TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

More documents

Recommendations

Info

40 • YRKE oKToBER 2012 dAnninG – VÅR PRoFESjonS ETiSKE FoRdRinG Et moderne demokratisk samfunn bygger på en idé om at alle innbyggere skal ha mulighet til å delta i samfunnslivet på like premisser. En samfunnsordning der noen naturlig faller utenfor, og dermed kan utnyttes av andre, kan ikke tolereres. Sjansen for å bli utnyttet eller utelatt, henger i stor grad sammen med utsikten den enkelte har til å delta i samfunnslivet med den kunnskapen og kompetansen han faktisk besitter. For å komme nærmere ideen om et virkelig demokratisk samfunn, er vi derfor helt avhengige av et velfungerende utdanningssystem. Dette må hjelpe til å åpne for alles deltakelse i samfunnslivet, snarere enn å lukke døren for noen ved å sortere ut de som ikke har «riktig» eller nok kunnskap og kompetanse. Samfunnsoppgavenes kompleksitet – utdanningens utfordring I et hvert samfunn finnes det oppgaver som må løses, og som det er helt avgjørende både for felleskapet og for den enkelte at blir ivaretatt. Dette fordrer en stor grad av differensiering mellom ulike yrkesgrupper og profesjoner. Men med differensiering følger også ofte sneversyn. Et ønske om mer effektiv håndtering av samfunnsoppgavene fører med seg en økende grad av spesialisering, og en blir stående i fare for at det store bildet overses. Den enkeltes bevissthet om at en bidrar i et større fellesskap, der det finnes flere og andre behov enn de man nødvendigvis kjenner på selv, står i fare for å forsvinne. I dette feltet finner vi utdanningens rolle og utfordring. Det skal ikke bare forberedes til senere samfunnsliv gjennom tilegnelse av yrkesspesifikk kunnskap og kompetanse. Utdanningen har et videre mandat der verdier som likeverd, åndsfrihet og solidaritet er fremtredende – verdier som i stor grad kan forstås som limet i et demokratisk samfunn. Spørsmålet blir så hvilket spillerom slike verdier har, både innenfor det norske utdanningssystemet og i samfunnslivet som sådan. Tilpassing – den undertrykkende utdannelsen For drøyt 35 år siden skrev filosofen Jon Hellesnes boka Sosialisering og teknokrati. OM DANNELSE jon kaurel og per arneberg er ansatte i Utdanningsforbundets sekretariat Her tegner han bildet av to typer sosialisering, tilpassing og danning. Når vi sosialiseres gjennom tilpassing, vokser vi inn i tradisjonen uten å stille spørsmål. Verden tas for gitt og vi tilpasses de samfunnslag og -strukturer som allerede eksisterer uten å se at disse legger føringer for livene våre. Muligheten for aktiv deltakelse i samfunnslivet, der ens egen og andres situasjon kan forandres og forbedres, vil da ikke kunne forekomme annet enn innenfor allerede fastsatte rammer. Men disse rammene låser i seg selv for reell forandring. Hellesnes’ idé om sosialisering som tilpassing kan med andre ord forstås som en undertrykkende utdannelse, der resultatet er umyndighet og ufrihet – den eneste veien til aktiv deltakelse i samfunnslivet er å tilpasse seg de strukturene som allerede er fastlagt for å bestemme det gode, rette og attråverdige Resultatet blir i det store og hele at «friheten» bare forbeholdes de privilegerte, de som sitter med definisjonsmakten. Mekanismene som ligger til grunn for dette er enkle: «det som er godt for meg er også godt for deg». Men for eliten med makt, er ikke samfunnsforandring nødvendig. Opprettholdelse av bestående samfunnsordninger er langt på vei nok. Og selv om utdanningsparolen lyder «tidlig innsats for sosial utjevning», skaper vi et system der forutsetningen for å lykkes i morgendagens samfunn beror på å bli godt nok forberedt til det allerede bestående. Danning – alles rett til samfunnskritikk Når det gjelder sosialisering forstått som danning, vektlegger Hellesnes bevisstheten om at den allmenne samfunnstilstanden legger føringene for den enkeltes særegne situasjon. Å se denne sammenhengen er et første skritt på veien til kritisk å granske om det er dette samfunnet vi ønsker oss. Er det disse oppgavene som bør løses? Er det denne måten å snakke om utfordringene på som gir mening? Er det disse institusjonene som er nødvendige? I sosialiseringen forstått som danning oppdras vi til å tenke kritisk, til å stille spørsmål ved det etablerte og til å foreta kvalifiserte valg. Fordi samfunnsforholdene, hendelser og styringssett rammer oss alle, er også muligheten for samfunnskritikk forbeholdt alle. Danning som kritikk av det bestående er derfor alles oppgave og i alles interesse. For et virkelig demokratisk samfunn åpner for alles deltakelse, men det fordrer også alles ønske og interesse av å delta i samfunnslivet. Danning er derfor både en vilje og en evne, et ønske og en mulighet, en lyst og en fordring, og den gjelder alle uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn og utdanningsvalg. Danning er ikke en intellektuell øvelse for den akademisk utdannede «samfunnseliten». Danning er prosessen der en ser seg som en samfunnsborger i stand til å påvirke den verden man er en del av, og å skape nytt sammen med andre samfunnsborgere. Danning som profesjonsetisk fordring Vi som utdannere skal ta vår oppgave med elevenes danning på alvor. Den er en etisk
fordring uavhengig av elevenes alder og modenhet. Samtidig har vi et ansvar for at dagens elever forberedes for et arbeidsmarked og et samfunnsliv der strukturer og mønstre for deltakelse alltid allerede er lagt. Arbeidet med elevenes danning betyr derfor ikke at det ikke finnes rammer, normer og regler. Men det er en forskjell på å oppfordre til kreativ regnskapsføring eller selvvalgt kobling av jorda stikkontakter, og det å gjøre elevene klar over at samfunnsstrukturer ikke er naturgitte men skapt av mennesker, og derfor også er foranderlige. Som utgangspunkt for å skape et bedre samfunn for alle, må vi oppmuntre elevenes interesse for å møte både det bestående og eventuelle lovnader om noe nytt med et kritisk blikk. Evnen og viljen til å styre sitt eget liv i samspill med andre er avgjørende i et samfunn der felles prosjekter og mulighet for deltakelse for mange synes tapt. Å fremelske dette, må være lærerens viktigste oppgave. Og så må en endelig stille spørsmålet: Har vi egentlig et utdanningssystem som åpner for elevens danning? Hvordan vi som profesjon møter den oppvoksende generasjon slik at den er best mulig rustet til både å delta i det etablerte, men også til å se at dette etablerte stadig er i utvikling og derfor også kan forandres, er vår etiske forpliktelse. Lærerkollegiet må derfor gå sammen og diskutere hva og hvordan en bør møte elevene, og i hvilken grad de faktisk har mulighet til å reflektere, fungere kritisk til det bestående og å skape noe nytt sammen – innenfor felleskapets rammer, tradisjonens føringer og fagets begrensninger, men med den alltid tilstedeværende muligheten for å bevege seg utover og på tvers av disse. Elevens mulighet for danning fordrer med andre ord en profesjonsetikk som legger grunnlag for lærernes diskusjon og refleksjon over hvordan utdanningen åpner for elevenes mulighet til å kritisere og skape nytt. YRKESFAGlæRER oG TilliTSVAlGT? Mange av våre medlemmer er yrkesfaglærere, men svært få av våre tillitsvalgte er yrkesfaglærere. Det er synd for Utdanningsforbundet, og for våre medlemmer som jobber innafor yrkesfag. Vi har mange dyktige tillitsvalgte fra videregående skole som er opptatt av å ivareta yrkesfaglærernes interesser, men Utdanningsforbundet kan ikke slå seg til ro med det. Vi trenger et tillitsvalgtkorps med lærere som har en variert bakgrunn, og som representerer det mangfoldet av erfaring og kultur som er i organisasjonen vår. Foran oss ligger en stor oppgave knytta til oppfølging av evalueringa av Kunnskapsløftet. Mye av fokuset vil være på endringer i Yrkesfaga. Som kontaktperson for videregående opplæring er jeg opptatt av å være i tett dialog med tillitsvalgte og bruker innspillene fra dem aktivt. Jeg savner imidlertid yrkesfaglærerne! Ikke fordi de tillitsvalgte jeg møter, ikke er opptatt av å ivareta yrkesfaga, men fordi jeg tror yrkesfaglærerne gjennom sin fagtradisjon og kunnskap vil kunne supplere innspillene på en verdifull måte. Utdanningsforbundet er en stor organisasjon med stor slagkraft. Skal vi beholde, og styrke den, må vi fortsette å jobbe for alt vi har felles, uavhengig av hvilket nivå vi jobber på i utdanningssystemet, men vi må også evne å ta opp i oss det store mangfoldet som finnes innafor organisasjonen. I november skal vi ha landsmøte. Der blir våre politiske prioriteringer staka ut for de neste tre åra. Forhåpentligvis får vi mange gode vedtak som både har et overordna og helhetlig perspektiv. YRKE oKToBER 2012 • 41 FORBUNDS KOMMENtAREN evy ann eriksen Kontaktperson og leder for Kontaktforum vgo/fagskole Når vedtak skal settes ut i livet og konkretiseres, er det viktig for Utdanningsforbundet å ha prosesser der alle de forskjelligartede erfaringene i organisasjonen er kjent. En av disse stemmene er stemmene til de forskjellige yrkesfaglærerne med sine fagtradisjoner. De er det for få av! Så herved er oppfordringa gitt: Sett deres preg på Utdanningsforbundet. Vær med å forme politikken vår og organisasjonen vår. Ta ansvar! Ta på dere tillitsverv! Vi trenger at dere gjør det.
Page 1 and 2: NR. 3 - OKTOBER 2012 - ÅRGANG 56 F
Page 3 and 4: ViKTiG FoRSØK På Sogn videregåen
Page 5 and 6: Fisken skal gjøres ferdig til salg
Page 7 and 8: VARdØ VidEREGÅEndE SKolE Vardø e
Page 9 and 10: hElT i ØST! Det er industrimekanik
Page 11 and 12: SToRTRiVES i SKoGS- MASKinA Jeg kom
Page 13 and 14: nysnøen ser vi tydelige spor av el
Page 15 and 16: I løpet av to fordypningsuker skal
Page 17 and 18: GlAd i PlAnTER Jeg har alltid vært
Page 19 and 20: AnlEGGSGARTnER Senter for opplærin
Page 21 and 22: til arrangementer i idrettsanlegg o
Page 23 and 24: nina Åshaug er daglig leder for Se
Page 25 and 26: FoRSlAG Til RÅdSMEdlEMMER FAGLIG R
Page 27 and 28: Elektro Avdelingsleder Dervo viser
Page 29 and 30: Kompetanseplattform Daglig arbeid F
Page 31 and 32: av korridorer og trapper som forbin
Page 33 and 34: YRKE oKToBER 2012 • 33 lærling M
Page 35 and 36: Color Magic ved kai i oslo. Foto: A
Page 37 and 38: skole Tip eller elektro, og så mar
Page 39: esultatet bli en bedre modell, som
Page 43 and 44: Billakkerer Karin Frengen iført ve
Page 45 and 46: Bilene lakkeres i “lakkbokser”
Page 47 and 48: Programfag: Vest-Lofoten videregåe
Page 49 and 50: Åge Auby og Arnt holthe i kontroll
Page 51 and 52: grunnleggende, er man langt på vei
Page 53 and 54: elever han treffer på vei ut til b
Page 55 and 56: MYE Å GjØRE... Rørleggerfaget er
Page 57 and 58: Bøyekurs og sveisekurs - Her på p
Page 59 and 60: innebar også at jeg ikke lenger ku
Page 61 and 62: Flere av elevene har allerede allme
Page 63 and 64: PlASTiC FAnTASTiC! Stor var min ove

TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?