TRIVES I SKOGSMASKINA 11 FELLESSKAP TIL SJøS 30 ...

skole Tip eller elektro, og så maritime fag.
Lettmatros er første trinn på den nautiske
karrierestigen som ender på toppen med
kapteintittelen. Også denne veien kan
man gå med en høyskoleutdanning som
etterfølges av kadettid om bord, men
nok en gang går mange av de som velger
den «teoretiske veien» etter hvert yrker i
sjøfartsadministrasjon på land.
Andreas Lund kommer fra en familie med
sjøfartstradisjoner og har alltid vært sikker
på at han skal til sjøs. Overstyrmann
Christoffer Wabø er ansvarlig for bl a
arbeid og vedlikehold på dekk og er nestkommanderende
på brua etter kapteinen.
Overstyrmann er også opplæringsansvarlig
for matroslærlingene, mens det er båtsmann
Ole Kristian Jacobsen som står for
den daglige arbeidsledelsen av Andreas.
Fagbrevet ligger ennå ett år og to måneder
inn i framtida, men Andreas har fått en
grei oversikt over hva en «dekksgutt»
jobber med: - det er vasking, smøring,
pussing, vinsjing, alt forefallende arbeid
på dekk. – Dessuten hjelper jeg til med
lasting og lossing, innkjøring og utkjøring
på bildekket, samt fortøying. Jeg får også
være med på brua og lære navigering. Jeg
har ikke styrt båten ennå, men en gang var
jeg utplassert her mens jeg gikk på videregående,
og da styrte jeg faktisk båten i 3
minutter.
- Vk1 TIP og Vk2 Maritime fag tok jeg på
Etterstad vgs i Oslo. Informasjon om de
maritime yrkene fikk jeg på skolen, pluss
at det kom folk fra MKS til skolen og
informerte.
- Guttene er ofte litt umodne når de kommer
om bord, men mange vokser fra gutt
til mann på de to åra, sier overstyrmann
Wabø. - Her får de ansvar og må klare
seg selv med mange av livets praktiske
gjøremål.
- De oppdager fort at de ikke kan gå hjem
til mora si og gutterommet hver kveld,
skyter båtsmann Jacobsen inn. Han synes
det er morsomt å jobbe sammen med
flinke lærlinger.
lise l. Mandal, Administrasjonskonsulent ved
Maritimt Kompetansesenter Sørøst norge
De to har kun opplevd 2 ganger at en
lærling har brutt kontrakten og reist
hjem på de 15 åra de har hatt lærlinger.
Overstyrmannen forteller at han selv tok
de 3 åra på videregående skole + 1 år på
Christian Radich som den gangen var et
rent skoleskip.
- Jeg trives svært godt om bord. Jeg har
som sagt vært utplassert her også, så jeg
visste hva jeg gikk til. Jeg kan godt tenke
meg å jobbe noen år her om bord, men jeg
tror nok også jeg vil dra litt i utenriksfart.
Så vil jeg ta fagskolen for å kunne stige
litt i gradene avslutter Andreas Lund.
Maritimt Kompetansesenter og opplæringen
om bord
Maritimt kompetansesenter for Sørøst-
YRKE oKToBER 2012 • 37
TEMA: FAGoPPlæRinG Til SjØS
Norge (MKS) ligger i Tønsberg og ble
grundig presentert i YRKE nr 4/2011.
Lise Mandal fra MKS følger YRKE på
hele Kielturen sammen med 1. maskinist
Arnt Hole for å sikre at vi får tilgang til
det vi måtte ønske og bistå med faktiske
opplysninger. Det fungerte perfekt. Begge
forklarer at det er stor mangel på lærlinger
innen alle de fem fagene om bord, men at
det dessverre samtidig er en viss mangel
på læreplasser!
- Det stilles en del krav til de som skal
bli lærlinger til sjøs, sier adm. konsulent
Mandal.
MKS intervjuer dem alle sammen nokså
grundig, for det er ikke alle som egner seg
til et sjøliv. MKS stiller krav til fagkarakterer,
frammøte og oppførsel. Det starter i
underkant av 100 lærlinger nå i høst.
Det er MKS som inngår lærekontrakt,
men det er det enkelte rederi som inngår
ansettelseskontrakt og har personalansvar.
MKS følger lærlingene godt opp under de
2 åra og er bl a på besøk om bord hos så
mange lærlinger som mulig. Lærlingene
kan også ringe MKS når som helst.
Jeg er veldig glad i yrket mitt og ønsker
inderlig at det skal komme flere norske
sjøfolk i åra som kommer, sier 1. maskinist
Arnt Hole. – Det er gøy å jobbe med
unge folk og det er veldig inspirerende å
se hvordan de blomstrer opp i løpet av
de 2 læreåra.
Jeg har jobba her i 8 år nå. Før jobba jeg
på supplyskip offshore.
Som 1. maskinist er jeg avdelingsleder
med personalansvar for ca 20 personer. Vi
har 12-timers arbeidsdager, men jeg må
være tilgjengelig døgnet rundt de 3 ukene
jeg er ute. Jeg deltar også i planlegging.
Vi bruker for ca 200 millioner i tungolje
hvert år og kjøper reservedeler for 25 millioner.
Så kommer selvsagt personalkostnader
til. Da sier det seg selv at det kan
være mye å spare på god planlegging.