XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
94 Privat konsum.<br />
Tabell 88. Fordeling av konsumet på utgiftsgrupper. Prosent.<br />
Fordeling<br />
av konsumutgifter<br />
i alt<br />
1951<br />
Fordeling av utgiftsstigning fra år til år<br />
1951/52 1952/53 1953/54<br />
Matvarer<br />
Tobakk og drikkevarer<br />
Bolig, lys og brensel<br />
Utstyr m. v., leid hjelp<br />
Klær og skotøy<br />
Reiser, transportmidler<br />
Andre utgifter<br />
28<br />
8<br />
10<br />
10<br />
18<br />
6<br />
20<br />
36<br />
8<br />
8<br />
10<br />
15<br />
13<br />
10<br />
27 39<br />
1 4<br />
10 12<br />
18 3<br />
2 10<br />
10 9<br />
34 23<br />
Spesifisert konsum i alt 100 100<br />
100 100<br />
Mens levekostnadsindeksen totalt sett steg 16<br />
prosent fra 1951 til <strong>1954</strong>, steg matvareprisene 24<br />
prosent og prisene for tobakk og drikkevarer<br />
med 4 prosent.<br />
Den bedring i levekårene som mengdetallene<br />
for det samlede konsum gir uttrykk for, har<br />
som nevnt gitt seg særlig sterkt utslag for enkelte<br />
spesielle varer som tidligere var gjenstand for<br />
hard importregulering. Resten av stigningen f ordeler<br />
seg forholdsvis jamt på de øvrige konsumgrupper.<br />
Reelt sett har sammensetningen av<br />
konsumet etter grupper av varer og tjenester<br />
holdt seg mer stabil enn sammensetningen av de<br />
løpende konsumutgifter. Mens det samlede spesifiserte<br />
konsum volummessig steg 10 prosent<br />
fra 1951 til <strong>1954</strong>, steg f. eks. matvarekonsumet<br />
7 prosent, konsumet av tobakk og drikkevarer<br />
5 prosent og bekledningskonsumet 11 prosent.<br />
Av de hovedgrupper konsumet inndeles i, har<br />
det vært størst volumstigning for boligtjenestene<br />
og utgiftene til reiser og transportmidler.<br />
Tallet på boliger har i de siste år okt nær 4<br />
prosent pr. år. Av flere grunner er imidlertid<br />
tjenesteytingen fra boligmassen (At noe sterkere.<br />
For det første må en regne med at de nye<br />
boliger representerer en betydelig høyere standard<br />
enn gjennomsnittet av de gamle boliger,<br />
slik at tjenesteytingen fra dem er mer verd enn<br />
tjenesteytingen fra de gamle boliger. For det<br />
annet foretas det hvert år omfattende utbygging<br />
og moderniseringer av de gamle boliger, slik at<br />
tjenesteytingen fra disse reelt sett stiger. Endelig<br />
liar det foregått en omfattende bygging av hytter,<br />
garasjer o. 1. i de siste år. Sammenlagt regnes<br />
det i nasjonalregnskapet med en årlig stigning<br />
konsumet av boligtjenester på 6-7 prosent.<br />
Bruken av offentlige befordringsmidler har i<br />
det siste år økt forholdsvis langsomt, men det<br />
har til gjengjeld vært sterk stigning i utgiftene<br />
til anskaffelse og drift av egne befordringsmidler.<br />
Tallene for import av personbiler og<br />
motorsykler framgår av tabell 89. For hele utgiftsgruppen<br />
«reiser og bruk av egne befordringsmidler»<br />
har det i de siste år vært en gjennomsnittlig<br />
årlig konsumstigning på 7-8 prosent.<br />
Tabell 89 gir detaljerte konsumoppgaver for<br />
varer og tjenester som en har relativt pålitelig<br />
statistikk for. Bortsett fra matvarene gjelder<br />
tallene stort sett den samlede tilgang til innenlandsk<br />
bruk (produksjon +import eksport) i de<br />
enkelte år, uten hensyn til lagerendringer og til<br />
at de nevnte varer delvis også kjøpes for andre<br />
formal enn konsum.<br />
Det er ovenfor vist hvordan konsumentene<br />
har fordelt sine inntekter mellom ulike vareog<br />
tjenestegrupper. For enkelte formål kan det<br />
ha vel så stor interesse å undersøke hvilke<br />
leverandørsektorer konsumentenes utgifter er<br />
rettet mot, og spesielt hvordan utgiftsoKingen<br />
fra år til år fordeler seg på de ulike leverandørsektorer.<br />
Særlig interesse har denne problemstilling<br />
overfor importvarene, idet kjennskap til<br />
hvor mye importen vil øke som følge av en viss<br />
inntektsstigning, vil ha betydning for den økonomiske<br />
politikken. På grunn av alle de kompliserte<br />
leveranser av råstoffer og hjelpestoffer<br />
mellom næringene er det ikke mulig å besvare<br />
slike spørsmål tilfredsstillende på det nåværende<br />
tidspunkt. For likevel å gi en viss illustrasjon<br />
av forholdet har en i tabell 90 vist hvordan<br />
konsumutgiftene (spesifisert konsum + konsumutgifter<br />
i utlandet) i 1951 og utgiftsøkingen<br />
mellom hvert av de folgende år har tilfalt ulike<br />
leverandørsektorer.<br />
Det går fram av tabellen at konsumutgiftene<br />
siden 1951 i større grad enn tidligere har 'vært<br />
rettet mot utenlandske varer. Det negative tall i<br />
tabell 90 for jordbruk etc. for stigningen fra 1952<br />
til 1953 henger sammen dels med at produksjonen<br />
av mange jordbruksprodukter i 1953 var<br />
lav, og dels med at prisene for meieriprodukter<br />
ble satt ned i januar 1953 på grunn av økte<br />
subsidier. De høye tall for handelssektorens andel<br />
av konsumøkingen mellom 1951 og 1952 og<br />
mellom 1952 og 1953 henger bl. a. sammen med
Change language