TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

More documents

Recommendations

Info

14 • YRKE oKToBER 2012 nATURBRUK oG SKoGBRUK Naturbrukskolene i Norge gir et svært variert utdanningstilbud, fra for eksempel fiske og fangst til landbruk, gartner og skogbruk. Felles for alle som velger Naturbrukskole, er at de starter med VG1 Naturbruk. I VG2 er Skogbruk en av sju muligheter. En detaljert oversikt over utdanningstilbudene finnes på disse skolenes felles informasjonsside: www.naturbruksskolene.no. Naturbruk Naturbruk gir deg mulighet til å velge en annerledes skolehverdag. Du er mye ute, jobber mye praktisk og knytter teori og praksis sammen. Du fordyper deg i din interesse enten det er dyr, maskiner, planter, fisk eller for eksempel friluftsliv. På naturbruk lærer du om bruk av naturen i yrke eller fritid. Noen dager blir du skitten mens andre dager er du mer inne og jobber med bøker og pc. - Kanskje vil du bo på internat og ha mye sosialt sammen med andre som har samme interesser som deg? Skogbruk VG2 – Skogbruk passer for den som: Er glad i å være ute i naturen. Ønsker å arbeide med skog og utmark. Vil ta fagbrev i skogbruk. Tenker på å ta en høgskole eller universitetsutdannelse i skogbruk eller naturforvaltning. Eller skal drive sin egen skogeiendom. VG2- Skogbruk har to programfag. Det ene er: «Skogskjøtsel, utmark og bedrift». Skogskjøtsel handler om stell og drift av skogen fra ”vogge til grav”, basert på kunnskap om økologi, miljø, økonomi og tekniske løsninger. Faget tar også for seg aktiviteter og tilbud for allmennheten, basert på skogog utmarksnæring. Forretningsplan og bedriftsetablering, marked, planverk og økonomiske kalkyler inngår i programfaget. Videre handler programfaget om digitale verktøy knyttet til skogog utmarksproduksjon. TEKST oG FoTo: Harald vingelsgaard Drift og vedlikehold Det andre programfaget er «Drift og vedlikehold». Dette omfatter tynning, hogst og uttransport av virke med bruk av relevant teknologi. Det dreier seg om planlegging og drift etter skogbruksplan og gjeldende regelverk. Videre inngår aktuell digital programvare for planlegging, drift og dokumentasjon. Oppbygging og vedlikehold av produksjonsutstyr og anlegg inngår i programfaget. Regelverket for helse, miljø og sikkerhet, og kvalitetskravene til arbeidsprosesser og produkter står også sentralt. Mange fag Når man er ferdig med VG2 Skogbruk, åpner det veien videre til mange forskjellige yrker. Her er noen eksempler: Skogbruker, skogsarbeider og skogsmaskinfører. - En person med fagbrev som skogsmaskinfører kan planlegge og utføre alt arbeid i forbindelse med tynning, sluttavvirkning og transport av virke i terrenget. Skogforvalter En skogforvalter arbeider innen offentlig eller privat forvaltning. Du må vanligvis ha høyere utdanning i tillegg. Skogvokter En skogvokter tar seg av den daglige forvaltningen av skog og utmark. De fleste skogvoktere har skogbruksopplæring fra høgskole eller universitet. Trepleier En person som kan klatre og beskjære trær på en sikker måte. Dette er kompetanse som blir mer og mer etterspurt i offentlige eller private hager og parker. Utmarkstekniker Person som arbeider med veiledning, oppsyn og planlegging i utmark. De fleste utmarksteknikere har utdanning fra høgskole. Det kan være en stor fordel å ha grunnutdanning fra naturbruk. Mære landbruksskole Mære landbruksskole, hvor Alexander Mollan var elev, har lassbærer, landbrukstraktor med vinsj, motorsager og nye skogbrukslokaler med klasserom, øvingsrom og flere verksteder. Skolen skriver blant annet følgende på sine internettsider om VG2 Skogbruk. - Ut fra målene i læreplan og signaler fra næringa, har vi fokus på økologi, miljø, virkesutnytting, skogsmaskiner og skogskjøtsel med stell av skogen fra «vogge til grav». Elevene kan øve i skolens skog og hos skogeiere i bygda. Skolen legger vekt på utplassering og utfarter for å bli kjent med ulike deler av skogbruket. Mære landbruksskole har god kontakt med skognæringa.
I løpet av to fordypningsuker skal elevene være på minst en arbeidsplass for å bli kjent med jobbmulighetene innenfor skog og naturforvaltning. På Mære landbruksskole har de både Valmet hogstmaskinsimulator og lassbærersimulator. De har for øvrig tett samarbeid med en svensk skole som har alle skogsmaskiner i full drift i sin skog. Interesse for skogen og faget - Våre krav til skogsmaskinførere er at de viser interesse for skogen og faget, sier Torkil Næsbø som er daglig leder i Næsbø skog i Hegra i Stjørdal kommune i Nord- Trøndelag. Han legger vekt på at elever som har gått VG1 Naturbruk og VG2 Skogbruk, for deretter å satse på to års læretid for å bli skogsmaskinfører, har tatt et veivalg. De har valgt en yrkeskarriere. Disse har med andre ord ikke tenkt å søke seg til et annet yrke. - Maskinkjøring lærer de hos oss, sier Torkil Næsbø. her er de store tømmerlunnene Skogsmaskinfører er en ansvarsfull jobb - Et tungt ansvar hviler på hver enkelt skogsmaskinfører. Derfor er det viktig at jobben gjøres ordentlig. Næsbø skog er den største skogsentreprenøren nord for Dovre, og har 18 ansatte. 17 av dem kjører maskiner, kun en arbeider med administrasjon. Bedriften har en svært moderne maskinpark med både hogstmaskiner, lassbærere, gravemaskiner og trekkvogner som disse maskinene fraktes på i den vanlige trafikken. De fleste hogstmaskinene og lassbærerne er 20<strong>11</strong>-modeller. - Vi satser på jevn drift. Derfor må vi ha pålitelige folk og pålitelige maskiner, understreker daglig leder Torkil Næsbø. Bli skogsmaskinfører - Vi trenger 40 nye fagarbeidere til å kjøre skogsmaskiner hvert år i Norge, sier prosjektleder Benthe Løvenskiold Kveseth i «Velg Skog». Velg skog er skognæringens kompetanseog rekrutteringsprosjekt, som holder til TEMA: SKoGSdRiFT YRKE oKToBER 2012 • 15 hos NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon). - Rekrutteringen til utdanninger innen skognæringen er for lav i forhold til behovet. Det er derfor nødvendig å øke søkertallet til aktuelle utdanningsinstitusjoner gjennom aktive og målrettede tiltak, heter det på internettsiden www.velgskog.no. Forgubbing I skogbruket er det en generell forgubbing. Mange av de som jobber der, blir med andre ord snart pensjonister. Det betyr at det trengs mange nye fagfolk i skognæringen. Norske skoger blir om lag 25 millioner kubikkmeter større for hvert år. Men det hogges bare om lag 10 millioner kubikkmeter i året. Det betyr at skognæringa har store muligheter i fremtiden. Det trengs flere skogsmaskinførere til å gjøre denne jobben. Men det kan være vanskelig å skaffe lærlingplasser ute i en bedrift, slik Alexander Mollan opplevde det etter at han hadde gått på skolen. Dette er et paradoks når det trengs flere skogsmaskinførere. Skognæringa jobber mye med å få flere skogbedrifter til å ta inn lærlinger. Skogsmaskinfører er tradisjonelt et yrke for menn. - Vi trenger jenter også. Man behøver ikke være stor og sterk for å jobbe i skogen, slik det var før i tiden. Nesten alt gjøres med maskiner nå, understreker prosjektleder Benthe Løvenskiold Kveseth i «Velg Skog».
Page 1 and 2: NR. 3 - OKTOBER 2012 - ÅRGANG 56 F
Page 3 and 4: ViKTiG FoRSØK På Sogn videregåen
Page 5 and 6: Fisken skal gjøres ferdig til salg
Page 7 and 8: VARdØ VidEREGÅEndE SKolE Vardø e
Page 9 and 10: hElT i ØST! Det er industrimekanik
Page 11 and 12: SToRTRiVES i SKoGS- MASKinA Jeg kom
Page 13: nysnøen ser vi tydelige spor av el
Page 17 and 18: GlAd i PlAnTER Jeg har alltid vært
Page 19 and 20: AnlEGGSGARTnER Senter for opplærin
Page 21 and 22: til arrangementer i idrettsanlegg o
Page 23 and 24: nina Åshaug er daglig leder for Se
Page 25 and 26: FoRSlAG Til RÅdSMEdlEMMER FAGLIG R
Page 27 and 28: Elektro Avdelingsleder Dervo viser
Page 29 and 30: Kompetanseplattform Daglig arbeid F
Page 31 and 32: av korridorer og trapper som forbin
Page 33 and 34: YRKE oKToBER 2012 • 33 lærling M
Page 35 and 36: Color Magic ved kai i oslo. Foto: A
Page 37 and 38: skole Tip eller elektro, og så mar
Page 39 and 40: esultatet bli en bedre modell, som
Page 41 and 42: fordring uavhengig av elevenes alde
Page 43 and 44: Billakkerer Karin Frengen iført ve
Page 45 and 46: Bilene lakkeres i “lakkbokser”
Page 47 and 48: Programfag: Vest-Lofoten videregåe
Page 49 and 50: Åge Auby og Arnt holthe i kontroll
Page 51 and 52: grunnleggende, er man langt på vei
Page 53 and 54: elever han treffer på vei ut til b
Page 55 and 56: MYE Å GjØRE... Rørleggerfaget er
Page 57 and 58: Bøyekurs og sveisekurs - Her på p
Page 59 and 60: innebar også at jeg ikke lenger ku
Page 61 and 62: Flere av elevene har allerede allme
Page 63 and 64: PlASTiC FAnTASTiC! Stor var min ove

TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?