TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

More documents

Recommendations

Info

28 • YRKE oKToBER 2012 Dataelektroniker - Kompetanseplattform Daglig arbeid Faget omfatter drift, vedlikehold og installasjonav en rekke ulike typer elektronisk og datateknisk utstyr og systemer. Fagarbeideren skal kunne • Installere, drifte og vedlikeholde ulike elektroniske systemer og datasystemer etter gjeldende lover, forskrifter, normer og retningslinjer. • Bruk og behandling av utstyr, programvare, informasjon og data. • Opprette kommunikasjon mellom ulike typer utstyr og systemer. • Sørge for sikkerhet i systemene. • Systematisk feilsøking på elektronisk utstyr og systemer, kommunikasjonsproblematikk. • Bytte ut defekte moduler/deler eventuelt helt ned på komponentnivå dersom dette er hensiktsmessig og lønnsomt. • Lese ulike typer dokumentasjon og kunne sette seg inn i nye produkter og systemer. • Rådgivning ovenfor kunde i valg av utstyr og systemer. • Tilpasse utstyret/ systemene til kundenes behov. • Utarbeide nødvendig og kundetilpasset dokumentasjon. • Gi kunder opplæring i bruk av elektronisk og datateknisk utstyr og systemer. Infrastruktur til datanett samt installasjon drift og vedlikehold av tjener/klientsystemer utgjør dataelektronikerens basiskompetanse. Dataelektronikeren blir spesialisert mot enkelte systemer og utstyr etter valg av fordypning i skolen og lærebedriftens arbeidsområde. Krav til kunnskap og ferdigheter Dataelektronikeren skal ha en god systemkompetanse på elektroniske og datatekniske systemer. Hun/han skal på dette grunnlag være i stand til å sette seg inn i fremtidige enheter systemer. Dataelektronikeren må ha kunnskaper i analog og digital elektronikk samt mikroprosessorteknikk. Hun/han må ha kunnskaper om aktuelle signaloverføringer, protokoller, operativsystem og programvare. Dataelektronikeren må ha kunnskap om sikkerhet i datanettverk (backup, strømforsyning, innbrudd, brannvegg, virus etc.). Hun/han må ha kunnskaper om gjeldende lover, forskrifter, normer for de ulike systemene. Hun/han må ha gode holdninger angående personvern og etikk. Dataelektronikeren må ha ferdighetene som skal til for å gå inn på systemene og gjøre nødvendige tilpasninger, feilsøking og vedlikehold. Hun/ han må ha ferdigheter til å kunne opprette kommunikasjon mellom utstyr over kabel eller trådløst. Dataelektronikeren må ha ferdigheter til å kunne utføre et fagmessig godt og estetisk handverk ved installasjon og vedlikehold. Hun/han skal kunne ta initiativ, arbeide effektivt, og utvise god vurderingsevne. Dataelektronikeren skal kunne kommunisere med kunder og være oppmerksom på kundens ønsker og behov, samt ha kunnskaper om faktorer som påvirker bedriftens inntjening og lønnsomhet. Romteknolog (Yrkeskompetanse) Aktuelle arbeidssteder Med utdanning i romteknologi er de viktigste arbeidsstedene høyteknologibedrifter innen data og romrelaterte arbeidsområder. Du kan få jobb ved satelitt- og rakettstasjoner, eller innenfor andre sektorer som baserer mye av sin virksomhet på rombaserte støttetjenester, f.eks. oljeindustrien. Sentrale arbeidsoppgaver Sentrale arbeidsområder er • vurdering og reparasjon av feil ved elektronisk kommunikasjons- og romteknologisk utstyr, telemetrisystemer og satellitteknologi • datateknikk • utvikling og bruk av fagprogramvare for datainnsamling, analyse, og geografiske informasjonssystemer Personlige egenskaper Du bør være nøyaktig og ha evne til tolking og formidling av matematisk informasjon. Du må også forstå engelsk og kunne bruke språket i tale og skrift.
Kompetanseplattform Daglig arbeid Fullført opplæring i romteknologifaget kvalifiserer til å benytte, vurdere og reparere feil ved elektronisk kommunikasjons- og romteknologisk utstyr, telemetrisystemer og satellitteknologi. Datateknikk, utvikling og bruk av fagprogramvare for datainnsamling og analyse, og geografiske informasjonssystemer, er andre sentrale arbeidsområder. De viktigste arbeidsstedene er høyteknologibedrifter med data og romrelaterte arbeidsområder. Krav til kunnskap og ferdigheter Romteknologifaget har sterkt fokus på realfag og teknologi, og utdanningen er viktig for rekrutteringen til bachelor- og masterprogrammer innen romrelaterte fagområder ved høyskoler og universiteter. Faget krever kunnskap om og interesse for realfag, matematikk, fysikk og teknologifag generelt. Engelsk språk, skriftlig og muntlig, og innsikt i ulike kulturer er viktig siden fagområdet er sterkt preget av internasjonalt samarbeid. Både gjennom utdanning og senere arbeid er utvekslingsopphold med internasjonale samarbeidspartnere viktig for oppbygging og overføring av kompetanse. «Svært rask frisørutdanning» var tittelen på et oppslag i YRKE nr 2 i år. Det er misvisende, sier Morten Klemp, utdanningsrådgiver i NHO Håndverk. 2+2 modellen gjelder for de aller fleste fagene i det norske fagopplæringssystemet, også frisørfaget. Når noen elever ved private frisørskoler bruker mindre enn 4 år fram til fagbrev, er det fordi de har tatt fag eller fullstendig videregående i den offentlige skolen på forhånd. Tar man hele utdanningen gjennom private skoler, tar den 4 år der også. Det kom dårlig fram i YRKEs oppslag, sier Klemp. En utfordring - De private frisørskolene utdanner de som har tatt ut retten sin ved at de har gått på allmenne fag og har fått studiekompetanse. De kommer ikke inn på f.eks VG2 frisør, slik systemet er nå. Ingen kunder ønsker å bli klipt av en lærling som ikke har holdt i en saks før, dette lærer de på VG2 frisør og frisørskolene. Disse såkalte voksne, som ønsker å bli frisør går 6 måneder på frisørskoler og begynner i lære i en bedrift etter dette. Læretiden er 4 år, minus 6 måneder for de allmenne fagene og 6 måneder for Frisørskolen. Læretiden blir 3 år og de må ta en 5 timers teoretisk prøve om faget i tillegg. Vi hører at noen elever hopper av på VG1 og VG2 for å gå på Frisørskole, de får akkurat det samme regnestykket, og må ta alle de allmenne fagene i løpet av YRKE oKToBER 2012 • 29 iKKE SÅ VEldiG RASK FRiSØRUTdAnninG Utdanningsrådgiver Morten Ø Klemp læretiden. Læretiden er 4 år med fratrekk av det de tar med seg inn i lærebedriften. Det finnes ikke noen snarvei i fagopplæringen, forklarer Klemp. Men det offentlige skolesystemet har en svakhet ved at de som har tatt 3 år på studiespesialiserende og så finner ut at de vil ta et fagbrev, f eks som frisør, ikke får lov til å starte på ny utdanning på vg 2 nivå. De blir da ofte nødt til å gå til dyr utdanning på private skoler. Det beste hadde vært et tilrettelagt vg2 for denne gruppen. De har bestemt seg for et yrke og burde få et tilbud der de kunne konsentrere seg om dette yrket, avslutter utdanningsrådgiver Morten Ø. Klemp.
Page 1 and 2: NR. 3 - OKTOBER 2012 - ÅRGANG 56 F
Page 3 and 4: ViKTiG FoRSØK På Sogn videregåen
Page 5 and 6: Fisken skal gjøres ferdig til salg
Page 7 and 8: VARdØ VidEREGÅEndE SKolE Vardø e
Page 9 and 10: hElT i ØST! Det er industrimekanik
Page 11 and 12: SToRTRiVES i SKoGS- MASKinA Jeg kom
Page 13 and 14: nysnøen ser vi tydelige spor av el
Page 15 and 16: I løpet av to fordypningsuker skal
Page 17 and 18: GlAd i PlAnTER Jeg har alltid vært
Page 19 and 20: AnlEGGSGARTnER Senter for opplærin
Page 21 and 22: til arrangementer i idrettsanlegg o
Page 23 and 24: nina Åshaug er daglig leder for Se
Page 25 and 26: FoRSlAG Til RÅdSMEdlEMMER FAGLIG R
Page 27: Elektro Avdelingsleder Dervo viser
Page 31 and 32: av korridorer og trapper som forbin
Page 33 and 34: YRKE oKToBER 2012 • 33 lærling M
Page 35 and 36: Color Magic ved kai i oslo. Foto: A
Page 37 and 38: skole Tip eller elektro, og så mar
Page 39 and 40: esultatet bli en bedre modell, som
Page 41 and 42: fordring uavhengig av elevenes alde
Page 43 and 44: Billakkerer Karin Frengen iført ve
Page 45 and 46: Bilene lakkeres i “lakkbokser”
Page 47 and 48: Programfag: Vest-Lofoten videregåe
Page 49 and 50: Åge Auby og Arnt holthe i kontroll
Page 51 and 52: grunnleggende, er man langt på vei
Page 53 and 54: elever han treffer på vei ut til b
Page 55 and 56: MYE Å GjØRE... Rørleggerfaget er
Page 57 and 58: Bøyekurs og sveisekurs - Her på p
Page 59 and 60: innebar også at jeg ikke lenger ku
Page 61 and 62: Flere av elevene har allerede allme
Page 63 and 64: PlASTiC FAnTASTiC! Stor var min ove

TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?