TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

More documents

Recommendations

Info

12 • YRKE oKToBER 2012 Komfortabelt Alexander Mollan har det komfortabelt inne i hytta på lassbæreren «John Deere 1010 E» som er en hypermoderne og ny skogsmaskin, 20<strong>11</strong> modell. Han bruker T-skjorte selv om det er et par kuldegrader utendørs. Og han slipper å snu og vende på hodet, eller vri på kroppen slik man måtte i eldre skogsmaskiner. Hytta svinger han lett opptil 360 grader med en hendel. Skogsmaskinfører er et spesielt yrke. Alexander visste ikke så mye om skogsmaskinførerfaget før han begynte på videregående skole. - Jeg startet på Mære landbruksskole, men visste ikke hva jeg skulle bli. Det første året «VG1 naturbruk» ble veldig kjedelig. Fraværet var stort og karakterene små. Men på skolen fikk jeg øye på skogsmaskina. Den vekket oppsikt. Skolen hadde også en hogstmaskin simulator med akkurat de samme knappene og utstyret som en ordentlig Valmet hogstmaskin. Jeg ble sittende å kjøre denne «hogstmaskina» time etter time. Det var moro, minnes han. Alexander Mollan begynte på «VG 2 Skogbruk». Da ble skolen plutselig svært interessant. - Fraværet forsvant og karakterene ble gode. Jeg avsluttet med en sterk fem-er i skogeksamen. Jeg fikk høre at det var nesten umulig å få sekser`n. Mye masing Alexander Mollan var med andre ord klar for å komme seg ut i en bedrift og bli lærling i skogsmaskinførerfaget i 2008. Men det viste seg svært så vanskelig å få lærlingplass. På den tiden var det nærmest hogststopp i Trøndelag. Behovet for skogsmaskinfører var dermed svært lite. - Jeg ringte og maste til de som hadde maskiner, gang etter gang. Men jeg måtte jobbe med noe helt annet et par år, før jeg fikk napp hos Næsbø skog på Hegra i januar i 2010. Her har jeg vært lærling og her har jeg fått jobb, sier han. Alexander er fagarbeider. Han kjører for det meste lassbærer, men har også erfaring med hogstmaskin. Han kommer med andre ord til å veksle mellom maskinene som hogger trær og de som bringer dem til tømmerlunnene. Nå og da Skogbruk nå og skogbruk for et par generasjoner siden, er veldig forskjellig. Utviklingen fram til moderne skogbruk har vært utrolig. Alexanders bestefargenerasjon var ute i skogen med hest og slede, sag og øks. - Da farfar drev i skogen om vintrene, gjorde de det veldig godt økonomisk. En gang, etter vinterens arbeid hadde han råd til å kjøpe en traktor for pengene han tjente på tømmeret. Prisene på tømmer er ikke i nærheten av hva det var, fastslår Alexander Mollan. Og da snakker han om den reelle pengeverdien, hva man kan få for pengene i samfunnet. Moderne skogsmaskiner er store og tunge og setter derfor spor etter seg i skogen, i motsetning til hesten som gamlingene brukte før i tida. - Når vi kjører våre maskiner, prøver vi også å gjøre det skånsomt for skogen. Og blir det for bløtt og grisete, tar vi en gravemaskin og jevner terrenget etterpå. Her jeg driver nå er det kjempefint med sandjord, tørt og fint. Mye handler om god planlegging. Man må kjøre på de riktige stedene til riktig tid av året. Høsten og våren er fin tid i denne skogen med tørr sandjord. Man bør ikke jobbe i for bløtt terreng. Maskinene kan sette seg fast i gjørma. I verste fall kan de også velte. Mye styr. Dårlig skogsdrift. Mer tømmer Alexander Mollan kliver inn i «hytta» på lassbæreren igjen. Han kjører noen meter innover skogen, stopper og plukker med seg noen tømmerstokker. Slik fortsetter han til vogna blir full. Deretter legger han kloa på toppen av lasset, snurrer hytta 180 grader, ser framover og beveger seg tilbake hvor han kom fra. Inne i skogen er det fortsatt mye tømmer igjen. Oppe på
nysnøen ser vi tydelige spor av elg. Det ser ut som elgen har gått fram og tilbake, på kryss og tvers i lang tid. Og det stemmer. - I dag hadde jeg besøk av elgen. Den svanset rundt meg mens jeg jobbet, fortalte Alexander før han satte seg i maskina. Kanskje han treffer den igjen til elgjakta? Tømmerlunnen Alexander Mollan kjører tilbake til tømmerlunnen og dermed blir haugen enda større. Denne dagen kjørte han 14 lass. - Man kan nesten ikke få finere tynning enn den jeg jobbet på i dag. Flatt og fint terreng, sandjord, kort vei fra skogen hvor jeg henter tømmeret til lunna. Andre steder kan det være flere kilometer avstand og kun seks lass om dagen, sier han. Alexander parkerer maskina inne i skogen, slår av motoren, setter seg inn i personbilen og kjører til Oppdal hvor han overnatter sammen med de andre som jobber i skogen. Han er ukependler og bor i Stjørdal. Han gleder seg allerede til neste arbeidsdag i skogsmaskina. TEMA: SKoGSdRiFT Skogsmaskinfører Alexander Mollan er en mann med yrkesstolthet - Når man har denne jobben må man trives. Jeg sitter i skogsmaskina 10-12 timer om dagen. Jeg synes det er topp å være sin egen herre og sitte alene og kjøre en stor maskin. Tenke skog. Tenker fremover i tynninga av skogen. Artig. Her ser jeg virkelig hva jeg får gjort i løpet av en dag, sier Alexander. Haugen av tømmerlunna er blitt mye større. Og i morgen blir det enda mer. Senere blir tømmeret hentet av store tømmerbiler og fraktet til Norske Skog i Skogn hvor de skal lage papir av trærne.
Page 1 and 2: NR. 3 - OKTOBER 2012 - ÅRGANG 56 F
Page 3 and 4: ViKTiG FoRSØK På Sogn videregåen
Page 5 and 6: Fisken skal gjøres ferdig til salg
Page 7 and 8: VARdØ VidEREGÅEndE SKolE Vardø e
Page 9 and 10: hElT i ØST! Det er industrimekanik
Page 11: SToRTRiVES i SKoGS- MASKinA Jeg kom
Page 15 and 16: I løpet av to fordypningsuker skal
Page 17 and 18: GlAd i PlAnTER Jeg har alltid vært
Page 19 and 20: AnlEGGSGARTnER Senter for opplærin
Page 21 and 22: til arrangementer i idrettsanlegg o
Page 23 and 24: nina Åshaug er daglig leder for Se
Page 25 and 26: FoRSlAG Til RÅdSMEdlEMMER FAGLIG R
Page 27 and 28: Elektro Avdelingsleder Dervo viser
Page 29 and 30: Kompetanseplattform Daglig arbeid F
Page 31 and 32: av korridorer og trapper som forbin
Page 33 and 34: YRKE oKToBER 2012 • 33 lærling M
Page 35 and 36: Color Magic ved kai i oslo. Foto: A
Page 37 and 38: skole Tip eller elektro, og så mar
Page 39 and 40: esultatet bli en bedre modell, som
Page 41 and 42: fordring uavhengig av elevenes alde
Page 43 and 44: Billakkerer Karin Frengen iført ve
Page 45 and 46: Bilene lakkeres i “lakkbokser”
Page 47 and 48: Programfag: Vest-Lofoten videregåe
Page 49 and 50: Åge Auby og Arnt holthe i kontroll
Page 51 and 52: grunnleggende, er man langt på vei
Page 53 and 54: elever han treffer på vei ut til b
Page 55 and 56: MYE Å GjØRE... Rørleggerfaget er
Page 57 and 58: Bøyekurs og sveisekurs - Her på p
Page 59 and 60: innebar også at jeg ikke lenger ku
Page 61 and 62: Flere av elevene har allerede allme
Page 63 and 64:
PlASTiC FAnTASTiC! Stor var min ove
show all

TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?