XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Verdensøkonomien. 15<br />
betalingsmiddel. Våren <strong>1954</strong> ble således de britiske<br />
varebørsene åpnet på nytt, slik at det nå<br />
er høve til å kjøpe i pund en rekke råvarer som<br />
ellers bare kan betales i dollar. Videre er gullmarkedet,<br />
som også har vært stengt siden før<br />
krigen, apnet igjen for ihendehavere av sterlingtilgodehavender<br />
når disse tilgodehavender er<br />
ervervet mot betaling i dollar. Dette gjelder<br />
imidlertid bare for personer som bor utenfor<br />
landene i sterlingområdet. Endelig er adgangen<br />
for land utenfor dollarområdet til å nytte pund<br />
til oppgjør seg imellom okt i meget betydelig<br />
omfang.<br />
Alle disse tiltakene er ledd i arbeidet mot et<br />
hovedm al i Storbritannias økonomiske politikk<br />
— konvertibilitet overfor dollar. Som for nevnt<br />
tas det i første omgang bare sikte på en begrenset<br />
konvertibilitet. De tiltakene som er omtalt<br />
ovenfor kan ikke sies å representere avgjørende<br />
skritt mot målet. Den britiske politikken på<br />
dette området er trukket opp etter lange linjer,<br />
og det er framholdt at konvertibilitet bare vil<br />
bli innfort, dersom den vil fore til økt handel<br />
og bedre internasjonal arbeidsdeling. En av forutsetningene<br />
for dette er etter britisk syn, som<br />
nevnt, at Sambandsstatene gjennomfører lempninger<br />
i sin handelspolitikk.<br />
Franknix.<br />
Så sent som i 1952 var nasjonalproduktet i<br />
Frankrike målt i faste priser ikke mer enn 6-8<br />
prosent høyere enn i 1930. Dette skyldes i noen'<br />
grad krigen, men forklares først og fremst ved<br />
at den økonomiske veksten i 1930-årene var<br />
ytterst liten.<br />
I etterkrigsårene har bruttonasjonalproduktet<br />
vist en betydelig vekst. Fra 1946 til 1952 steg<br />
det med nesten 40 prosent. Industriproduksjonen<br />
steg i det samme tidsrom med nesten 70 prosent,<br />
og arbeidsløysa har vært lav. Fremdeles<br />
er imidlertid produktiviteten i fransk næringsliv<br />
lavere enn i de fleste andre industriland.<br />
Bruttoinvesteringene (eksklusive lageropplegg)<br />
har i de senere årene variert mellom 16 og<br />
18 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det tilsvarer<br />
omtrent investeringsraten for Vest-<br />
Europa under ett. Det sivile konsumet som<br />
prosent av bruttonasjonalproduktet er om lag<br />
75 prosent, som også svarer noenlunde til gjennomsniii<br />
-..et for Vest-Europa. Derimot har Frankrike<br />
i de senere årene hatt relativt betydelig<br />
større militærutgifter enn andre vest-europeiske<br />
land, idet hele 10 prosent av bruttonasjonalproduktet<br />
er gått til militære formål. Dette<br />
henger bl. a. sammen med krigføringen i Indo-<br />
China.<br />
Med unntak for ett enkelt år har Frankrike<br />
i hele etterkrigstiden hatt et til dels betydelig<br />
importc , verskott, men tapet av oversjøiske<br />
investeit nger har redusert mulighetene for å<br />
finansiere overskottsimporten. Landet har derfor<br />
i nesten hele etterkrigstiden vært avhengig<br />
av støtte fra U.S.A. Politisk uro, en meget skjev<br />
inntektsfordeling og et lite effektivt skattesystem<br />
har bidratt til å øke de økonomiske<br />
vanskene.<br />
I de første årene etter krigen opplevde Frankrike<br />
en kraftig inflasjon. Det lyktes h overvinne<br />
denne i 1949, og fra da av og til begynnelsen<br />
av 1951 var forholdene relativt stabile. I denne<br />
perioden deltok Frankrike fullt ut i frigjøringen<br />
av handelen mellom de vest-europeiske landene,<br />
og hadde et betydelig overskott i Betalingsunionen<br />
i den første tiden.<br />
Den internasjonale prisstigning under og etter<br />
Koreakonflikten ga seg imidlertid langt sterkere<br />
uttrykk i Frankrike enn i de fleste andre land..<br />
Dette fikk alvorlige følger for fransk utenriksøkonomi.<br />
Det franske næringslivs konkurranseevne<br />
overfor utlandet ble svekket, og en stor<br />
del av den møysommelig gjenvunne tillit til<br />
francen gikk tapt, hvilket utvilsomt førte til<br />
en betydelig kapitalflukt. Fra mars 1951 til<br />
mars 1952 svingte Frankrikes stilling i Betalingsunionen<br />
fra et kumulativt overskott på<br />
270 mill. dollar til et kumulativt underskott på<br />
om lag 450 mill. dollar.<br />
I begynnelsen av 1952 var landet nødt til å<br />
oppheve frilistene fullstendig. Likefullt fortsatte<br />
de månedlige underskottene i EPU. Etter at<br />
kvoten i Betalingsunionen ble overskredet har<br />
underskottene vært dekket ved betalinger i gull<br />
eller dollar. Til tross for dette har dollarbeholdningene<br />
ikke sunket, da Frankrike i denne tiden<br />
har mottatt store ekstraordinære dollartilskott.<br />
Underskottet i EPU i 1953 og første halvår<br />
<strong>1954</strong> har vært mindre enn i det foregående<br />
tidsrom. Tilbakeslaget i Vest-Europa i 1952<br />
ramte nemlig ikke Frankrike, som i det året<br />
hadde en særkonjunktur. Til gjengjeld gikk produksjonen<br />
i Frankrike ned i 1953, mens den var<br />
stigende i de øvrige OEEC-landene. Produksjonen<br />
i Frankrike har gått opp igjen i første halvår<br />
<strong>1954</strong>. Sammenliknet med 1951 viser den franske<br />
industriproduksjon likevel ikke så sterk vekst<br />
som gjennomsnittet for Vest-Europa. Til gjengjeld<br />
har det lykkes å holde prisnivået relativt<br />
stabilt fra 1952 av, trass i at det både er gitt<br />
enkelte lønnsøkinger og gjennomført visse skattelettelser<br />
i dette tidsrom.<br />
For å øke konkurransen i fransk næringsliv<br />
har regjeringen i det siste året gjennomført en<br />
viss frilisting av importen. Virkningene av dette<br />
er imidlertid i noen grad motvirket ved at det<br />
midlertidig er lagt særavgifter på salg av valuta<br />
til import. Dette har vært ansett for nødvendig,<br />
fordi det til de gjeldende valutakurser fortsatt<br />
er en skjevhet til stede mellom det indre<br />
og det ytre prisnivå.<br />
En kan si at fransk økonomisk politikk i de