XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå

V arecmsetningen med utlandet. 31
j or db ruksvarer innenlands i forhold
til etterspørselen enn i 1953, og utførselen av
husdyrprodukter har vært ubetydelig. Utførselen
av smør har sunket fra 29 mill. kr.
i januar --september 1953 til 7 mill. kr. i samme
tidsrom i 1954. Det har også vært nedgang
i iitførselen av ost og egg.
Utenrilo.handelens fordeling på land.
Norge har i hele etterkrigstiden hatt et
stort underskott i varebyttet med dollaro
m r å 11 e t I 1953 gikk dette underskottet
betydeli g ned i forhold til årene før, både ved
at innførselen gikk ned og ved at utførselen
steg. I 1954 har det igjen vært en øking i
underskottet, i første rekke på grunn av svikt
i eksporten til Sambandsstatene. Verdien av
vår vareinnførsel fra dollarområdet har økt
noe i det siste året, men relativt mindre enn
vår totale vareinnførsel. Dets andel av vår
samlede innførsel har gått ned fra 15 prosent
i januar-september 1953 til 14 prosent i
januar-september 1954. Utførselen til dollarområdet
falt derimot med 16 prosent, og
dets andel av vår samlede utførsel sank fra 14
til 10 prosent. Dette fallet må i første rekke
ses i sammenheng med produksjonsnedgangen
i Sambandsstatene, som er omtalt i første del
av dette utsynet.
Hele nedgangen i utførselen til dollarområdet
faller nemlig på handelen med Sambandsstatene
(se tabellverket side *7). Det
har vært sterk nedgang i utførselen dit av
uedle metaller, papirmasse og spinnestoffer.
Utførselsverdien av sild- og fiskemjøl var derimot
over dobbelt så stor i januar-september
1954 som i samme tidsrom i 1953.
Tabell 19. Verdien av utenrikshandelen etter land- og valutaområder. Mill. kr.
Januar-september 1953 Januar-september 1954
Inn-
Innførsel Utførsel førsels-
Innførsel Utførsel
overskott
Innførselsoverskot
t
Medlemmer av Organisasjonen for europeisk
okonomisk samarbeidl
Andre europeiske land2
Dollaror ir Adet3
Andre ci isTersjøiske land
3 286,6 1 637,8 1 648,8 3 672,2
267,9 245,5 22,4 344,2
711,8 377,1 334,7 726,3
467,7 401,4 66,3 451,1
1 884,7
357,7
315,5
487,8
1 787,5
13,5
410,8
± 36,7
I alt 4734,0 2661,8 2072,2 5193,8 3045,7 2 148,1
I Mect emslandenes besittelser i andre verdensdeler er ikke tatt med.
2 Fini land, Spania og de østeuropeiske land.
3 Can 'Lda, Sambandsstatene med besittelser, Mellom-Amerika (unntatt Panama), Filippinene og
Ver , ,zuela.
Handelsbalansen med de andre over s j ø-
is k e lan d sett under ett har bedret seg betydelig
fra januar-september 1953 til januar
-september 1954. Disse lands andel av vår
samlede vareeksport er gått opp fra 15 prosent
i d , 9 første' måneder av 1953 til 16 prosent
i ;a:mme tidsrom i 1954, mens importandelen
er gått ned fra 10 til 9 prosent. Vareutførselen
er særlig steget til Brasil som i de
9 første månedene mottok klippfisk for 51,7
mill. kr, mot for 26,0 mill. kr. i samme tidsrom
år( t før. Også utførselen til Austral-
Sambarn let viser stor oppgang. På dette marked
er t [et særlig stigningen i utførselen av
trefored ingsprodukter som har vært utslagsgivende.
Utførselen til Japan, Korea og India
har derimot gått meget sterkt ned.
Handelen med de eur op eisk e land som
ikke er medlemmer av OEEC, det vil si landene
i Øst-Europa samt Finnland og Spania,
viser stor oppgang fra 1953 til 1954. Innførselen
fra disse land økte med 28 prosent og utførselen
med 46 prosent. Økingen faller bare
på handelen med de øst-europeiske land og
Finnland. Handelen med Spania var mindre
i 1954 enn i 1953.
En vesentlig årsak til denne oppgangen er
den høye produksjonen av varer som utgjør
en stor del av eksporten østover, nemlig sild,
olje og fettstoffer. En viktig forutsetning for
økt eksport til Ost-Europa har vært de såkalte
«switch»-forretningene. Norge har videresolgt
øst-europeiske varer til land i Vest-
Europa som ikke har hatt handelsavtaler med