XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå

Gruvedrift, industri og kraftforsyning. 65
Sysse settingen i industrien har i hele 1954
ligget hoyere enn i 1953, og ved utgangen av
septemb r var den 3,2 prosent høyere enn på
tilsvarer de tid i 1953. En rekke bransjer har
imidlert hatt store vansker med å skaffe seg
tilstrekl, 1Lig faglært arbeidskraft. Utviklingen
av syssi [settingen er ellers nærmere omtalt
foran.
Produksjonsutviklingen i de enkelte industrigrener.
1 )
Ved kullgruv en e på Svalbard gikk
produksjonen ned fra 426 000 tonn i 1953 til
om lag 330 000 tonn i 1954. Det har i året
bare vært drift ved anlegget i Longyearbyen.
Produksjonen ved bergv erkene under
ett viste en liten nedgang fra 1953 til 1954. I
gjennorr snitt for de første 10 månedene av
året var produksjonsindeksen 144 i 1954 mot
148 i 1953. Det er særlig nedgangen i produksjonen
av jernmalm som er årsak til at indekstallet
ho r. vært lavere. I alt regner en med en
produks on i 1954 på om lag 1,2 mill. tonn
jernmaliiì og titanjernstein mot 1,3 mill. tonn
i 1953. I de 10 første månedene av året utgjorde
( ksporten av malm 821 000 tonn mot
847 000 ionn i 1953.
Produ ksjonen av svovelkis økte en del fra
1953 til 1954 og vil antakelig utgjøre om lag
775 000 onn mot 723 000 tonn foregående år.
For d, øvrige bergverksprodukter var det
en liten i)king i produksjonen av koppermalm
og kopi Tkonsentrat, mens produksjonen av
sink- og blykonsentrat gikk noe ned.
Nærings- og nytelsesmiddelindustrien
under ett viste ingen endringer
i produksjonsvolumet fra 1953 til 1954.
Det gjennomsnittlige indekstall for månedene
januar-oktober var 110 i begge år.
Mjølk efabrikkenes produksjon var
om lag prosent mindre enn i 1953. Årsaken
til prod' iksjonsnedgangen var svikt i mjølketilførslenc.
I løpet av 1954 ble det eksportert
små kvanta av produksjonen i 1953, men ellers
har bedriftene stort sett bare kunnet levere på
hjemmeniarkedet.
Ved li ermetikkfabrikkene regner
en stort sett med uforandret produksjon fra
1953 til 1954. Etterspørselen har imidlertid
økt en di I etter at noen av de viktigste importland
i :lc )et av 1953 lempet på importrestriksjonene.
Storbritannia satte fiskehermetikk
på frilis 7(i fra årsskiftet 1953/54, og noe tidligere
h idde Australsambandet okt importkvoten
fra 20 til 90 prosent av importen i
fiskalårel:. 1950/51. Også andre land som Sør-
Afrika-S:imbandet og Ost-Tyskland har økt sin
import v fiskehermetikk fra Norge. Ekspor-
1) J tai 11verket side *11 og *12 er det gitt oppgayer
ov4 r produksjonen av visse viktige varer.
5 -- Okonomisk utsyn
ten til U.S.A., som er den viktigste avtakeren
av norsk fiskehermetikk, har holdt seg godt
oppe. I alt ble det i 1954 eksportert over 50
prosent mer fiskehermetikk enn i 1953. Det
er særlig eksporten av røykt småsild som har
økt.
Brislingpakkingen lå i 1954 noe under det
en regner som et normalårs pakking, og langt
lavere enn i 1953. Årsaken til produksjonsnedgangen
er svikten i brislingfangsten. Til
utgangen av november var det i alt pakket
om lag 420 000 kasser mot om lag 640 000
kasser til samme tid i fjor. Som kippers ble
det i 1954 pakket om lag 112 000 hl vinfersild.
Dette er et litt større kvantum enn i
1953, men ligger 40 pct. lavere enn pakkingen
i 1951 og 1952. Pakkingen av småsild økte en
del i 1954. Til utgangen av november var det
i 1954 pakket om lag 473 000 kasser mot
313 000 kasser til samme tid i 1953.
Produksjonen ved møllene økte en del
fra 1953. Grunnlaget for produksjonsøkingen
var delvis en lavere import av hvetemjøl.
Kjeksfabrikkenes produksjon økte
sterkt fra 1953 til 1954. Oppgangen i produksjonen
skyldtes økt etterspørsel på hjemmemarkedet.
Eksporten av kjeks er ubetydelig.
Ved sjokolade- og dropsf abrikk
ene økte produksjonen på grunn av stigning
i etterspørselen med vel 5 pct. fra 1953
til 1954, men lå fortsatt under produksjonen
i 1952.
Margarinfabrikkene har hatt om
lag 7 prosent større produksjon i 1954 enn
året før. En regner med at produksjonen av
margarin i 1954 vil utgjøre om lag 85 000 tonn
mot noe over 80 000 tonn foregående år. Produksjonsøkingen
må ses i sammenheng med
svikten i meierienes leveranser av smør de
første månedene av året og med den (Ate
grensehandelen.
Ved bryggeri en e var det en liten nedgang
i produksjonen fra 1953 til 1954. Dette
skyldes for en del at eksporten av øl var
vesentlig mindre enn i 1953.
Ved tobakksfabrikkene var det
ingen nevneverdig endring i produksjonen i
1954.
Innen tekstilindustrien sett under
ett fant det også i 1954 sted en liten øking i
produksjonen. I gjennomsnitt for månedene
januar oktober 1954 var indekstallet 109 mot
106 i samme tidsrom 1953. Utviklingen har
imidlertid vært ujamn innen de forskjellige
bransjene. Ullvarefabrikkenes produksjon var
om lag 5 prosent mindre i 1954 enn året for,
mens produksjonen ved bomullsvarefabrikkene
(inklusive rayon- og rayonvarefabrikkene)
var nesten 15 prosent større. Ved trikotasjefabrikkene
var det bare ubetydelige