XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå

Investering. 101
Statistikken over . endringene i lager holdet
er meget mangelfull. Nasjonalregnskapets tall
blir stort sett beregnet residualt som avvik
mellom selvstendig beregnede tilgangs- og forbrukstal].
For årene fra 1946 til 1950, da
lagrene frolig var nådd noenlunde opp i førkrigsnivå,
er det i nasjonalregnskapet regnet
med et gjennomsnittlig årlig lageropplegg på
400 millioner kroner (regnet i løpende priser).
Prisstigning og frykt for vareknapphet som
følge av Korea-krigen forte til et særlig stort
lageropplegg i 1951 (750 mill. kr.). En del av
disse eh Araordinært store lager ble avviklet
igjen i 1952, men da det samtidig var til dels
betydelige lageropplegg av eksportvarer på
grunn av salgsvansker, viser beregningene totalt
sett en viss lagerøking også for 1952. I
1953 derimot tyder de oppgaver man har på
at det også totalt sett fant sted en reduksjon
av lagrene. Nedgangen er rent foreløpig beregnet
til 150 millioner kroner. Også for 1954 er det
sannsynlig at det har vært en viss reduksjon
av lagerholdet.
For landet som helhet må investeringen
finansieres ved privat og offentlig kapitaltilvekst
(sparing) og ved gaver og lån fra utlandet.
Tall for disse størrelsene i prosent av
nettoinvesteringen er gjengitt i tabell 98.
Tabell 98. Investering og sparing.
1938
1950 1951 1952
1953 1954
Bruttoir vestering Mill. kr.
Kapit » »
1 473 5 640 7 004
863 2 889 3 392
7 680
3 967
8 080 8 809
4 291 4 610
Nettoinvestering
Privat
Offentlig
Mill. kr.
Pet.
610 2 751 3 612
80 75 79
20 25 21
3 713
74
26
3 789 4 199
68 70
32 30
Dekk t ved :
Privat lcapitaltilvekst
Offentlig kapitaltilvekst (ekskl. gayer
fia utlandet)
Gaver fra utlandet (netto)
Lån fra utlandet (netto)
86 29 66
» 28 40 40
» — 38 10
» ±14 -:- 7 ±16
57
41
2
41 48
32 25
2 1
25 26
I alt
100 100 100
100
100 100
Tabellen illustrerer tydelig de store forskyvninger
v i har hatt i måten investeringen dekkes
på. Deli private kapitaltilvekst (sparing) har i
hele ett erkrigstiden dekket en langt mindre
andel nettoinvesteringen enn for krigen, mens
den off ,ntlige andel i alle år bortsett fra 1954
har vært høyere. Mens vi i andre halvdel av
1930-årene hadde en innenlandsk kapitaltilvekst
som var større enn investeringen, har vi i hele
etterkrigstiden med unntak av 1951 mottatt et
nettobi :rag fra utlandet til finansiering av investeriii
4en, tidligere i form av gaver og i de
to sist( årene i form av betydelige lån.
Den private kapitaltilveksten har variert
sterkt, med lave tall for 1950 og 1953 og høye
tall for 1951 og 1952. Det er sannsynlig at
disse endringer i det vesentlige kan føres
tilbake til bedriftenes fondsopplegg. I avsnittet
«InnteIer og inntektsnytting» er det sagt noe
mer on' sparingen.
•
Den offentlige kapitaltilveksten (ekskl. gaver
fra uti indet) har falt sterkt de siste årene. I
1954 ir den ifølge de foreløpige beregninger
ikke tilstrekkelig til å dekke nettoinvesteringen
i offentlig konsumkapital og offentlige bedrifter.
Tallene i tabell 98 viser sammenhengen mellom
den samlede investering og sparing i samfunnet.
For mange formål vil det imidlertid være av
større verdi å få tall for hvordan næringslivet
konkret sett skaffer midler til gjennomføring
av sine investeringer. Av særlig interesse ville
det være å få tall for hvor stor del av investeringene
som dekkes ved bedriftenes egne fondsopplegg,
og hva som skaffes til veie ved ulike
former for låneopptak og aksjetegning. Det finnes
ingen direkte statistikk for dette. I tabell 99
har en imidlertid stilt sammen de tall som
finnes for kjente utlån til private og tallene for
private nettoinvesteringer.
Differansen mellom tallene for privat nettoinvestering
og kjent gjeldsøking i tabell 99 dekkes
dels ved annen gjeldsøking, f. eks. kreditter
mellom bedriftene, og dels ved bedriftenes egen
sparing. Tall fra finansstatistikken er imidlertid
neppe helt sammenliknbare med nasjonalregnskapstallene.
Prosenttallene i tabell 99 kan av