XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

32 v areomsetningen med utlandet. de øst-europeiske land, og har til gjengjeld kunnet kjøpe vest-europeiske varer, i første rekke biler. Vår utførsel til Sovjet-Samveldet har økt med nær 100 prosent, fra 66,5 mill. kr. i januar-september 1953 til 132,5 mill. kr. i januar-september 1954. Utførselen av olje og fett utgjorde 43 prosent og utførselen av saltet sild 25 prosent av denne utførselen. Innførselen fra Sovjet-Samveldet steg fra 58 mill. kr. til 73 mill. kr. Også innførselen er konsentrert om forholdsvis få varer. Den har i 1954 for 70 prosents vedkommende bestått av kornvarer. Også importen fra Ost-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Finnland økte sterkt. Innførselen fra Ost-Tyskland steg fra 33,7 mill. kr. til 63,7 mill. kr., innførselen fra Tsjekkoslovakia fra 27,0 mill. kr. til 38,3 og innførselen fra Finnland fra 21,1 mill. kr. til 38,4 mill. kr. Innførselen fra medlemslandene i OEEC er steget med 12 prosent og utførselen til disse landene med 15 prosent fra januar -september 1953 til januar-september 1954. Handelen er økt med nesten alle disse landene. De viktigste unntak er Hellas, Sveits og Belgia. Innførselen fra Storbritannia er i alt steget med 51 mill. kr. eller 5 prosent. Innførselen av skip fra Storbritannia har i 1954 vært 71,9 mill. kr. høyere enn året før. Innførselen av skip fra Sverige har i samme tidsrom steget med 103,2 mill. kr., og den samlede innførsel derfra i januar-september i. 1954 var 135,6 mill. kr. eller 21 prosent større i 1954 enn i 1953. Innførselen fra Vest-Tyskland har også i 1954 økt i forhold til det foregående år. Totalinnførselen fra dette landet var i januarseptember 1954 89,7 mill. kr. høyere enn året før. Det representerer en stigning på 11 prosent. Det har først og fremst vært øking i innførselen av ikke-elektriske maskiner og transportmidler (unntatt skip). Utførselen til Storbritannia er gått opp med 61,4 mill. kr. eller 12 prosent, til Sverige med 36,9 mill. kr. eller 15 prosent og til Vest- Tyskland med 63,3 mill. kr. eller 25 prosent. Det er i månedene januar-september 1954 særlig eksportert mer papirmasse og papir og papp til Storbritannia enn i de samme måneder i 1953, mens eksportøkingen til Vest- Tyskland i første rekke faller på uedle metaller samt olje og fett. Norge har i januar-september 1954 hatt til dels betydelige importoverskott i samhandelen med de viktigste partnere i OEEC. Verdien av utførselen til Sveits dekket således bare 27 prosent av innførselen fra dette Tabell 20. inn- og utforselsverdien prosentvis fordelt på land. Land (produksjonsland/ forbruksland) Innførsel jan.-sept. Utførsel jan.----sept. 19381 1953 1954 1938 1 1953 1954 Europa . . . 71,4 75,1 77,3 79,5 70,8 73,6 Afrika 1,9 2,3 2,3 3,2 4,7 5,4 N.-Amerika, Mellom- Amerika og Vest-India 16,1 15,8 14,1 8,9 15,0 10,8 Sør-Amerika 3,1 3,8 3,7 2,6 2,2 4,3 Asia -7,2 2,3 2,2 4,1 6,0 3,5 Oseania 0,3 0,7 0,4 0,8 1,3 2,4 For ordre - - - 0,9 - - Belgia og Luxembourg 3,3 4,2 3,7 2 , 9 4,0 3,4 Danmark . . 3,7 3,1 3,5 4 , 4 6,3 7,0 Finnland .. . 0,5 0,5 0,7 1 , 5 1,5 1,9 Frankrike 2,7 3,3 3,3 7,1 3,7 3,6 Italia 1,9 1,3 1,5 3 , 2 2,1 3,0 Nederland 3,3 4,5 5,32 , 7 3,4 3,8 Polen 1,9 0,7 0,81 , 3 1,0 0,9 Portugal .. . 0,5 0,3 0,42 , 1 0,6 0,4 Sovjet-Samv. 1,7 0,3 1,42 , 1 0,6 4,4 Spania 0,4 1,7 1,31 , 1 2,0 1,7 Storbrit. og N.-Irland 16,2 20,9 20,1 23 , 7 19,4 18,9 Sveits 1,0 1,3 1,1 0 , 7 0,8 0,5 Sverige . . . . 11,1 13,7 15 , 2 8 , 9 9,4 9,4 Tsjekkoslov. 2,0 0,6 0,71,1 0,5 1,0 Vest- 1 Tyskland. . 1 Ost- 18,8 15,7 15,8 9,4 10,3 [15,8 Tyskland. . il 0,7 1,2j 1,2 1,3 Sør-Afrika- Sambandet 0,1 0,3 0,2 0,7 0,8 1,0 Canada . . . . 3,7 4,7 4,0 0,3 0,5 0,3 Sambandsstatene . . 10,2 8,9 8,3 7,9 12,6 9,0 Argentina 1,9 0,5 0,4 1,3 0,1 0,3 Brasil 0,4 2,1 2,3 0,7 1,2 3,2 China og Hong Kong 0,6 0,3 0,4 0,4 - 0,5 0,2 India, Pakistan, Burma 1,1 0,2 0,1 0,8 2,1 1,3 Indonesia . . 2,0 0,5 0,2 0,2 0,5 0,4 Austral-Sambandet 0,2 0,6 0,3 0,7 1,1 2,1 Andre land. 10,8 8,2 7,8 8,4 14,7 10,7 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Januar-oktober.
Betalingsbalansen overfor utlandet. 33 landet. Le tilsvarende tall for Sverige, Vest- Tyskland og Nederland var henholdsvis 36, 38 og 42 prosent, mens det for Storbritannia var 73 prosent. I samhandelen med Danmark hadde Norge et eksportoverskott på 30 mill. kr. Mindre eksportoverskott viste også handelen med Hellas, Italia og Østerrike. Betalingsbalansen overfor utlandet. Den no rske driftsbalansen overfor utlandet viste i de første årene etter krigen betydelig undersko t.. I 1950 og i 1951 hadde vi derimot overskot . på driftsbalansen, og i 1952 var utgiftene og inntektene omtrent like store. Delvis skyldes dette de amerikanske gaver under Det europeiske gjenreisningsprogrammet, som særlig i 1950, men også i 1951, utgjorde betydelige beløp. Konflikten i Korea førte imidlertid til uvanlig høye inntekter for skipsfarten og enkelte andre eksportnæringer, slik at vi i 1951 hadde et betydelig overskott i betalingene med utlandet også når de ekstraordinære stønadsbetalingene holdes utenfor. I 1952 sank både fraktratene og eksportprisene, slik at vi i årets fjerde kvartal fikk et betydelig underskott på driftsregnskapet. I 1953 var fraki ene lave og avsetningsforholdene for store del er av eksporten vanskelige gjennom det meste av året, og underskottet på driftsbalansen gikk opp i 930 millioner kroner. Importen :nom skip lå i 1953 omtrent like høyt som Axel før, mens både verdien av vareeksporten og fraktinntektene var betydelig lavere. En oppgHing i innførselen av skip var også en medvirkende årsak til det store underskottet. I 1954 har både den ordinære vareinnførselen og innførselen av skip steget. Det har pare- og&'enestebolonsen. 41/W Ire også vært en sterk oppgang i vareutførselen. Fraktinntektene har imidlertid ligget lavt gjennom det meste av året, så driftsbalansen vil også for 1954 vise et stort underskott. Etter de foreløpige beregninger har vi i de tre første kvartaler hatt et underskott på 550 millioner kroner. Det er praktisk talt samme beløp som i de tre første kvartaler i 1953. I tabell 21 er det gitt en oppstilling av driftsbalansen overfor utlandet i 1953 og 1954 for de tre første kvartaler under ett. Det er dessuten gitt tall for hvert enkelt kvartal i det siste året. Det går fram av denne oppstillingen at de to største postene, vareutførselen og vareinnførselen etter handelsstatistikken, begge har steget sterkt. Utførselen er gått opp med om lag 390 mill. kr., mens stigningen i innførselsverdien har vært bortimot 250 millioner. I den ordinære varebalansen etter handelsstatistikken har det således vært en nedgang i innførselsoverskottet. Bakgrunnen for endringen i disse postene er nærmere forklart i avsnittene foran. Vareutførselen utenom handelsstatistikken (som bl. a. omfatter hvalolje solgt direkte fra, feltet) • og innførselen utenom handelsstatistikken har ligget på omtrent samme nivå i 1954 som året før. Det samme gjelder posten «Andre inntekter». Norges o'riftsbolonse overfor ut/ondet lidnuor — 30. sep/ember /953 og /954. kp 11111111111111111111111111 SAO ltrer (utenom sity))) /crater (nel/o) Annet (netto) litg/fler /0000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 /000 t: 47 48 1 49 r 50 5/ 2 3 —. Okonomisk utsyn. 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 /000 0 /Jim- JO. sept /953 ljon.-30sept /954 Mens importoverskottet for varer utenom skip i de tre første kvartaler har vært om lag 140 millioner kroner lavere enn i 1953, har nettoimporten av skip vært 220 millioner høyere. Det har i de tre første kvartaler i 1954 vært solgt en del mer tonnasje til utlandet
Page 1 and 2: N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7: Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9: (3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11: 8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13: 10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15: 12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 16 and 17: 14 Verdensøkonomien. Storbritannia
Page 18 and 19: 16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 20 and 21: 18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23: 20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25: 22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27: 24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29: 26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31: 28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33: 30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 36 and 37: 34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39: • 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41: 38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43: 40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45: 42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47: 44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49: 46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51: 48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53: 50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55: 52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57: 54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59: 56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61: 58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63: 60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65: 62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 72 and 73: 70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75: 72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77: 74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79: 76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81: 78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83: 80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85:
82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87:
84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89:
86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91:
88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93:
90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95:
92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97:
94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99:
96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101:
98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103:
100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105:
102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107:
104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109:
, 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111:
108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113:
110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115:
112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117:
114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119:
116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121:
118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123:
120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125:
122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127:
124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129:
126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131:
128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133:
130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135:
132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 136 and 137:
134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140:
Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142:
Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144:
Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145:
Tabell er
Page 148 and 149:
*2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151:
*4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153:
*6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155:
1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157:
*10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159:
*12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161:
*14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163:
*16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165:
*18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?