XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

More documents

Recommendations

Info

14 Verdensøkonomien. Storbritannia. Storbritannia står i en særstilling i forhold til andre land ved at den internasjonale verdi av dets valuta ikke bare bestemmes av landets egen utenriksøkonomi. De utenriksøkonomiske forholdene i de øvrige medlemslandene i sterlingområdet, som vesentlig omfatter de øvrige samveldestatene (utenom Canada) og de oversjøiske besittelser, vil også spille en stor rolle for pundets stilling. Nesten halvparten av verdenshandelen betales med pund sterling, og sterlingområdet har langt den største samhandelen med dollarområdet. Det er derfor klart at selv forholdsvis små svingninger i eksporten eller importen kan gi store utslag i valutabeholdningene. Det ytre sterlingområdets eksport består for størstedelen av råvarer som svinger sterkt både i pris og mengde under skiftende konjunkturer. Devalueringen i 1949 var blant annet framtvunget av drastisk nedgang i sterlingområdets dollarreserver som følge av en svikt i eksporten under tilbakeslaget i Sambandsstatene. Korea-oppgangen førte til høye priser på råvarene, og allerede i løpet av 1950 var Samveldets dollarbeholdninger steget så meget at Marshall-hjelpen til Storbritannia midlertidig ble suspendert. Den voldsomme råvareprisstigningen utsatte imidlertid samveldelandenes økonomi for et sterkt inflasjonspress, og Storbritannias egen betalingsstilling overfor det ytre sterlingområdet ble også sterkt svekket. Inflasjonspresset i det ytre sterlingområdet som følge av de høye råvareprisene var en medvirkende årsak til de meget store underskottene som Storbritannia hadde i Den europeiske betalingsunionen i siste halvdel av 1951 og i 1952. (Det ytre sterlingområdets transaksjoner med. landene i EPU avregnes nemlig over Storbritannias konto i unionen). Det var denne utviklingen som førte til at en stor del av den frilistede importen på ny ble begrenset ved mengderestriksjoner i slutten av 1951. Etter stagnasjonen i 1952 steg produksjonen i Storbritannia i 1953 relativt raskt. Stigningen har fortsatt i 1954, men i noe langsommere tempo. Mens bruttonasjonalproduktet steg med om lag 4 prosent fra 1952 til 1953, regner en med at det vil stige med 3 prosent fra 1953 til 1954. Økingen skyldes i første rekke stigende aktivitet i industrien, der produksjonsindeksen i første ialvår 1954 lå 6 prosent over første halvår året før. Den største» delen av den økte produksjonen er gått til konsum, men også eksporten viser stigning. Stigningen i det offentlige konsumet foregår nå i langsommere tempo enn i den første tiden etter Korea, idet gjenreisningen av forsvaret nærmer seg fullføring. Investeringsnivået er ikke særlig høyt. Regnet brutto ligger det på snaut 15 prosent av bruttonasjonalproduktet.' Denne andelen er lavere enn gjennomsnittet for OEEC-landene og vesentlig lavere enn i Sambandsstatene og Canada. Dette gir bakgrunnen for at Storbritannia i de siste to år har gjennomført flere tiltak for å stimulere investeringene. Diskontoen er satt ned i to trinn, hver gang med en halv prosent, og har siden mai 1954 vært 3 prosent. I skattepolitikken er det blitt gjennomført nye og meget rommelige avskrivningsregler. Sysselsettingen ligger på et høyt niva og har vært stigende. Tallet på arbeidsløse varierer mellom 1 og 2 prosent av det totale antall sysselsatte. Den produksjonsmessige framgangen i Storbritannia har vært fulgt av en betydelig bedring i betalingsbalansen. Driftsoverskottet, som i forste halvår 1953 var på 57 millioner pund, steg i annet halvår til 154 millioner pund (etterat amerikansk støtte til forsvaret på henholdsvis 55 og 47 millioner pund er regnet til inntekt). I første halvår i år gikk det ytterligere opp til 178 millioner pund, trass i at støtten til forsvaret fra Sambandsstatene nå bare var 24 millioner pund. Utviklingen i annet halvår er vanskelig å forutsi, ikke minst på grunn av de omfattende havnestreikene i oktober. Bedringen i betalingsforholdene har gitt rom for en betydelig langsiktig kapitaleksport. særlig til det ytre sterlingområdet. Den har i gjennomsnitt over de siste årene ligget på 180 millioner pund pr. år. Storbritannias valutariske stilling har derfor ikke bedret seg i takt med overskottet på driftsbalansen. Da det ytre sterlingområdet har styrket sin betalingsstilling overfor land utenfor området., har det imidlertid funnet sted en sterk øking i sterlingblokkens samlede valutabeholdning. Fra 30. juni 1952 til 31. desember 1953 økte dollarreservene med om lag 840 millioner dollar. Samtidig hadde Storbritannia (og dermed også hele sterlingområdet) et overskott i Den europeiske betalingsunionen på nesten 300 millioner dollar. Dette brakte landets kumulative underskott ned fra 1 100 millioner dollar til om lag 820 millioner dollar. Samtidig har Storbritannia på nytt utvidd sine frilister, slik at de nå omfatter over 80 prosent av importen. Bedringen i betalingsbalansen i 1954 har ført til en ytterligere øking av dollarreservene, som den 30. juni var på over 3 milliarder dollar, og en nedgang i det kumulative underskottet i EPU til 674 millioner dollar. Med støtte i denne framgangen har Storbritannia truffet flere tiltak som tar sikte på å øke interessen for pund sterling som internasjonalt Her og andre steder i avsnittet om Verdensøkonomien er OEEC's definisjon av bruttoinvesteringen lagt til grunn. Dette investeringsbegrepet inkluderer ikke reparasjoner og vedlikehold.
Verdensøkonomien. 15 betalingsmiddel. Våren 1954 ble således de britiske varebørsene åpnet på nytt, slik at det nå er høve til å kjøpe i pund en rekke råvarer som ellers bare kan betales i dollar. Videre er gullmarkedet, som også har vært stengt siden før krigen, apnet igjen for ihendehavere av sterlingtilgodehavender når disse tilgodehavender er ervervet mot betaling i dollar. Dette gjelder imidlertid bare for personer som bor utenfor landene i sterlingområdet. Endelig er adgangen for land utenfor dollarområdet til å nytte pund til oppgjør seg imellom okt i meget betydelig omfang. Alle disse tiltakene er ledd i arbeidet mot et hovedm al i Storbritannias økonomiske politikk — konvertibilitet overfor dollar. Som for nevnt tas det i første omgang bare sikte på en begrenset konvertibilitet. De tiltakene som er omtalt ovenfor kan ikke sies å representere avgjørende skritt mot målet. Den britiske politikken på dette området er trukket opp etter lange linjer, og det er framholdt at konvertibilitet bare vil bli innfort, dersom den vil fore til økt handel og bedre internasjonal arbeidsdeling. En av forutsetningene for dette er etter britisk syn, som nevnt, at Sambandsstatene gjennomfører lempninger i sin handelspolitikk. Franknix. Så sent som i 1952 var nasjonalproduktet i Frankrike målt i faste priser ikke mer enn 6-8 prosent høyere enn i 1930. Dette skyldes i noen' grad krigen, men forklares først og fremst ved at den økonomiske veksten i 1930-årene var ytterst liten. I etterkrigsårene har bruttonasjonalproduktet vist en betydelig vekst. Fra 1946 til 1952 steg det med nesten 40 prosent. Industriproduksjonen steg i det samme tidsrom med nesten 70 prosent, og arbeidsløysa har vært lav. Fremdeles er imidlertid produktiviteten i fransk næringsliv lavere enn i de fleste andre industriland. Bruttoinvesteringene (eksklusive lageropplegg) har i de senere årene variert mellom 16 og 18 prosent av bruttonasjonalproduktet. Det tilsvarer omtrent investeringsraten for Vest- Europa under ett. Det sivile konsumet som prosent av bruttonasjonalproduktet er om lag 75 prosent, som også svarer noenlunde til gjennomsniii -..et for Vest-Europa. Derimot har Frankrike i de senere årene hatt relativt betydelig større militærutgifter enn andre vest-europeiske land, idet hele 10 prosent av bruttonasjonalproduktet er gått til militære formål. Dette henger bl. a. sammen med krigføringen i Indo- China. Med unntak for ett enkelt år har Frankrike i hele etterkrigstiden hatt et til dels betydelig importc , verskott, men tapet av oversjøiske investeit nger har redusert mulighetene for å finansiere overskottsimporten. Landet har derfor i nesten hele etterkrigstiden vært avhengig av støtte fra U.S.A. Politisk uro, en meget skjev inntektsfordeling og et lite effektivt skattesystem har bidratt til å øke de økonomiske vanskene. I de første årene etter krigen opplevde Frankrike en kraftig inflasjon. Det lyktes h overvinne denne i 1949, og fra da av og til begynnelsen av 1951 var forholdene relativt stabile. I denne perioden deltok Frankrike fullt ut i frigjøringen av handelen mellom de vest-europeiske landene, og hadde et betydelig overskott i Betalingsunionen i den første tiden. Den internasjonale prisstigning under og etter Koreakonflikten ga seg imidlertid langt sterkere uttrykk i Frankrike enn i de fleste andre land.. Dette fikk alvorlige følger for fransk utenriksøkonomi. Det franske næringslivs konkurranseevne overfor utlandet ble svekket, og en stor del av den møysommelig gjenvunne tillit til francen gikk tapt, hvilket utvilsomt førte til en betydelig kapitalflukt. Fra mars 1951 til mars 1952 svingte Frankrikes stilling i Betalingsunionen fra et kumulativt overskott på 270 mill. dollar til et kumulativt underskott på om lag 450 mill. dollar. I begynnelsen av 1952 var landet nødt til å oppheve frilistene fullstendig. Likefullt fortsatte de månedlige underskottene i EPU. Etter at kvoten i Betalingsunionen ble overskredet har underskottene vært dekket ved betalinger i gull eller dollar. Til tross for dette har dollarbeholdningene ikke sunket, da Frankrike i denne tiden har mottatt store ekstraordinære dollartilskott. Underskottet i EPU i 1953 og første halvår 1954 har vært mindre enn i det foregående tidsrom. Tilbakeslaget i Vest-Europa i 1952 ramte nemlig ikke Frankrike, som i det året hadde en særkonjunktur. Til gjengjeld gikk produksjonen i Frankrike ned i 1953, mens den var stigende i de øvrige OEEC-landene. Produksjonen i Frankrike har gått opp igjen i første halvår 1954. Sammenliknet med 1951 viser den franske industriproduksjon likevel ikke så sterk vekst som gjennomsnittet for Vest-Europa. Til gjengjeld har det lykkes å holde prisnivået relativt stabilt fra 1952 av, trass i at det både er gitt enkelte lønnsøkinger og gjennomført visse skattelettelser i dette tidsrom. For å øke konkurransen i fransk næringsliv har regjeringen i det siste året gjennomført en viss frilisting av importen. Virkningene av dette er imidlertid i noen grad motvirket ved at det midlertidig er lagt særavgifter på salg av valuta til import. Dette har vært ansett for nødvendig, fordi det til de gjeldende valutakurser fortsatt er en skjevhet til stede mellom det indre og det ytre prisnivå. En kan si at fransk økonomisk politikk i de
Page 1 and 2: N ;, RGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.
Page 3: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 19
Page 6 and 7: Innhold. Side Contents. Verdensøko
Page 8 and 9: (3 Verdensokonomien. lionvertibilit
Page 10 and 11: 8 Verdensokonomien. med hvete og bo
Page 12 and 13: 10 Verdensøkonomien. toll på bly
Page 14 and 15: 12 Verdensøkonomien. tektene av sk
Page 18 and 19: 16 Verdensøkonomien. senere år ha
Page 20 and 21: 18 Verdensøkonomien. økonomi, som
Page 22 and 23: 20 Verdensøkonomien. Tabell 6. Pri
Page 24 and 25: 22 Vareomsetningen med utlandet. po
Page 26 and 27: 24 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 28 and 29: 26 Vareomsetningen med utlandet. /6
Page 30 and 31: 28 Vareomsetningen med utlandet. Ta
Page 32 and 33: 30 Vareomsetningen med utlandet. ma
Page 34 and 35: 32 v areomsetningen med utlandet. d
Page 36 and 37: 34 Betalingsbalansen overfor utland
Page 38 and 39: • 36 Hovedtrekk av produksjonsutv
Page 40 and 41: 38 Hovedtrekk av produksjonsutvikli
Page 42 and 43: 40 Sysselsettingen. Tabell 24. Syss
Page 44 and 45: 42 Sysselsettingen. Tabell 26. Løn
Page 46 and 47: 44 Jordbruk. Tabell 29. Meldte helt
Page 48 and 49: 46 Jordbruk. Maskiner og redskaper.
Page 50 and 51: 48 Jordbruk. 350 _ 325 _ 300 PrXvhc
Page 52 and 53: 50 Skogbruk. Driftsår Tabell 33. S
Page 54 and 55: 52 Skogbruk. med saken, og det før
Page 56 and 57: 54 Fiske. Det samlede fangstresulta
Page 58 and 59: 56 Fiske. møre. Sør for Stad ble
Page 60 and 61: 58 Self angst. torsk brakt i land a
Page 62 and 63: 60 Hvalfangst. Etter vedtak på den
Page 64 and 65: 62 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 66 and 67:
64 Gruvedrift, industri og kraftfor
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
70 Bygge- og anleggsvirksomhet. er
Page 74 and 75:
72 Skipsf art. tetsvesenet har det
Page 76 and 77:
74 Skipsfart. Skipene i størrelses
Page 78 and 79:
76 Skipsfart. Fraktmarkedet. Fraktm
Page 80 and 81:
78 Annen samferdsel. Arbeidet som p
Page 82 and 83:
80 Annen samferdsel vogner, viser s
Page 84 and 85:
82 Annen samferdsel. De økonomiske
Page 86 and 87:
84 Inntekter. Økingen i rikstelefo
Page 88 and 89:
86 Inntekter. De inntektstall som e
Page 90 and 91:
88 Inntekter. neste hos samme arbei
Page 92 and 93:
90 Inntekter. /50 /40 ‚JO /20 //0
Page 94 and 95:
92 Privat konsum. den personlige sp
Page 96 and 97:
94 Privat konsum. Tabell 88. Fordel
Page 98 and 99:
96 Investering. Tabell 89 (forts.)
Page 100 and 101:
98 Investering. for framstilling av
Page 102 and 103:
100 Investering. Tabell 96. Bruttoi
Page 104 and 105:
102 Priser og levekostnader. disse
Page 106 and 107:
104 Priser og levekostnader. 350 ta
Page 108 and 109:
, 106 Priser og levekostnader. Inde
Page 110 and 111:
108 Priser og levekostnader. skreve
Page 112 and 113:
110 Offentlige finanser. For transp
Page 114 and 115:
112 Offentlige finanser. .,f4 10 CT
Page 116 and 117:
114 Offentlige finanser. til invest
Page 118 and 119:
116 Offentlige finanser. slik at en
Page 120 and 121:
118 Penge- og kredittmarkedet. Peng
Page 122 and 123:
120 Penge- og kredittmarkedet. utl
Page 124 and 125:
122 Penge- og kredittmarkedet. kraf
Page 126 and 127:
124 Penge- og kredittmarkedet. komm
Page 128 and 129:
126 Penge- og kredittmarkedet. I ta
Page 130 and 131:
128 Perigë- õg kredittmarkedet. T
Page 132 and 133:
130 Sluttord. Tyskland er stigninge
Page 134 and 135:
132 Sluttord. fraktmarkedet i førs
Page 136 and 137:
134 Sluttord. består derfor i å b
Page 139 and 140:
Summary. 137 Summary. In rev iew, 1
Page 141 and 142:
Summary. 139 in the ]:1 st weeks of
Page 143 and 144:
Summary. 141 banks t nd other finan
Page 145:
Tabell er
Page 148 and 149:
*2 I. Nasjonalregnskap. A. Nasjonal
Page 150 and 151:
*4 I. Nasjonalregnskap (forts.). G.
Page 152 and 153:
*6 II. Vareomsetningen med utlandet
Page 154 and 155:
1939 88 95 96 99 100 98 96 77 77 99
Page 156 and 157:
*10 I alt Skrei2) Loddetorsk 2 ) V.
Page 158 and 159:
*12 1939 1949 1950 1951 1952 1953 J
Page 160 and 161:
*14 Driftsregnskapet. A. Driftsutgi
Page 162 and 163:
*16 XI. Penger og kreditt. 71939 4
Page 164 and 165:
*18 Lønninger. A. Gjennomsnittlig
Page 166:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrÃ¥

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?