TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

More documents

Recommendations

Info

38 • YRKE oKToBER 2012 VEKSlinGSModEllEn I NHO-kretser har man lenge hatt stor forkjærlighet for den danske modellen, men innrømmet at den har hatt noen svakheter. Den har bl a vært konjunkturavhengig fordi den er privat finansiert og siden lærerne har lite kontakt med elevene over tid har få elever fått spesialundervisning der dette kunne ha vært ønskelig. BNL har en samarbeidsavtale med Utdanningsetaten i Oslo kommune, og som en del av denne avtalen gjennomføres nå forsøk med vekslingsmodell i Oslo. - Vår modell er offentlig finansiert, forteller kompetansedirektør Jørgen Leegaard. Videre har skole og bedrift et felles ansvar for at opplæringen blir fullgod og faglæreren følger elevene hele veien. Elevene trenger ikke ha lærekontrakt før de begynner på opplæringen, men de tegner lærekontrakt fra de begynner i bedriften. - Det blir inntil <strong>30</strong> elever på Bygg og Anleggsfag på Sogn vgs i Oslo som får anledning til å følge et forsøk med denne modellen fra høsten 2012. De får først ½ år i skole der HMS og grunnleggende arbeidsteknikker og verktøybruk blir drillet inn. Så skal de ha fått læreplass og første periode i bedrift blir allerede våren 2013. Deretter blir det kontinuer- TEKST oG FoTo: petter opperud De 4 nordiske landene har av en eller annen grunn 4 helt forskjellige modeller for fagopplæring. Norge har i snart 20 år hatt en modell der man går 2 år på skole og to år som lærling i bedrift i de aller fleste fagene. I Finland foregår den yrkesopplæringen som skjer i skolen, på høyskolenivå. Danmark har lenge hatt et system der fagopplæringen har vært lærebedriftenes ansvar men der opplæringsløpet er en kontinuerlig veksling mellom perioder i bedrift og perioder i skole, mens Sverige helt til 2010 hadde all yrkesopplæring i videregående skole (nå pågår det forsøk med en slags lærlingordning). lig veksling mellom perioder i bedrift og litt kortere perioder på skole til det 4- årige løpet er fullført og fagprøven venter. Siste halvåret skal være i bedrift. - Det er flere andre utdanningsprogrammer der partene har meldt interesse for forsøket, men denne modellen er utviklet her i BNL og det blir Bygg og Anlegg som blir førstemann ut. - Modellen er ikke 100% ferdigutviklet ennå, det gjenstår en god del praktiske detaljer som må gå seg til mens vi lærer. - Vi håper å kunne gjøre endringer også læreplanene for fellesfagene for dette forsøket. Idealet hadde vært å kunne koble opplæringen i fellesfagene norsk, engelsk, matte og naturfag rett inn i læreplanen i programfaget. Utdanningsforbundet - Det er på tide at vi ser på 2+2 modellen med nye øyne sier Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet og medlem i SRY. Dagens modell er en ramme for opplæringen som skal veksle mellom skole og arbeidsliv, og selv om det ligger mange muligheter i dagens lovverk, brukes de sjelden. Det er allerede en diskusjon om større fleksibilitet innenfor de ulike fagområdene, og jeg regner med at det blir viet oppmerksomhet i den kommende stortingsmeldingen. Vi har gjort oss noen erfaringer etter innføringen av Reform 94, og det er viktig at de legges til grunn. Fagene er forskjellige, utdanningsprogrammene er ulike og det ligger litt i kortene at nye og fleksible modeller må bli forskjellig. Jeg er imidlertid opptatt av at man må utrede noen viktige premisser som skal legges til grunn for denne type vekslingsmodeller. Uansett modell må de være robuste, det må være klare ansvarslinjer, og modellene må være oversiktlige. Det blir svært viktig å sikre progresjon i opplæringen, legger hun til. Utdanningsforbundet har bedt om at Kunnskapsdepartementet nedsetter en arbeidsgruppe som må se på kompleksiteten, med særlig vekt på ansvars- og oppgavefordeling. Det er viktig at det gjøres et ordentlig grunnarbeid, slik at
esultatet bli en bedre modell, som sikrer helhet og sammenheng i fagopplæringsløpet. Fellesforbundet Forbundssekretær Halvor Langseth fra Fellesforbundet er med i samarbeidet mellom BNL og utdanningsetaten i Oslo om utprøving av vekslingsmodellen. Han håper modellen vil gi bedre læringsutbytte, særlig i yrkesteorien. - Fagene er ofte bredere enn aktiviteten i den enkelte bedrift. Vekslingen gjør at skolen kan fylle opp utdanningen der bedriftene ikke har noen arbeidsoppgaver. Skolene bør ha et ansvar helt fram til fagprøven. Det vil styrke samarbeidet mellom skole og bedriftene til felles nytte og glede for alle parter, lærer, bedrift og elev/lærling, sier Langseth. Fra st mld 13 (<strong>11</strong>-12) Utdanning for velferd Med vekslingsmodell menes et løp der opplæringen er organisert i mindre enheter med korte, vekselvise perioder i henholdsvis skole og bedrift. Det bør kunne prøves ut ulike modeller for veksling. En måte å organisere opplæringen på kan være: • Første år: en dag i uken i bedrift og fire dager på skole • Andre år: to dager i uken i bedrift og tre dager på skole • Tredje år: tre dager i uken i bedrift og to dager på skole • Fjerde år: fire dager i uken i bedrift og en dag på skole En annen modell kan være en veksling gjennom året mellom noen uker i skole og YRKE oKToBER 2012 • 39 Kompetansedirektør jørgen leegaard fra Byggenæringens landsforening noen uker i bedrift. Vekslingen kan starte fra det første året i videregående skole, eller opplæringen kan starte med Vg1 helse- og sosialfag på skole som i dag etterfulgt av tre år i en vekslingsmodell. Vekslingsmodellen har flere fordeler i tillegg til de nevnte. Den integrerer opplæring i skole og bedrift på en bedre måte enn dagens modell og gjør det lettere å se dem i sammenheng. Oppdeling i mindre enheter vil også kunne gjøre det lettere å organisere opplæring for voksne med utgangspunkt i realkompetanse og rett til tilpasset opplæring. Dette forutsetter gode ordninger for realkompetansevurdering. Modellen gir også bedre muligheter til å kombinere jobb og utdanning siden opplæringen er organisert i mindre enheter.
Page 1 and 2: NR. 3 - OKTOBER 2012 - ÅRGANG 56 F
Page 3 and 4: ViKTiG FoRSØK På Sogn videregåen
Page 5 and 6: Fisken skal gjøres ferdig til salg
Page 7 and 8: VARdØ VidEREGÅEndE SKolE Vardø e
Page 9 and 10: hElT i ØST! Det er industrimekanik
Page 11 and 12: SToRTRiVES i SKoGS- MASKinA Jeg kom
Page 13 and 14: nysnøen ser vi tydelige spor av el
Page 15 and 16: I løpet av to fordypningsuker skal
Page 17 and 18: GlAd i PlAnTER Jeg har alltid vært
Page 19 and 20: AnlEGGSGARTnER Senter for opplærin
Page 21 and 22: til arrangementer i idrettsanlegg o
Page 23 and 24: nina Åshaug er daglig leder for Se
Page 25 and 26: FoRSlAG Til RÅdSMEdlEMMER FAGLIG R
Page 27 and 28: Elektro Avdelingsleder Dervo viser
Page 29 and 30: Kompetanseplattform Daglig arbeid F
Page 31 and 32: av korridorer og trapper som forbin
Page 33 and 34: YRKE oKToBER 2012 • 33 lærling M
Page 35 and 36: Color Magic ved kai i oslo. Foto: A
Page 37: skole Tip eller elektro, og så mar
Page 41 and 42: fordring uavhengig av elevenes alde
Page 43 and 44: Billakkerer Karin Frengen iført ve
Page 45 and 46: Bilene lakkeres i “lakkbokser”
Page 47 and 48: Programfag: Vest-Lofoten videregåe
Page 49 and 50: Åge Auby og Arnt holthe i kontroll
Page 51 and 52: grunnleggende, er man langt på vei
Page 53 and 54: elever han treffer på vei ut til b
Page 55 and 56: MYE Å GjØRE... Rørleggerfaget er
Page 57 and 58: Bøyekurs og sveisekurs - Her på p
Page 59 and 60: innebar også at jeg ikke lenger ku
Page 61 and 62: Flere av elevene har allerede allme
Page 63 and 64: PlASTiC FAnTASTiC! Stor var min ove

TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?