TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

More documents

Recommendations

Info

42 • YRKE oKToBER 2012 STØ PÅ hÅndA – oG FUll KonSEnTRASjon Bilen skinner der den står med nylakkerte dører i blå metallikk. Jobben er så godt gjort, at bilen er finere nå enn den var da den kom fra fabrikken! – Når vi lakkerer biler, må vi være konsentrerte og stø på hånda, sier Karin Frengen (23). Vi møter billakkerer Frengen i Trøndelag Lakksenter i Hommelvik nord for Trondheim. Der står hun og sliper en støtfanger med rondell-maskin, som er en spesiell type slipemaskin. Støtfangeren er «lakkert» en gang tidligere med grunning. Nå sliper hun ned grunningen, slik at lakken fester seg skikkelig på støtfangeren. Om overflaten er blank når hun lakkerer, vil lakken flasse av. Tilfeldig Hun ble billakkerer nærmest ved en tilfeldighet. Hennes første år på videregående skole handlet om noe helt annet enn biler. Først tok hun formgivingsfag, deretter aktivitør, men dette passet ikke for henne. Hennes far tipset henne om å søke «mekken», han jobber ute på Nordsjøen. - Jeg begynte på «mekken» - Teknikk og industriell produksjon – på Rissa videregående skole og tenkte jeg skulle arbeide ute på plattform i Nordsjøen. Og jeg ble utplassert i en billakeringsbedrift. Der slipte vi bildeler og klargjorde de for lakkering. Jeg fikk også prøve å lakkere en dør. Jeg trivdes på verkstedet. Dermed bestemte hun seg for å velge linjen VG2 bilskade, lakk og karosseri på Byåsen videregående skole. Denne linjen fører frem til billakkerer faget. Hun gjorde ferdig skolen og alt så lyst ut, helt til hun skulle begynne som lærling. Men hun lyktes ikke med å skaffe lærlingplass. - Jeg begynte å arbeide i en Hennes & Mauritz butikk i Trondheim, sier Karin Frengen. Der solgte hun klær i ett år. Men jobben ble kjedelig. Hun bestemte seg for å finne en lærlingplass for å fullføre utdannelsen som billakkerer. En kamerat som jobbet hos Trøndelag Lakksenter foreslo å søke der. Hun fulgte hans råd og søkte. Smart. I Trøndelag Lakksenter gikk hun hele læretiden og der har hun fått fast jobb som billakkerer. Stor bedrift Inne i den store hallen i Trøndelag Lakksenter arbeider det mange billakkerer sammen med henne. En av dem sliper panseret på en bil. En annen jobber med en dør. Flere biler er dekket med plast, unntatt der hvor de skal lakkeres. - Noen dager jobber jeg mest med sliping. Andre dager lakkerer jeg biler, sier hun. Når støtfangeren er ferdig slipt og klargjort for lakkering, tar hun den med til lakkboksen, det vil si rommet hvor bilene blir lakkert. Før hun begynner å arbeide der, må hun ha på seg verneutstyr. Det er svært viktig når man jobber med løsemidler. Verneutstyret består av en kjeledress, plasthansker og en friskluftmaske, med tilførsel av frisk luft via en slange. Når hun går inn i lakkboksen, rengjør hun bildelene ved å vaske dem med silikonfjerner og deretter med sprit. Så blåser hun trykkluft på både klærne og bildelen for å unngå støvpartikler. Støvkorn på lakken kan i verste fall føre til at man må lakkere om igjen. TEKST oG FoTo: Harald vingelsgaard Tid for lakkering Så, endelig, er det tid for lakkering. Hun påfører lakken med en lakksprøyte. Da er det spesielt viktig å være konsentrert, fokusert og stø på hånda, slik at lakken blir jevn og fin. Avstanden mellom lakksprøyta og bildelen må være riktig. Det er viktig. - Når jeg får til en fin lakk, er det veldig moro, sier Karin Frengen. Det kan være vanskelig å treffe riktig nyanse i fargen. Den bildelen hun skal lakkere må være i nøyaktig samme fargenyanse som resten av bilen. Man skal ikke se forskjell på en nylakkert støtfanger og originalfargen på skjermene og panseret. - Vi har fargeprøver som vi legger inntil bilen for å finne riktig nyanse. Noen ganger bruker vi også en lampe for å sjekke om metallikk-lakken har riktig grovhet, mest mulig lik originalen, forklarer hun. Når bilen er ferdig lakkert, skal det partiet som er nylakkert bli minst like fint som originalen. - Når bilene kommer fra fabrikken, kan det i noen tilfeller være en nyanse for lite lakk enkelte steder. Lakken kan også se litt ut som «appelsinhud» noen steder. Når vi lakkerer, får vi som oftest blankere og finere struktur i lakken enn det som er på nye biler, sier hun. HMS Før i tiden fikk mange billakkerere helseskader, løsemiddelskader. Slik er det ikke lenger. - Det har vært store fremskritt for både verneutstyr og produktene vi bruker når vi lakkerer. Nå bruker vi hele tiden verneutstyr. Og mange typer lakk er vannbasert.
Billakkerer Karin Frengen iført verneutstyr YRKE oKToBER 2012 • 43 Når hun lakkerer biler, er det som regel ikke hele bilen, men deler av den. Enten har bilen blitt bulket eller skadet i kollisjon. Ellers så er rust fjernet. Alle bilene som kommer inn til Trøndelag lakksenter er ferdig opprettet og nærmest klar for lakkering. Det hender hun reparerer noen riper i lakken eller små bulker som sparkles og pusses først. De fleste billakkererne i Trøndelag Lakksenter er menn. HOMMELVIK - Hvordan opplever du å være kvinnelig billakkerer i et mannsdominert miljø? - Jeg synes det fungerer kjempefint. Her er det veldig godt arbeidsmiljø. God stemning. Vi er to jenter her, og det tror jeg er bra for miljøet, sier Karin Frengen. Hun har endelig valgt riktig yrke. - Jeg angrer ikke på at jeg valgte å bli billakkerer. Jeg trives kjempegodt, sier Karin Frengen. Vi går til utsiden av bygningen. Der står det en Ford personbil, nylakkert i blå metallikk. Lakken er så vellykket, at den ser finere ut enn en ny bil, for et trenet øye. En av de andre forholdsvis nyutdannede billakkererne i Trøndelag Lakksenter er Per Einar Gylland. Han kommer kjørende inn i hallen med en gul sportsbil. Den er også nyllakkert og som ny. Gylland så et program om bilstyling på TV og ble interessert i billakkering faget. Valget hans sto mellom å bli frisør eller billakkerer. Han valgte bilen.
Page 1 and 2: NR. 3 - OKTOBER 2012 - ÅRGANG 56 F
Page 3 and 4: ViKTiG FoRSØK På Sogn videregåen
Page 5 and 6: Fisken skal gjøres ferdig til salg
Page 7 and 8: VARdØ VidEREGÅEndE SKolE Vardø e
Page 9 and 10: hElT i ØST! Det er industrimekanik
Page 11 and 12: SToRTRiVES i SKoGS- MASKinA Jeg kom
Page 13 and 14: nysnøen ser vi tydelige spor av el
Page 15 and 16: I løpet av to fordypningsuker skal
Page 17 and 18: GlAd i PlAnTER Jeg har alltid vært
Page 19 and 20: AnlEGGSGARTnER Senter for opplærin
Page 21 and 22: til arrangementer i idrettsanlegg o
Page 23 and 24: nina Åshaug er daglig leder for Se
Page 25 and 26: FoRSlAG Til RÅdSMEdlEMMER FAGLIG R
Page 27 and 28: Elektro Avdelingsleder Dervo viser
Page 29 and 30: Kompetanseplattform Daglig arbeid F
Page 31 and 32: av korridorer og trapper som forbin
Page 33 and 34: YRKE oKToBER 2012 • 33 lærling M
Page 35 and 36: Color Magic ved kai i oslo. Foto: A
Page 37 and 38: skole Tip eller elektro, og så mar
Page 39 and 40: esultatet bli en bedre modell, som
Page 41: fordring uavhengig av elevenes alde
Page 45 and 46: Bilene lakkeres i “lakkbokser”
Page 47 and 48: Programfag: Vest-Lofoten videregåe
Page 49 and 50: Åge Auby og Arnt holthe i kontroll
Page 51 and 52: grunnleggende, er man langt på vei
Page 53 and 54: elever han treffer på vei ut til b
Page 55 and 56: MYE Å GjØRE... Rørleggerfaget er
Page 57 and 58: Bøyekurs og sveisekurs - Her på p
Page 59 and 60: innebar også at jeg ikke lenger ku
Page 61 and 62: Flere av elevene har allerede allme
Page 63 and 64: PlASTiC FAnTASTiC! Stor var min ove

TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?