XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

12 Verdensøkonomien. tektene av skipsfart og turisttrafikk. I tillegg kommer også ekstraordinære dollarinntekter, i forste rekke ved off-shore-kontrakter og under det felles bygge- og anleggsprogrammet for NATO. Disse inntektene var i 1953 så høye at gull- og dollarreservene i OEEC-landene (inklusive det ytre sterlingområdet) økte med 2 000 millioner dollar. OgSA, i 1954 vil det vel finne sted en viss øking. For første halvår er økingen anslått til 850 millioner dollar. OEEClandenes samlede dollarreserver pr. 30. juni 1954 var i underkant av 12 milliarder dollar. Handelen mellom Vest-Europa og Ø s t - Europa har ligget sterkt nede i hele etterkrigstiden. Regnet i volum var den således i 1952 bare fjerdeparten av hva den var i 1938. Nedgangen har i alt vesentlig politiske årsaker. Handelen mellom Vest- og Øst-Europa har vært nyttet som virkemiddel i den kalde krigen, og koordineringen av de øst-europeiske landenes økonomi har ført til vesentlig større innbyrdes samhandel mellom disse landene, og følgelig gitt mindre rom for handel med andre land. Men handelen har ogSå vært hemmet av mer tekniske vansker, som f. eks. manglende salgsapparat og stramme to-sidige varebytte- og betalingsavtaler. Ved revisjonen av Sovjet-Samveldets f emårsplan våren 1953 ble det tatt sikte på en raskere øking av konsumet. Denne politikken, som også er blitt fulgt i de andre øst-europeiske land, har gitt grunnlag for en økt handel med Vest- Europa. I løpet av 1953 ble det sluttet en rekke handelsavtaler mellom øst- og vest-europeiske land, som har ført til en betydelig øking i varebyttet mellom Øst-Europa og Vest-Europa i 1954. Sammenliknet med samme tidsrom året før, viser OEEC-landenes import fra Øst-Europa i de fem første måneder av 1954 en oppgang fra 252 millioner dollar til 328 millioner dollar, og eksporten en tilsvarende øking fra 233 millioner dollar til 343 millioner dollar. Leveransene fra Øst- til Vest-Europa består særlig av korn, sukker, malmer og kull. For mange av disse varene kan importen. fra Øst-Europa erstatte import fra dollarområdet, slik at økt handel med Øst-Europa kan bety en reduksjon av OEEC-områdets dollarutgifter. Den vest-europeiske eksporten østover består av forbruksvarer av mange slag, samt av maskiner og skip. Utsiktene for en fortsatt vekst i øst-vesthandelen i annet halvår 1954 er vanskelige å vurdere. En viktig faktor er kornhøsten i Sovjet-Samveldet, og om den foreligger ennå ikke pålitelige meldinger. Videre har det vært stigende avsetningsvansker for polske kull. På den andre siden har Sovjet-Samveldet tilbudt en rekke nye varer, som f. eks. biler, slik at vareutvalget blir mer variert. F.N.'s Økonomiske kommisjon for Europa har tatt opp spørsmålet om å få etablert et system med langsiktige vareavtaler for å stabilisere handelen mellom Vest-og Øst-Europa. Videre undersøker kommisjonen om det finnes grunnlag for å få innført en viss grad av flersidighet i betalingene mellom de øst- og vest-europeiske landene. Dette arbeidet har ennå ikke pågått så lenge at det lar seg avgjøre om det kan føre til resultater. Volumet av handelen mellom de v esteuropeiske landene innbyrdes steg Mellom 1948 og 1953 til det dobbelte, og var i 1953 40 prosent høyere enn i 1938. Veksten har i de senere årene ikke vært jamn. Det var en stigning på 10 prosent mellom 1950 og 1951, en liten nedgang i 1952 og en ny oppgang på over 10 prosent i 1953. Stigningen har fortsatt i 1954, uten at det ennå er mulig å si nøyaktig hvor stor den har vært. Svingningene i den vest-europeiske samhandelen avspeiler produksjonsutviklingen innenfor OEEC-området, men blir også påvirket av handelspolitiske forhold. Nedgangen i 1952 hadde således sammenheng med de betalingsvansker som særlig Storbritannia og Frankrike da kom opp i. De førte til at begge disse land opphevet frilistingen av sin import fra de øvrige OEECland — Frankrike helt og Storbritannia i meget betydelig omfang. I løpet av 1953 og 1954 har Storbritannia igjen vært i stand til å innføre frilistene for omfattende varegrupper. Frankrike har i en viss utstrekning fulgt etter, men har samtidig motvirket effekten av frilistingen ved å legge en avgift, varierende med varens art, på salg av valuta til betaling for frilistede varer. Frilistingen i Vest-Europa dekker nå varer som i 1948 utgjorde 80 prosent av den private importen i medlemslandene i OEEC. Det kan neppe være tvil som at de felles tiltak som er truffet innenfor OEEC for å frigjøre samhandelen har bidratt vesentlig til den sterke økingen av handelen i Vest-Europa. For å stabilisere de resultater som er nådd har OEEClandene i 1954 etablert regler som vanskeliggjør og begrenser adgangen til å påberope seg betalingsvansker for å opprettholde eller innføre mengderestriksjoner på importen. Samtidig har landene på ny avgitt en prinsipperklæring om å ta sikte på fullstendig frigjøring av samhandelen. En hovedforutsetning for den delvise avvikling av mengderestriksjonene i den vest-europeiske samhandelen har vært det multilaterale avregnings- og kredittsystem soln er opprettet ved Den europeiske betalingsunionen (EPU). Unionen ble opprettet i 1950 for to år, og er siden blitt forlenget både i 1952, 1953 og 1954 for ett år av gangen. Mens det i de to første årene systemet
Verdensøkonomien. 13 var i virksomhet forekom betydelige svingninger i de en.kelte lands betalingsposisjoner overfor unionen, er forholdene siden 1952 i stadig sterkere grad blitt karakterisert ved at enkelte land er blitt permanente kreditorer og andre permanente debitorer. Forhandlingene i forbindelse med fornyelsene av unionen har derfor i første rekke dreid seg om å finne løsninger på de ytterliggående kreditorers og debitorers problemer. Ved inngangen til budsjettåret 1954/55 var det bare åtte av unionens femten medlemsland som lå innenfor rammen av sin kvote (se tabell 4), mens fire land var ekstreme kreditorer og to ekstreme debitorer. Tabell 4. Stillingen i Den europeiske betalingsunionen pr. 30. juni 1954. Kvote mill. dollar Kumulativt overskott eller underskott pr. 30. juni 1954 mill. dollar Prosent av kvoten Belgia Nederland Portugal Sverige Sveits Tyskland Østerrike Kreditorer : 331 355 70 260 250 500 70 362,0 342,4 45,2 157,4 312,7 1 107,6 131,6 109 96 65 61 125 222 188 Debitorer Danmark Frankrike Hellas Island Italia Norge Storbritannia Tyrkia 195 520 0 15 205 200 1 060 50 140,6 889,4 22,6 7,3 202,8 122,4 674,0 215,7 72 171 48 99 61 64 431 Ved fornyelsen av EPU i år ble prinsippene for avregning av under- og overskott endret, og en del gjeldsforhold innenfor unionen ble konsolidert. Ved gjeldsoppgjøret lyktes det gjennom en rekke tosidige avtaler mellom kreditorer og debitorer å få omgjort gjeld og fordringer på unionen til gjeldsforhold mellom to og to medlemsland. På den måten ble det opprettet ihneavtaler for over 850 millioner dollar. Av dette ble en fjerdedel betalt i gull, mens resten skal avbetales i gull eller dollar over perioder som partene er blitt enige om. • Sam tidig fikk kreditorlandene utbetalt av union( ns fond 130 millioner dollar mot senere om nødvendig å stille nye kreditter til disposisjon. Ved disse to ordningene er det skapt grunnlag for nye kreditter på over 900 millioner dollar i tillegg til de gjenstående kreditter i unionen, og alt i alt er det nå kredittgrunnlag for nærmere 1 milliard dollar. I EPU var oppgjørene inntil 30. juni 1954 ordnet slik at jo større oppsamlet underskott debitorene hadde, jo større del av trekket på unionea måtte de betale i gull eller dollar. Kvotene for hvert enkelt land var delt i fem deler, såkalte «trancher». Trekket på første del av kvoten var ren kreditt, men kredittandelen sank til 30 prosent i siste del av kvoten. Resten måtte betales i gull eller dollar. Kreditorenes kvote var delt i to, de første 20 prosent var ren kreditt. Av resten ytte de kreditt for 50 prosent og fikk gull eller dollar for de andre 50 prosent. Både for debitor og kreditor gjaldt det at når kvoten var helt utnyttet, var 60 prosent, av den mottatt eller ytt som kreditt og resten 40 prosent, dekket ved betaling i gull. Fra 1. juli 1954 gjelder en ny oppgjørsform der «tranchene» innenfor kvotene er opphevet. Debitorer må nå betale 50 prosent av trekket på unionen i gull og får kreditt for resten uansett hvor mye av kvoten som er utnyttet, mens kreditor yter kreditt for 50 prosent og får 50 prosent i gull. For at kredittmulighetene ved denne regelen ikke skal bli mindre enn opprinnelig, er alle kvoter blitt økt med 20 prosent. Gjeldskonsolideringen og de nye reglene for oppgjør av over- og underskott har lagt et grunnlag for betalingsunionens fortsatte virksomhet, men det har samtidig styrket gull-elementet i de europeiske betalingene.
Page 1 and 2: N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7: Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9: (3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11: 8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13: 10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 16 and 17: 14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 18 and 19: 16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 20 and 21: 18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23: 20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25: 22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27: 24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29: 26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31: 28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33: 30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 34 and 35: 32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37: 34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39: • 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41: 38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43: 40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45: 42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47: 44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49: 46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51: 48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53: 50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55: 52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57: 54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59: 56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61: 58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63: 60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65:
62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75:
72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77:
74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79:
76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81:
78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83:
80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85:
82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87:
84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89:
86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91:
88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93:
90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95:
92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97:
94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99:
96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101:
98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103:
100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105:
102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107:
104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109:
, 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111:
108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113:
110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115:
112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117:
114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119:
116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121:
118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123:
120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125:
122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127:
124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129:
126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131:
128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133:
130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135:
132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 136 and 137:
134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140:
Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142:
Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144:
Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145:
Tabell er
Page 148 and 149:
*2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151:
*4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153:
*6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155:
1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157:
*10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159:
*12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161:
*14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163:
*16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165:
*18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?