skogen,
i motsetning til hesten som gamlingene
brukte før i tida.
- Når vi kjører våre maskiner, prøver vi
også å gjøre det skånsomt for skogen.
Og blir det for bløtt og grisete, tar vi en
gravemaskin og jevner terrenget etterpå.
Her jeg driver nå er det kjempefint med
sandjord, tørt og fint.
Mye handler om god planlegging. Man
må kjøre på de riktige stedene til riktig tid
av året. Høsten og våren er fin tid i denne
skogen med tørr sandjord. Man bør ikke
jobbe i for bløtt terreng. Maskinene kan
sette seg fast i gjørma. I verste fall kan de
også velte. Mye styr. Dårlig skogsdrift.
Mer tømmer
Alexander Mollan kliver inn i «hytta» på
lassbæreren igjen. Han kjører noen meter
innover skogen, stopper og plukker med
seg noen tømmerstokker. Slik fortsetter
han til vogna blir full. Deretter legger han
kloa på toppen av lasset, snurrer hytta
180 grader, ser framover og beveger seg
tilbake hvor han kom fra. Inne i skogen
er det fortsatt mye tømmer igjen. Oppe på