TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

38 • YRKE oKToBER 2012
VEKSlinGSModEllEn
I NHO-kretser har man lenge hatt stor
forkjærlighet for den danske modellen,
men innrømmet at den har hatt noen
svakheter. Den har bl a vært konjunkturavhengig
fordi den er privat finansiert
og siden lærerne har lite kontakt med
elevene over tid har få elever fått spesialundervisning
der dette kunne ha vært
ønskelig.
BNL har en samarbeidsavtale med Utdanningsetaten
i Oslo kommune, og som en
del av denne avtalen gjennomføres nå
forsøk med vekslingsmodell i Oslo.
- Vår modell er offentlig finansiert,
forteller kompetansedirektør Jørgen
Leegaard. Videre har skole og bedrift
et felles ansvar for at opplæringen blir
fullgod og faglæreren følger elevene
hele veien. Elevene trenger ikke ha
lærekontrakt før de begynner på opplæringen,
men de tegner lærekontrakt
fra de begynner i bedriften.
- Det blir inntil 30 elever på Bygg og Anleggsfag
på Sogn vgs i Oslo som får anledning
til å følge et forsøk med denne
modellen fra høsten 2012. De får først
½ år i skole der HMS og grunnleggende
arbeidsteknikker og verktøybruk blir
drillet inn. Så skal de ha fått læreplass
og første periode i bedrift blir allerede
våren 2013. Deretter blir det kontinuer-
TEKST oG FoTo:
petter opperud
De 4 nordiske landene har av en eller annen grunn 4 helt forskjellige
modeller for fagopplæring. Norge har i snart 20 år hatt en modell der
man går 2 år på skole og to år som lærling i bedrift i de aller fleste fagene.
I Finland foregår den yrkesopplæringen som skjer i skolen, på
høyskolenivå. Danmark har lenge hatt et system der fagopplæringen har
vært lærebedriftenes ansvar men der opplæringsløpet er en kontinuerlig
veksling mellom perioder i bedrift og perioder i skole, mens Sverige helt til
2010 hadde all yrkesopplæring i videregående skole (nå pågår det forsøk
med en slags lærlingordning).
lig veksling mellom perioder i bedrift
og litt kortere perioder på skole til det
4- årige løpet er fullført og fagprøven
venter. Siste halvåret skal være i bedrift.
- Det er flere andre utdanningsprogrammer
der partene har meldt interesse
for forsøket, men denne modellen er
utviklet her i BNL og det blir Bygg og
Anlegg som blir førstemann ut.
- Modellen er ikke 100% ferdigutviklet
ennå, det gjenstår en god del praktiske
detaljer som må gå seg til mens vi lærer.
- Vi håper å kunne gjøre endringer også
læreplanene for fellesfagene for dette
forsøket. Idealet hadde vært å kunne
koble opplæringen i fellesfagene norsk,
engelsk, matte og naturfag rett inn i
læreplanen i programfaget.
Utdanningsforbundet
- Det er på tide at vi ser på 2+2 modellen
med nye øyne sier Ragnhild Lied, nestleder
i Utdanningsforbundet og medlem i
SRY. Dagens modell er en ramme for opplæringen
som skal veksle mellom skole
og arbeidsliv, og selv om det ligger mange
muligheter i dagens lovverk, brukes de
sjelden. Det er allerede en diskusjon
om større fleksibilitet innenfor de ulike
fagområdene, og jeg regner med at det
blir viet oppmerksomhet i den kommende
stortingsmeldingen.
Vi har gjort oss noen erfaringer etter innføringen
av Reform 94, og det er viktig
at de legges til grunn. Fagene er forskjellige,
utdanningsprogrammene er ulike og
det ligger litt i kortene at nye og fleksible
modeller må bli forskjellig.
Jeg er imidlertid opptatt av at man må
utrede noen viktige premisser som skal
legges til grunn for denne type vekslingsmodeller.
Uansett modell må de være
robuste, det må være klare ansvarslinjer,
og modellene må være oversiktlige.
Det blir svært viktig å sikre progresjon i
opplæringen, legger hun til.
Utdanningsforbundet har bedt om at
Kunnskapsdepartementet nedsetter en
arbeidsgruppe som må se på kompleksiteten,
med særlig vekt på ansvars- og
oppgavefordeling. Det er viktig at det
gjøres et ordentlig grunnarbeid, slik at