XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

8 Verdensokonomien. med hvete og bomull. Likevel har produksjonen vært høy og det har oppstått avsetningsvansker. I året 1953 var det et merkbart prisfall på jordbruksproduktene sammenliknet med 1952. Dette prisfallet ser nå ut til å ha stoppet opp på et nivå som svarer til nivået i 1950. For å oppnå, dette, har regjeringen finansiert store lageropplegg, særlig av hvete, fôrkorn, tobakk og bomull. Ved utgangen av mai 1953 hadde lagrene av jordbruksvarer, finansiert av det offentlige, en verdi av 3,2 milliarder dollar. På samme tidspunkt 1954 var verdien 6,1 milliarder dollar, og i løpet av året er grensen for lagringskreditten hevet to ganger, siste gang til 10 milliarder dollar. Dette tyder på at prisforholdene fremdeles kan lede til stigning i lagrene av jordbruksvarer. Avlingen av hvete og mais i 1954 er imidlertid en del mindre enn året før, mens bomullshøsten er gått noe opp. I motsetning til industri og jordbruk, viser bygge- og anleggsvirksomheten stigende produksjon trass i at den militære anleggsvirksomhet er redusert. De beregnede årstall var i forste og annet kvartal 1954 henholdsvis 26 og 27 milliarder dollar. Det er for begge kvartaler 1 milliard dollar høyere enn i tilsvarende kvartal året før. I sommermånedene økte boligbyggingen sterkt, blant annet på grunn av utvidd offentlig støtte, og bygge- og anleggsvirksomheten må ventes å holde seg på et høyt nivå selv om bedriftenes investeringer på dette området i de to siste kvartaler av året blir lavere enn i 1953. Investeringen i maskiner og transportmateriell har vært lav i 1954 sammenliknet med året før. Produksjonsnedgangen fra 1953 til 1954 har ført til nedgang i sysselsettingen i de fleste yrker utenom jordbruket. Mens sysselsettingen. i annet kvartal 1953 lå på 55,2 millioner sysselsatte, lå tallet i annet kvartal 1954 på 54,4 millioner. Med unntak for 1949 har sysselsettingen tidligere økt i alle år etter krigen. Selv om nedgangen i sysselsettingen i 1954 ikke har vært særlig stor, har det økonomiske tilbakeslaget sammen med veksten i den yrkesføre delen av befolkningen fort til en relativt betydelig oppgang arbeidsløysa. I første kvartal 1954 var den kommet opp i om lag 3,5 millioner. Senere har tallet sunket litt, men selv i september var det 3,1 millioner arbeidsløse i Sambandsstatene, eller om lag 5 prosent av den totale yrkesbefolkning. Den alminnelige produksjonsnedgangen synes* å være stoppet opp i første halvår 1954. Produksjonen har stabilisert seg på et nivå der bruttonasjonalproduktet ligger ca. 4 prosent under nivået for annet kvartal 1953, mens industriproduksjonen er omtrent 10 prosent lavere. Samtidig har det funnet sted en forskyvning i ettersporselens struktur ved at omfanget av statens utgifter er sterkt redusert (se tabell 2). Tabell 2. Sambandsregjeringens utgifter og inntekter 1952153-1954155. Milliarder dollar. 1952/53 Regnskap 1953/54 Regnskap 1954/55 Budsjett Totale utgifter netto » inntekter netto 74,3 64,8 67,6 64,6 64,0 59,3 Budsjettunderskott netto 9,4 3,0 4,7 Kontantregnskap: Totale utbetalinger netto innbetalinger netto 76,8 71,5 72,0 71,5 69,6 67,5 Utbetalingsoverskott netto 5,3 0,5 2,1 Statsbudsjettet vil fremdeles ha en viss ekspansiv virkning, da inntektene også er betydelig redusert. Underskottet skulle etter det sist reviderte budsjett bli noe større for inneværende budsjettår enn for det foregående, men mindre enn i 1952/53: Nedskjæringen av de samlede statsutgifter med nesten 10 milliarder dollar over en periode på to år, det vil si med nesten. 3 prosent av bruttonasjonalproduktet, representerer imidlertid en sterk nedskjæring av etterspørselen. Skattelettelser som er gjennomfort både for bedriftene og lønnsmottakerne, skulle på den annen side kunne stimulere etterspørselen. For bedriftsbeskatningen gjelder det særlig opphevelsen av Excess Profit Tax og innføringen av langt friere avskrivningsregler. Etter de nye skattelovene er de sterkt risikopregede investeringer kommet i en langt gunstigere stilling enn tidligere. Virkningene på etterspørselen av disse skattelettelsene for bedriftene vil imidlertid i høy grad avhenge av forventningene om den framtidige konjunkturutvikling. I det siste året er også rentepolitikken lagt
Verilensokonomion. om. Federal Reserve-systemet, som så sent som i 1953 solgte statsobligasjoner på det åpne marked, har tatt skritt for å lette pengemarkedet. I mai og juni 1954 kjøpte det statsobligasjoner hos bankene, og det har lempet på bindingsreglene for privatbankenes innskottsreserver i Federal Reserve-bankene. Disse tiltakene har ført til en senkning av rentenivået. Når nedgangen har stoppet, skyldes det imidlertid også andre årsaker som tyder på at Sambandsstatenes økonomi nå er mer motstandsdyktig overfor depressive tendenser enn i mellomkrigstiden. Fagforeningenes sterke stilling har ste rt sett hindret at produksjonsnedgangen har blitt fulgt av lønnsnedslag. Bestemmelsene om prismessig jamstilling for jordbruket virker også stabiliserende. Videre har Sambandsstatene fått et mer omfattende sosialt trygdesystem som også bidrar til å holde inntektsnivået oppe under en produksjonsnedgang. Endelig har regjeringen gjennom lagringen av råmaterialer og plaseringen av ordrer søkt å støtte næringer og geografiske område r som har vært særlig hardt ramt av tilbakelaget. Alle lisse momenter bidrar til å forklare hvorfor konsumet har holdt seg så stabilt som det gjorde 1953, og at det i annet kvartal 1954 til og med har steget til et høyere nivå enn noen gang ti dligere (se tabell 1). De disponible personlige inntektene (inntektene etter fradrag av skattel steg etter de beregnede årsoppgaver med 2,;') milliarder dollar fra annet kvartal 1953 til annet kvartal 1954, og det private forbruket steg i orntrent samme omfang. Det vedholdende overskott på Sambandsstatenes betalingsbalanse har vært et karakteristisk trekk i verdensøkonomien etter krigen. I de første etterkrigsårene varierte det mellom 5 og 10 milliarder dollar årlig. Så sent som i første halvår 1952 var overskottet på driftsbalansen eksklusive økonomisk hjelp og militære utgifter over 4,6 milliarder dollar beregnet årsrate. Senere har overskottene vært betydelig mindre. For hele året 1953 var det således 2,3 milliarder dollar. Første halvår 1954 viste det igjen en viss stivning og kom opp i godt og vel 3,6 milliarder dollar beregnet årsrate. Derme stigning skyldes først og fremst et fall i importen som i første halvår 1954 lå 5 prosent lavere enn året før. Forklaringen ligger i første rekke i den synkende økonomiske aktiviteten. Nedgangen har ramt importen fra OEEC-landene forholdsvis sterkt. Den er gått ned med hele 13 prosent, og det synes å være Storbritannias eksport som særlig er berørt. Derimot har importen fra de rå,vareproduserende land holdt seg god t oppe. Over det nevnte tidsrommet har således :mporten fra landene i det ytre sterlingområdet bare sunket med 0,4 prosent. Importen fra Latin-Amerika viser stigning. Eksporten har på den andre siden holdt seg godt oppe. Den gunstige økonomiske utviklingen i Vest-Europa har bidratt til å opprettholde etterspørselen etter amerikanske varer. I en rekke land, særlig i Vest-Europa, er det også lempet på restriksjonene overfor importen fra dollarområdet. Endelig har Sambandsstatene gjennom et spesielt støtteprogram åpnet muligheter for eksport av visse landbruksvarer mot betaling i mottakerlandenes egen valuta. Overskottet på driftsbalansen på kommersielt grunnlag oppveies imidlertid av Sambandsstatenes militære utgifter i andre land, kapitaltransaksjoner og gaver. I 1953 beløp disse postene seg til 4,3 milliarder dollar, og i første halvår 1954 var de på 2,4 milliarder. Dette har betydd at andre lands beholdninger av gull og dollar i 1953 steg med omtrent 2 milliarder og i første halvår 1954 med 600 millioner dollar. For annet halvår er det neppe grunn til å vente vesentlige endringer i utviklingen på dette området. På litt lengre sikt er det derimot betydelig vanskeligere å vurdere tendensene. Viktige usikkerhetsfaktorer er — ved siden av produksjonsutviklingen — Sambandsstatenes handelspolitikk og det omfanget de økonomiske og militære støtteprogrammer kommer til å få i framtiden. Tradisjonelt er Sambandsstatene et land med høye tollsatser. Dette, sammen med innviklede fortollingsregler og andre restriktive bestemmelser, har virket til å begrense samhandelen mellom Sambandsstatene og resten av verden. Det har i de siste årene fra flere kanter vært arbeidd for få gjennomfort en mer liberal importpolitikk. Et av de betydeligste initiativ på dette området var nedsettelsen av en kommisjon — Kommisjonen for utenriks-økonomisk politikk (kalt Randall-kommisjonen) — i 1953 for å komme med forslag til den framtidige handelspolitikken. I innstillingen fra kommisjonens flertall tilrådes en mindre proteksjonistisk handelspolitikk på flere områder. Flertallet i kommisjonen gikk inn for at Sambandsstatene skulle gi visse e n sidige toll-lettelser, og for at man ved forhandlinger med andre land skulle søke å nå fram til gjensidige reduksjoner av tollsatsene. Av særlig interesse er det at det i Sambandsstatenes skipsfartspolitikk etter kommisjonens mening bør tas hensyn til den rolle skipsfarten spiller for andre lands dollarbalanse. Kommisjonens innstilling har møtt bred politisk motstand, og dens forslag er ennå ikke tatt opp til avgjørende behandling. I mellomtiden har imidlertid mange grupper satt fram krav om tollforhøyelser for forskjellige varer. Tollen på ur er etter krav fra urindustrien, motivert med strategiske hensyn, blitt økt med 50 prosent, mens andre krav f. eks. om større
Page 1 and 2: N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7: Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9: (3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 12 and 13: 10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15: 12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 16 and 17: 14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 18 and 19: 16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 20 and 21: 18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23: 20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25: 22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27: 24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29: 26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31: 28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33: 30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 34 and 35: 32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37: 34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39: • 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41: 38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43: 40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45: 42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47: 44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49: 46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51: 48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53: 50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55: 52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57: 54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59: 56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61:
58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63:
60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65:
62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75:
72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77:
74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79:
76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81:
78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83:
80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85:
82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87:
84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89:
86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91:
88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93:
90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95:
92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97:
94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99:
96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101:
98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103:
100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105:
102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107:
104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109:
, 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111:
108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113:
110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115:
112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117:
114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119:
116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121:
118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123:
120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125:
122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127:
124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129:
126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131:
128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133:
130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135:
132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 136 and 137:
134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140:
Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142:
Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144:
Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145:
Tabell er
Page 148 and 149:
*2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151:
*4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153:
*6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155:
1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157:
*10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159:
*12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161:
*14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163:
*16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165:
*18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?