Småhus, flerbostadshus och förskolebyggnader - Svanen

More documents

Recommendations

Info

1. Sammendrag Nordisk Miljømerking Hus, leiligheter og barnehager 089/versjon 2 Høringssammenstilling, oppdatert 10. august 2010 Høringen ble gjennomført i perioden fra den 15. juni 2009 til den 15. september 2009, og de engelskspråklige dokumentene var tilgjengelig fra 15. juli 2009. Den ble sendtes ut til 865 innstanser. Totalt har 73 instanser svart, hvorav 22 bare har kommentert, 5 støtter forslaget uten kommentarer, 26 støtter forslaget med kommentarer, 8 avstår og 12 forkaster forslaget med kommentarer. Nordisk Miljømerking har mottatt mange gode og konstruktive kommentarer. Det er til dels store nordiske forskjeller på bygningsreglement, forskrifter, anbefalinger og tradisjoner, og en del av kommentarene bærer preg av nasjonal holdning. Kommentarene har bidratt til å gi Nordisk Miljømerking en enda bedre oversikt over forholdene innenfor bransjen, markedet, forskningsaktivitetene og myndighetene. De største endringene som ble foreslått i høringsutkastet var skjerpede krav til: • Ansvarsforhold • Energiforbruk, trykktesting og ventilasjon • Byggmaterialer, inkludert kjemiske byggprodukter • Byggeprosessen, inkludert kvalitetssikring Kommentarer fra høringsinstansene: Nedenfor er det gitt en oversikt over kommentarene til høringsinstansene. Deres kommentarer er besvart under de enkelte kapitlene i dokumentet. Overordnede kommentarer De generelle høringskommentarene handler blant annet om usikkerhet i forhold til at kostnader ved at dokumentasjonsbyrden kan være for stor, at det allerede finnes andre sertifiseringsordninger og standarder innenfor byggbransjen og at Nordisk Miljømerking bør vise detaljert hvilke krav som går ut over kravene til myndighetene. Spesielt europeiske bransjeorganisasjoner kommenterer at kriteriene ikke er tilstrekkelig basert på livssykelvurderinger eller er vitenskapelig fundert. Det er også flere som ønsker at Svanemerket skal utvikle kriterier for rehabilitering av bygg og for andre bygningstyper. De overgripende kravene Det påpekes av flere at kravene til detaljeringsgraden for materialoversikten er for høy, mens en høringsinstans ønsker at innholdet for alle materialer som anvendes skal deklareres. Det stilles spørsmål om bruk av gjenbruksmaterialer er en fordel for miljøet og flere ønsker at produkter av gjenvunne materialer gis poeng. Det pekes også på at utvalget av svanemerkede produkter er for lite til at dette bør gis poeng. Energi og innemiljø Det er kommet inn mange forslag til nye krav, som blant annet krav til energiforbruk i byggeprosessen, behovsstyrt oppvarming, minivindmøller, krav til primærenergikilde, begrensning av elektromagnetisk felt og bruk av nasjonale benevninger for måling av lufttetthet. Kravene til lufttetthet og energieffektivitet er av høringsinstansens sett på som viktige, og de sier at det er positivt at disse tilpasses nasjonale bygningsregler. De fleste kommentarene til at kravet til energieffektivitet ikke er strengt nok har kommet fra danske høringsinstanser. Det har også kommet en rekke kommentarer til formuleringer, 4 (165)
Nordisk Miljømerking Hus, leiligheter og barnehager 089/versjon 2 Høringssammenstilling, oppdatert 10. august 2010 standarder det bør henvises til (også standarder som ikke er vedtatt) og andre detaljer som bidrar til bedre formulering av kravene. Materialkravene generelt Det påpekes at det er behov for bruk av materiallister, at det er uklart hvilke materialer det stilles krav til, at materialene ikke har så stor betydning i et livssykelperspektiv og at Nordisk Miljømerking bør henvise til inneklimamerker for materialer. Det er også uttrykt ønske om at Nordisk Miljømerking bør stille krav til flere materialer. Kjemiske byggprodukter Kommentarene til kjemiske byggprodukter viser at det er behov for en bedre definisjon av hva kjemiske byggprodukter er. Det uttrykkes også at kravene er på linje med myndighetenes ønsker. Mange bransjeorganisasjoner mener at kravene i EUs kjemikalielovgivning, REACH, er tilstrekkelig og at ytterligere krav til kjemiske byggprodukter er unødvendig. Mange svenske høringsinstanser ønsker at Nordisk Miljømerking skal henvise til det svenske BASTA-systemet som hovedsakelig er basert på egenerklæringer for oppfyllelse av krav til byggmaterialer. Mange høringsinstanser har kommentert at det er utydelig var som menes med at kjemikalier/stoffer er tilsatt med hensikt, ”avsiktligt tillsatt”. Høringskommentarene til kravene O14 – O21 har blant annet handlet om at den administrative byrden blir for stor ved å dokumentere kravene, spesielt ved å sende inn datablader for alle kjemikaliene som anvendes. Det er også foreslått at kravene kun (enbart) skal gjelde for informasjon som er tilgjengelig i databladene. Nordisk Miljømerking er også kritisert for å ha forbudslister der det er kunnskap om bruk av spesifikke miljøgifter i kjemiske byggprodukter i steden for å ha generelle krav til stoffenes egenskaper i alle produktene. De europeiske bransjeorganisasjonene kommenterer spesielt kravene til ftalater, flammehemmer og tinnorganiske forbindelser. Det er også en rekke kommentarer til at kravene er for strenge og har krav til ubetydelige mengder av stoffer i de kjemiske byggproduktene. Forbudet til nanopartiker i kjemiske byggprodukt er også misforstått av mange som tror at det er et forbud til andre typer nanomaterialer eller nanoteknologi. Kjemikalier i faste byggprodukter Også blant kommentarene til kjemikalier i faste byggprodukter er det bekymring for at dokumentasjonsbyrden skal bli for høy og at kravene vil utelukke bygningsmaterialer som produsentene ønsker å anvende. For eksempel forbudet mot borsalter og borsyre som mange typer celluloseisolasjon brannsikres med. Det er også her kommentert at forbudslister ikke er ønskelig, men at lister med uønskede egenskaper bør anvendes. Det har kommet inn en rekke detaljerte og konstruktive kommentarer til kravene til andre byggprodukter i kravene O23 –O30 og P7 til P9. Fra de europeiske bransjeorganisasjonen er spesielt kravene til PVC, bly, kobber og sink kommentert. Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosessen Det har blant annet vært uttrykt bekymring for at krav til uavhengig tredjepart er kostnadsdrivende. Det har kommet noen innvendinger mot et kontroll- og kvalitetssikringssystem som virker forskjellig fra kontrollsystemet som kreves opp mot myndighetenes krav i de enkelte landene. Det har kommet kommentarer på kravet til å sikre bygningen mot radon og noen nasjonale ordninger og teknologispesifikke løsninger 5 (165)
Page 1 and 2: Høringssammenstilling for Hus, fle
Page 3: P8 Høyere andel virke fra sertifis
Page 7 and 8: 2. Om høringen Nordisk Miljømerki
Page 9 and 10: Nordisk Miljømerking Hus, leilighe
Page 55 and 56:
Nordisk Miljømerking Hus, leilighe
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Peab PGS AB Sverige BASTA täcker i
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Tabell 5: Norske høringssvar Høri
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165:
show all

Småhus, flerbostadshus och förskolebyggnader - Svanen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?