XI 190 1954 - Statistisk sentralbyrå

86 Inntekter.
De inntektstall som er gitt her, gjelder inntekt
som tilfaller selvstendige ved virksomhet i
de næringer som er nevnt. Det er ikke tatt hensyn
til inntekter som disse inntektstakere kan ha
av annen virksomhet, f. eks. ved kortere eller
lengre deltaking i anleggsarbeid. Tallene gjenspeiler
derfor ikke inntektsutviklingen for
bestemte grupper av personer. Da kombinasjonene
jordbruk-skogbruk og jordbruk-fiske
er ganske sterkt utbredt, kan vi imidlertid
ved å slå sammen de tre gruppene få et
visst inntrykk av inntektsutviklingen for selvstendige
i «bygdenæringene». Denne inntektssummen
steg sterkt i de to første årene
etter 1950, men gikk noe ned i 1953 og lå i
1954 etter de foreløpige beregninger å dømme
ikke vesentlig over 1952-nivået. Det er imidlertid
grunn til å tro at tallet på inntektstakere
i de næringene det her gjelder er gått en del
ned i de senere årene, eller at de har hatt en
stigende andel av sine personlige inntekter ved
lønt arbeid i andre næringer. En beregning av
forskyvningene her lar seg imidlertid vanskelig
gjennomføre.
Når det gjelder selvstendige i liberale erverv
og i personlig tjenesteyting, er det trolig forholdsvis
sjelden at de har inntekt av virksomhet
i andre yrker. Tallene i tabell 79 skulle derfor
gi et noenlunde riktig bilde av inntektsutviklingen
i disse gruppene.
Lønnsutviklingen.
Det statistiske grunnlag for en sammenlikning
av lønnsforholdene i forskjellige grupper
er på mange måter lite tilfredsstillende. I tabe1180
er det likevel gitt en oversikt over lønnsutviklingen
for en del grupper av lønnstakere fra
1949 til og med 1953. Ved sammenlikninger
mellom gruppene må en være varsom fordi det
statistiske materialet er ulikeartet. Hovedtendensen
i utviklingen skulle likevel gå fram av
tallene.
Fra 1949 til og med 1951 fikk de fleste gruppene
en lønnsøking på ca. 20 prosent. Økingen
var relativt minst for akademisk utdannet arbeidskraft
i statstjenesten (byråsjefer og sekretærer),
og for arbeidere i privat bygge- og
anleggsvirksomhet. Størst prosentvis lønnsøking
hadde skogsarbeiderne og kvinnene i industrien.
Tabell 80. Gjennomsnittsfortjenesten for en del viktige grupper av lønnsmottakere.
Absolutte tall - kroner
Relative tall
1949 = 100
1949 1951 1952 1953 1951 1952 1 1953
Menn
2 783 Jordbruk, 3 tjenestegutter, 347 driftsåret, 3 1 pr. 679 år 3 773 120 132 136
Jordbruk,dagarb., egen kost,sommer pr. dag
Skogsarbeidere, egen kost, vinter . . pr. dag
Industri, voksne arbeidere . . . . pr. time
18,42 22,15 24,28 25,23 120 132 137
19,63 24,80 26,66 27,77 126 136 141
3,04 3,67 4,09 4,28 121 135 141
Privat bygge- og anleggsvirksomhet, voksne
arbeidere3
pr. time 3,97 4,61 5,18 5,38 116 130 136
Sjøfart, matros i utenriksfart 1 ,4 . . pr. mnd.. 651 766 859 862 118 132 132
Privat landtransport, sjåfører, lagerarbeidere
og liknende
pr. time 2,82 3,37 3,72 3,94 120 132 140
Statstjenestemenn, byråsjef er pr. år 14 120 16 132 18 208 18 900 114 129 134
Statstjenestemenn, sekretær I og II5 pr. år 8 460 9 640 11 285 11 650 114 133 138
Kvinner :
Jordbruk, tjenestejenter, driftsåret . . pr. år
Jordbruk, dagarbeidere, egen kost, sommer
pr. dag
Industri, voksne arbeidere2 pr. time
Statstjenestemenn, telegraf- og telefonassistenter
pr. år
Statstjenestemenn, assistenter I og 115 pr. år
Hushjelp i byer' pr. år
1 678 2 041 2 251 2 334 122 134 139
12,39 15,08 16,40 17,31 122 132 140
1,98 2,49 2,82 2,93 126 142 148
6 180 7 410 8 380 8 615 120 136 139
5 780 6 920 7 830 7 950 120 135 138
1 740 2 100 2 220 2 424 121 128 139
i Til dette kommer kost og losji.
2 Etter oppgaver fra et utvalg av organiserte og uorganiserte bedrifter.
3 Bedrifter i N.A.F.
4 November måned.
5 Statens lønnsregulativ. Gjennomsnitt av lønnsklassenes begynner- og toppsatser, Bruttolønn.