XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

18 Verdensøkonomien. økonomi, som i Vest-Europa ellers. Produksjonen i jordbruket, særlig av husdyrprodukter, steg meget sterkt, og den lå i annet kvartal 1954 27 prosent over 1952-nivået. Samtidig steg industriproduksjonen vel 10 prosent, mens tallet på hus under bygging steg fra vel 20 000 til over 26 000. Arbeidsløysa, som er sterkt sesongbetont, viste også en synkende tendens, og i annet kvartal 1954 var den under halvparten av hva den hadde vært i samme kvartal to år tidligere. I løpet av 1953/54 fant det sted visse lønnsrevisjoner og skattelettelser som har hørt til en hevning av realinntektene. Framgangen i produksjon og levestandard har imidlertid vært fulgt av underskott i utenriksøkonomien. I løpet av ett år - fra budsjettåret 1952/53 til budsjettåret 1953/54 - gikk driftsoverskottet på ca. 140 millioner danske kroner over til et underskott på ca. 250 millioner. I dette tidsrom steg importvolumet med 17 prosent, uten at eksportvolumet viste tilsvarende stigning. Bytteforholdet forverret seg samtidig noe. Underskottet ga seg utslag i Danmarks stilling i Betalingsunionen. Der hadde landet i begynnelsen av 1953 et kumulativt underskott på 32 mill. dollar, som i juni 1954 var steget til 136 mill. dollar. Omslaget henger til dels sammen med en viss utstrømning av kortsiktig. kapital og med en. nokså liberal lisensiering av den mengderegulerte importen. Men hovedårsaken synes å være at etterspørselen under den økonomiske eks-, an.- sjonen i stor utstrekning har rettet seg mot importvarer. Til dette bidrar cgså det danske tollnivået, som er et av de laveste i verden. Samtidig har den tradisjonelle danske eksport av høyt foredlede landbruksvarer vansker med å komme inn på de store forbruksmarkeder. I Storbritannia nyter landbruket en betydelig beskyttelse. På dette markedet har dessuten samveldelandenes jordbruksprodukter en fordel i konkurransen med de danske varene ved at de blir ilagt lavere toll som folge av imperiepreferansen. I Vest-Tyskland støter importen ikke bare på mengderestriksjoner, men også på meget høye tollmurer. Det kan derfor være tvilsomt om de danske valutavanskene lar seg lose ved økt eksport av landbruksvarer, og den danske regjering har tilkjennegitt at den akter å øke Danmarks eksportevne for andre produkter. De danske valutareservene var da den nåværende utviklingen satte inn, ikke særlig store, og utenom de automatiske kreditter i EPU har det hittil ikke vært tatt opp lån i utlandet. Det ble i stedet hosten 1954 satt i verk en rekke tiltak med sikte på å redusere etterspørselen etter importvarer gjennom nedsatt økonomisk aktivitet. Blant disse tiltakene er en hevning av diskontoen fra 4,5 til 5,5 prosent, en tilsvarende hevning av langtidsrenten og en skjerping av reglene om avbetalingskjøp. Det har også funnet sted en alminnelig tilstramning av kredittmarkedet. Statsutgiftene er redusert med ca. 200 mill. kr. for de neste 18 månedene, dels ved at forsvarsutgiftene er redusert, og dels ved en nedskjæring av støtten til den sivile byggevirksomheten. Enkelte avgifter er også satt opp, og det er tatt skritt til å stimulere den private sparingen, bl. a. ved at det er lagt ut et premieobligasjonslån. Endelig vil importen av mengderegulerte varer bli skåret ned. De tiltakene som er truffet, er altså i det vesentlige av generell karakter, og det er derfor mest trolig at det alminnelige aktivitetsnivået i Danmark vil komme til å synke noe. Dette reiser betydelige sysselsettingsproblemer. Den danske yrkesbefolkning er raskt stigende, og et av hovedmålene i dansk politikk er derfor nå å skape varige sysselsettingsmuligheter uten tilbakevendende valutakriser. Sverige. Sverige har etter krigen vært et av de økonomisk sett mest stabile og sterkeste land i Europa. I løpet av perioden 1946-1953 har nasjonalproduktet i faste priser økt med 25 prosent, og en må vurdere dette på bakgrunn av at Sverige i 1946 i motsetning til de fleste europeiske land hadde en vesentlig høyere produksjon enn før krigen. Produksjonsøkingen siden 1946 har vært forholdsvis like sterk som i Sambandssstatene. I de første etterkrigsårene led Sverige under en viss dollarknapphet, og det mottok derfor Marshallhjelp mot å yte tilsvarende støtte i svenske kroner til visse europeiske land. Landet hadde også underskott på sin vareog tjenestebalanse i de forste etterkrigsårene (unntatt 1945), men har siden 1949 hatt til dels betydelige overskott. Etter to år med relativ stagnasjon i 1951 og 1952, steg nasjonalproduktet i 1953 med vel 3 prosent. Dette skyldtes først og fremst okt byggevirksomhet og stigning i jordbruksproduksjonen, mens industriproduksjonen ble liggende etter. Sverige har et forholdsvis høyt investeringsnivå. I 1952 utgjorde investeringen (etter OEEC's definisjon) 20 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det totale sivile konsum var 74 prosent, mens forsvarsutgiftene svarte til 5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Veksten i produksjonen har fortsatt i 1954. I forste halvår steg produksjonsindeksen for industrien med nesten 4 prosent sammenliknet med første halvår 1953. Arbeidsløysa, som viser betydelige sesongsvingninger, ligger under 3 prosent i gjennomsnitt for året. Sysselsettingen i
Verdensøkonomien. 19 gruvedrift og industri har imidlertid gått noe ned de siste årene. I 1953 hadde Sverige et overskott i sin vareog tjenestebalanse overfor utlandet på ca. 330 millioner svenske kroner. Importen har ligget betydelig høyere i 1954 enn året før, og det regnes med at overskottet på vareog tjenestebalansen vil bli vesentlig mindre. Sverige har helt siden slutten av 1951 vært kreditor i Den europeiske betalingsunionen, men har aldri overskredet sin kvote. Gjennom året 1953 holdt landets stilling i Unionen seg praktisk talt uforandret, men i 1954 har det hatt et undersko tt på', over 10 mill. dollar pr. måned. Dette skyldes vel hovedsakelig at Sverige for tiden har et driftsunderskott overfor EPU-området. De langsiktige lånene til Norge spiller også en viss rolle for denne utviklingen. Sverige -har liberalisert over 91 prosent av importen fra OEEC-landene, og det har nylig satt på friliste 45 prosent av importen fra dollarområdet. Valutareservene er betydelige. Ved halvårsskiftet var de på over 2,3 milliarder svenske kroner, hvorav over to tredjedeler var i gull ell er dollar. Det sterke oppsvinget i Sverige i løpet av 1953 og den svekkelse som har funnet sted i betaling balansen, gir bakgrunnen for at svensk politikk t.r lagt noe om i senere tid. Under stagnasjonsper i :)den fram til 1953 tok penge- og finanspolitikke a sikte på å overvinne tendensen til stillstani Statsbudsjettet for 1953/54 hadde et driftsum I erskott på over 500 millioner svenske kroner og et samlet underskott på over 1 800 millioner. Det ble ved dette budsjettet gitt visse skattelettelser. Blant annet ble investeringsavgiften på 12 prosent opphevet. Lønnsoppgjøret i 1953 var preget av stagnasjonen, og utviklingen senere har derfor gitt grunnlag for krav om revisjon som det regnes med vil ha en viss prishevende virkning. Da de nåværende tendenser til en for hurtig ekspansjon tok til, var statsbudsjettet for inneværende ar i det vesentlige fastlagt. De midler som er tatt i bruk for å hindre inflatoriske utslag, er derfor i første rekke av rent pengepolitisk •',,:arakter. En betydelig øking i bankenes utlånsvirksomhet kan også ha spilt en viss rolle for valg , 1 av midler. Det tiltak som har vakt mest op prnerksomhet, er opptaket av et langsiktig sti tslån i slutten av oktober til 4 prosent rente. Det er 1/9 prosent mer enn på tilsvarende lån som ble tatt opp kort tid i forveien. Videre er adgal- en til å belåne statsobligasjoner i Riksbanken innskrenket, og forretningsbankene er bedt om å stramme inn sin utlånspolitikk. Råvarem(!rkedene. Prisene på råvarene i verdenshandelen kan svinge meget sterkt over relativt korte tidsrom. Kort etter at Koreakonflikten brøt ut, steg prisene på de fleste råvarene sterkt. I 1952 begynte prisene igjen å falle, og fallet fortsatte i et noe langsommere tempo i første halvår av 1953. Prisfallet fikk imidlertid aldri den samme voldsomhet som stigningen i 1950 og 1951. Dette kan til dels skyldes at flere land har satt i verk markedspolitiske tiltak for å stabilisere produsentenes inntekter. Internasjonale råvareavtaler (for hvete og sukker) og utveksling av informasjoner kan også ha spilt en viss rolle. I gjennomsnitt for hele 1953 var prisnivået for råvarer etter indeksen i tabell 5 enda 8 prosent høyere enn i 1950. Tabell 5. Prisindekser for ferdigvarer og råvarer 1950-1954. 19491 1950 1951 1952 1953 1954 1. kvartal 2. » Ferdigvarer Råvarer Råvarer/ Ferdigvarer 85 72 85 100 100 100 117 125 107 121 112 93 117 108 92 116 112 97 116 114 98 Kilde: United Nations' Monthly Bulletin of Statistics, Sept. 1954. Etter priser i pund sterling. I 1954 synes det igjen å ha vært en viss tendens til prisstigning for råvarene under ett. Råvareprisindeksen (tabell 5) lå i første halvår betydelig over gjennomsnittsnivået for hele 1953. Sammenholder vi prisutviklingen for råvarer og ferdigvarer slik som det er gjort i tabellen, ser vi at forholdene i 1954 igjen har endret seg til fordel for råvareprodusentene, etter at de i 1951 og 1952 gikk i ugunstig retning for disse. I annet kvartal 1954 var forholdstallet mellom prisindeksene for råvarer og f erdigvarer nesten kommet tilbake til 1950-nivået. De forskjellige indekser som utarbeides for råvareprisene stemmer imidlertid ikke helt overens, når det gjelder utviklingen fra 1953 til 1954. Den amerikanske Moody's indeks viser samme utvikling som indeksen i tabell 5, idet den for de to første kvartaler av 1954 lå betydelig høyere enn i hele 1953. Etter denne indeksen har det også vært et prisfall på råvarene igjen både i tredje kvartal og videre utover høsten. Den britiske Reuter's indeks lå derimot i første halvår 1954 noe lavere enn gjennomsnittet for 1953. Den viste også noe nedgang i tredje kvartal, men betydelig svakere enn Moody's indeks. I det hele tatt har bevegelsene i denne indeksen vært meget små helt siden sommeren 1953.
Page 1 and 2: N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7: Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9: (3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11: 8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13: 10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15: 12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 16 and 17: 14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 18 and 19: 16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 22 and 23: 20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25: 22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27: 24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29: 26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31: 28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33: 30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 34 and 35: 32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37: 34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39: • 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41: 38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43: 40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45: 42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47: 44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49: 46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51: 48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53: 50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55: 52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57: 54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59: 56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61: 58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63: 60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65: 62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 70 and 71:
68 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 72 and 73:
70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75:
72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77:
74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79:
76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81:
78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83:
80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85:
82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87:
84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89:
86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91:
88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93:
90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95:
92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97:
94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99:
96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101:
98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103:
100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105:
102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107:
104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109:
, 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111:
108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113:
110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115:
112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117:
114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119:
116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121:
118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123:
120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125:
122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127:
124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129:
126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131:
128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133:
130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135:
132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 136 and 137:
134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140:
Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142:
Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144:
Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145:
Tabell er
Page 148 and 149:
*2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151:
*4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153:
*6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155:
1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157:
*10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159:
*12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161:
*14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163:
*16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165:
*18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?