XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå

skatten dl kommunen. Videre er tabellen ordnet
slik at en unngår at inntekter som ligger på
grensen mellom to progresjonstrinn får urimelig
høy marginalskatt. Alt i alt førte disse endringer
til at den utliknede tilleggsskatt gikk ned med
ca. 11 millioner fra 1952/53 til 1953/54, til 'alt
46 milli mer kroner.
Overføringene fra staten og sosiale trygder
har sta (Hg steget i de senere år. De viktigste
poster er her overføringer i samband med de
trygdestonader som kommunene betaler ut, og
tilskott til skolevesen og veiarbeider. Tilskottene
fra skattefordelingsfondet til vanskeligstilte
kommu ner er økt betraktelig fra 1953/54. I tillegg
til de midler som skattefordelingsfondet
tidligere har hatt til disposisjon, har Stortinget
siden' 1932/53 gitt bevilgning til skatteutjamning
på statsbudsjettet. De totale tilskottene til kommunene
for 1953/54 utgjorde 61 millioner kroner
mot 12,7 millioner i 1951/52 og 16 millioner i
1952/53. I 1954/55 er det stilt ca. 68 millioner
kroner til rådighet for skatteutjamning.
Kommunenes samlede utgifter og inntekter
ventes ligge om lag 50 prosent høyere i 1954/55
enn i 1950/51. Kommunenes løpende utgifter
økte ikke så sterkt som de løpende inntekter
fra budsjettåret 1950/51 til 1953/54. Det førte
til at kommunene kunne nytte en forholdsvis
større del av sine løpende inntekter til realinvestering,
eller til å bedre sin fordringsstatus.
Summen av nettokjøp av fast eiendom, netto
Offentlige finanser. 117
sjettåret 1952/53 var på 103 millioner kroner,
og av dette var 85 millioner lån til utbygging
av elektrisitetsverker m. v. Kommunenes behold-.
ninger av kontanter, bankinnskott og verdipapirer
var 1 331 millioner kroner pr. 30. juni 1953,
og dette representerer en stigning på 121 millioner
fra foregående All).
Kommunenes samlede garantiansvar steg i
budsjettåret 1952/53 med 257 millioner kroner,
fra 824 millioner pr. 30. juni 1952 til 1 081 millioner
pr. 30. juni 1953. Av det sistnevnte beløp
utgjorde 631 millioner kroner ansvar overfor
Husbanken og 155 millioner kroner overfor Småbruk-
og Bustadbanken. Stigningen i disse to
postene var på henholdsvis 145 millioner og 23
millioner kroner. Kommunenes garantiansvar
for kommunale og felleskommunale elektrisitetsverker
er ikke tatt med i de tall som er
gjengitt ovenfor, da disse bedrifters gjeld er
ført opp sammen med kommunenes øvrige
gjeld.
Tabell 112. Samlede inntekter og utgifter ved
de kommunale og felleskommunale bedrifter med
soerregnskap. Mill kr.
Inntekter
31 rea'_inve3tering og netto fordringsøking — det Tilskott og refusjoner ...
56 74
vil si kommunenes samlede sparing — steg fra Andre løpende inntekter 436 462 536
297 millioner kroner i 1950/51 til 533 millioner Bruk av tilgodehavender,
i 1953r4. I 1954/55 ventes det at de løpende låneopptak m. v. . . . 269 295 322
utgifter vil øke noe mer enn de løpende inntekter,
men en regner likevel med at det vil
bli en ,,amlet sparing på om lag 490 millioner
kroner. Netto realinvestering og nettokjøp av
fast ei( nclom vil trolig stige med over 90 millioner
1 ,:roner, til 509 millioner i alt i 1954/55.
Som fø I4e av den høye investering blir det ikke
rom for noen oppgang i kommunenes fordringskapital.
Tvert imot vil det, etter de tall som er
refereri for sparing og nettoinvestering i motsetning
til de foregående år finne sted en netto
f rdrin,!2.snedgang for kommunene under ett i
Bruttoinntekter i alt . . .
Utgifter
Tilskott og refusjoner . .
Varer og tjenester:
Løpende utgifter . . . .
Bruttorealinvestering.
Øking av tilgodehavender
m. v
Bruttoutgifter i alt .. .
736 813 932
51 49 68
249 265 304
259 314 369
177 185 191
736 813 932
1954/51) på om lag 20 millioner kroner.
Statistikken for de kommunale bedrifter med
Det foreligger ennå ikke oppgaver for kommuneg:
elden i 1954. Etter Byråets telling av
særregnskap er ikke ført lenger fram enn til
1951/52. En har likevel i tabell 112 gitt et sammendrag
av regnskapene for årene fra 1949/50
kommuaenes finansielle aktiva og passiva steg
kommu tienes samlede gjeld med 113 millioner
til 1951/52.
kroner i løpet av budsjettåret 1952/53 og kom
derme6 opp i 1 781 millioner pr. 30. juni 1953.
Herav litgjorde lånegjelden 1 508 millioner og Da bedrifter med særregnskap ikke er tatt
forvalt:lingsgjelden 273 millioner kroner. Av den med i tabell 110, vil ikke de endringer som går
fram Av denne tabellen i kommunenes fordringskapital,
stemme med endringene etter oven-
totale Janegjelden var 954 millioner tatt opp til
elektri:»i tetsvesenet. Økingen i lånegjelden i bud, nevnte telling,-
1949/
50
1950/
51
1951/
52